Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefondet beholder Textron, foreløpig

Oljefondet forblir i et amerikanske våpenselskap som deltar i utviklingen av en ny generasjon folkerettsstridige landminer. Det etiske rådet anbefaler uttrekk dersom USA i desember beslutter å utstyre minene med den omstridte "battlefield-override"-funksjonen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Oljefondet forblir i et amerikanske våpenselskap som deltar i utviklingen av en ny generasjon folkerettsstridige landminer. Det etiske rådet anbefaler uttrekk dersom USA i desember beslutter å utstyre minene med den omstridte "battlefield-override"-funksjonen.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Finansdepartementet offentliggjorde torsdag 13. oktober en ny tilrådning fra Petroleumsfondets etiske rådet om investeringen i det amerikanske våpenselskapet Textron strider mot Norges folkerettslige forpliktelser.

Norwatch skrev i slutten av august at de to amerikanske våpenprogrammene "Spider" og "Intelligent Munition System" (IMS) er i ferd med å utvikle en ny generasjon høyteknologiske landminer som, ifølge organisasjonen Human Rights Watch, bryter med Landminekonvensjonen.
De operatørstyrte Spider-minene utvikles slik at de skal kunne overprøves på slagmarken. Ved å aktivere den omstridte ”battlefield-override"-funksjonen endrer minen funksjon og blir til en tradisjonell, folkerettsstridig antipersonellmine som utløses ved berøring. Det er ifølge Human Rights Watch Pentagon og militære eksperter som vil sikre seg at minene utstyres med denne dobbeltfunksjonen.

Ifølge Landminekonvensjonen som Norge har undertegnet er all utvikling, produksjon, lagring og spredning av antipersonellminer forbudt. Selv om minene ennå ikke er satt ut i produksjon, anbefalte det etiske analyseselskapet Ethix derfor sine belgiske storkunder om å trekke seg ut av de amerikanske våpenselskapene som er involvert i utviklingen av disse programmene.

Saken vakte stor oppmerksomhet. To av de tre oljefondselskapene som er involvert i de omstridte våpenprogrammene, General Dynamics og Alliant Techsystems, ble få dager etter avsløringen kastet ut av Oljefondet fordi de produserer komponenter til klasebomber. Finansdepartementet ba det etiske rådet om å vurdere både det tredje selskapet, Textron Inc, hvor Oljefondet har investert 66,9 millioner kroner.

Rådet venter og ser
Svaret til Finansdepartementet kom allerede 20. september, men tilrådningen ble offentliggjort først torsdag ettermiddag. Tilrådningen fra det etiske rådet er på nesten fire sider og er spekket med tekniske detaljer.

Rådet slutter seg til Human Rights Watch analyse av at den såkalte ”override-battlefield-funksjonen” gjør minene folkerettsstridige, men konkluderer likevel ikke med at Textron bør trekkes ut. Det kan derimot bli aktuelt å ekskludere Textron dersom den amerikanske kongressen i desember vedtar at Spider-minene skal utstyres og produseres med den omstridte ”battlefield override”-funksjon.

For rådet avslutter tilrådningen slik:

  • Rådet kommer til å anbefale at selskapet Textron Systems utelukkes fra fondet hvis det blir bestemt at våpensystemene Spider eller IMS skal utstyres med ”battlefield override”-funksjon eller på andre måter skal utstyres slik at de faller innenfor antipersonellmine-definisjonen.

Rådet har lagt til grunn at Spider og IMS har vært utviklet med henblikk på å skulle utløses av en operatør, noe som ikke strider mot landminekonvensjonen. Det springende punktet for rådet er derfor om det bestemmes å modifisere våpensystemene slik at de vil rammes av forbudet mot antipersonellminer.

Først dersom politikerne avgjør at Spider-minene skal utstyres med override-battlefield-funksjonen, blir det dermed ifølge rådet folkerettsstridig å sitte med investeringen i Textron.

Lobbyvirksomhet
Rådet har fått bekreftet fra Human Rights Watch at organisasjonen nå arbeider aktivt med lobbyvirksomhet overfor Kongressen i Washington DC for å forhindre at det amerikanske forsvarsdepartementet vil bestille Spider med ”battlefield override”-funksjon.

Ifølge rådets leder, Gro Nystuen, kan den nye tilrådningen ha en positiv funksjon i prosessen frem mot avgjørelsen i den amerikanske kongressen:

– Uten at det har vært vår hensikt med denne tilrådningen vil Human Rights Watch  på dette grunnlaget ha enda mer å slå i bordet med i sin lobbyvirksomhet, enn dersom vi hadde sagt at selskapet skulle ut. For vi sier klart at dersom man modifiserer våpenssystemene slik at de utløses av ofre og ikke en operatør, så kommer vi til å  vi anbefale uttrekk, sier Nystuen til Norwatch.

Textrons svar
Ifølge Landminekonvensjonen er altså ikke bare produksjon, lagring og spredning av antipersonellminer, men også utvikling av slike miner forbudt. Men det fremgår ikke klart i tilrådningen hva rådet definerer som en folkerettsstridig utvikling av antipersonellminer.

Rådet referer til en representant for Textron Systems som sier at en ”battlefield-override”-funksjon teknisk sett vil være enkel å legge til. Det bekreftes videre at Textron vil produsere systemet i henhold til kundens spesifikasjoner, det vil si amerikanske myndigheter, og at dette eventuelt også vil kunne komme til å omfatte ”battlefield override”-funksjonen.

Textron sier med andre ord at funksjonen er mulig, men det fremgår ikke av rådets tilrådning hvordan Textron vet at dette er mulig.

En common-sense tilnærming til problemet, skulle tilsi at dersom Textron allerede har utprøvd ”battlefield-override”-funksjon på Spider-minen, så strider dette mot landminekonvensjonens forbud mot å utvikle antipersonellminer.

Norwatch har spurt lederen for det etiske rådet, Gro Nystuen, om de har spurt Textron om denne funksjonen er blitt utprøvd og hva slags begrep om utvikling rådet opererer med. Etter litt nøling om hun overhodet skulle svare på spørsmål om en tilrådning som er definitiv, var hun likevel villig til å svare.

Faller utenfor konvensjonen
- Rådet har konkludert at det ikke er grunnlag for å si at minene er utviklet på en slik måte at det faller inn under landminekonvensjonen, sier Nystuen som selv er folkerettsekspert og har arbeidet med landminekonvensjonen i ti år.

- Dere ser ut til å operere med et begrep om utvikling som er knyttet til hensikten med hele våpenprogrammet. Men hvilken vekt skal legges på utprøvingen underveis av en ny mulighet som ikke inngikk i det opprinnelige programmet. Er det ikke sannsynlig at Textron og de andre selskapene må ha prøvd ut ”battlefield-override”-funksjonen allerede, og faller ikke eventuelt denne utprøvingen innenfor begrepet om utvikling av antipersonellminer som rammes av Landminekonvensjonen?


– Vi vet ingenting om hva Textron har prøvd eller ikke prøvd. Og det antar jeg at dere heller ikke vet. Vi kan ikke legge til grunn at de har gjort noe som vi ikke vet om. Ut fra min erfaring med miner, er det enkelt å modifisere Spider-minene, på samme måten som det er mulig med Claymore-minene. Det at noe kan modifiseres, innebærer ikke at det er testet ut. Dette dreier seg ikke om atomvåpen, men er egentlig enkle ting, sier Nystuen.

Som legger til:

– Jeg skjønner at du legger et annet innhold i utvikling enn det vi har gjort, og det er helt greit. Men vi står for den tilrådningen som vi har gjort. Og det er slik vi har tolket landminekonvensjonens forbud mot utvikling.

– I og med at det er nærliggende å tro at Textron må ha prøvd ut ”battelefield-override”-funksjonen, ville det ikke ha vært naturlig at dere spurte Textron om dette direkte?

– Vi har ikke spurt om de har prøvd det ut. Vi syntes ikke at det var et relevant spørsmål å stille. Textron har laget et svært avansert system. Og den avanserte og krevende delen er funksjonen ”man-in-the-loop” som gjør minen operatørstyrt. Det er  neppe  teknisk vanskelig å fjerne denne. Selskapene trenger ikke forske, utvikle og teste noe som helst for å finne ut at minen vil fungere uten denne avanserte funksjonen. Det vet de. Det er rett og slett ikke noe tema for forskning, og derfor mener vi at det ikke rammes av landminekonvensjonen. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at dere tolker det på en annen måte, avslutter Nystuen.

Konklusjonen
Det etiske rådet konkluderer derfor med at dersom det vedtas å produsere Spider-minene med ”battlefield-override”-funksjonen, vil dette innebære en modifisering av de eksisterende våpensystemene og være i strid med landminekonvensjonen.

Om selskapene i mellomtiden har utprøvd og testet muligheten for at denne funksjonen faktisk virker på Spider-minene, mener altså rådet at dette er handlinger som ikke faller inn under Landminekonvensjonens forbud mot utvikling av antipersonellminer.

Det har foreløpig ikke lykkes Norwatch å få en kommentar på denne tolkningen av landminekonvensjonen fra sentrale aktører som Human Rights Watch eller den internasjonale kampanjen mot landminer.


Finansdepartementets omtale av saken.

Tilrådningen fra Petroleumsfondets etiske råd.

Oppdatering:
Motstanden mot Spider-minene og den kontroversielle battlefield-override-funksjonen var så stor i den amerikanske kongressen i desember 2005, at det ikke ble vedtatt å sette minen ut i produksjon - i hvertfall ikke før de kontroversielle aspektene ved override-funksjonen ble klargjort nærmere.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!