Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Misbrukt av norskeid oppdrettsselskap

Et norskeid oppdrettsselskap anklages for å utnytte sørafrikanske fiskere. – Vi ble brukt som alibi for lokal forankring da nordmennene søkte om oppdrettslisens, sier fiskeriselskapet Rowmoor til Norwatch.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Et norskeid oppdrettsselskap anklages for å utnytte sørafrikanske fiskere. – Vi ble brukt som alibi for lokal forankring da nordmennene søkte om oppdrettslisens, sier fiskeriselskapet Rowmoor til Norwatch.
Av Erik Hagen
Norwatch

Les også: Norsk taushet rundt lakseoppdrett

En gruppe svarte fiskere i den sørafrikanske fiskerlandsbyen Gansbaai mener det norskeide oppdrettsselskapet Salmon Salar Sea Farming har gått fram på en svært kritikkverdig måte.

Fiskerne, som er tilknyttet det lokale fiskeriselskapet Rowmoor, sier til Norwatch at de ble dumpet fra nordmennenes oppdrettsplaner etter at Salmon Salar fikk sine nødvendige tillatelser i boks. De mener at selskapet brukte dem for å oppfylle lovverket for svart deltakelse, og at de har blitt brukt bare for å gi inntrykk av at prosjektet var lokalt forankret.

Også Sør-Afrikas finansieringsinstitusjon for svart deltakelse i arbeidslivet, National Empowerment Fund, har gått hardt ut mot Salmon Salar på grunn av eksklusjonen av selskapet.

Ny bransje
Mens de tradisjonelle fiskebestandene har fått seg en alvorlig knekk, og mens kvotene krymper, har mange av fiskerne i Gansbaai blitt tvunget ut i arbeidsløshet eller tjuvfiske. Norwatch besøkte Gansbaai i august, og har møtt flere av fiskerne. Da Salmon Salar kom med planer om å legge et lakseoppdrettsanlegg ute i bukta, håpet mange det ville bety både arbeidsplasser og inntekter til landsbyen.

salmon_salaar_merder_250.jpgAldri tidligere har et oppdrettsanlegg duppet i vannskorpen utenfor kysten av Sør-Afrika. Hvis det norskeide pilotprosjektet blir vellykket, kan det bety at flere selskaper velger å investere i havbruk i landet.

Pilotprosjektet følges derfor med stor interesse både fra selskaper i Norge og fra lokale myndigheter. Kysten skal være ideell for havbruk, med perfekte oppvekstvilkår for kresen norsk-importert lakseyngel. Men foreløpig er det flere hindringer i veien. Det finnes ikke et lovverk som regulerer industrien, og ikke finnes det departementer eller tilsyn med erfaring i havbruk. I tillegg har anlegget blitt lagt i nærheten av tumleplassen til verdens største konsentrasjon av fredet hvithai, noe som har skapt furore blant de lokale dyrevernerne.

Krever lokale partnere
Selv om lovgivningen for havbruk ennå ikke er etablert, finnes det klare regler for utenlandske investeringer i fiskeribransjen generelt i Sør-Afrika. For å hindre at utenlandske investorer slår beina under det lokale fisket, har myndighetene blant annet bestemt at utlendinger som starter fiskeriprosjekter i Sør-Afrika må ha en sørafrikansk partner som hovedeier av prosjektet.

I tillegg må selskapene fylle betingelsene for svart deltakelse. Gjennom storsatsningen på ’Black Economic Empowerment’ håper sørafrikanske myndigheter å styrke situasjonen til den fattige svarte befolkningen. Alle selskaper som etablerer seg i Sør-Afrika er nå forpliktet til å jobbe for at en fjerdedel av eierne er svarte og at svarte gies arbeidsplasser og faglig opplæring. Parlamentet har satt av midler til et nasjonalt fond – National Empowerment Fund (NEF) – for å støtte lovende tiltak.

Men i flere tilfeller har alliansene mellom svarte og hvite, og mellom utlendinger og sørafrikanere, endt i konfliktfylte partnerskap. For Salmon Salar har et slikt vanskelig samarbeid ført til mye negativ presseomtale, blant annet gjennom to store programmer i Sør-Afrikas versjon av ”Brennpunkt” på statskanalen SABC i august i år.

Ekskludert
Ifølge Salmon Salars opprinnelige planer, skulle laksefarmen i Gansbaai både ta hensyn til lokalt eierskap av selskapet og til svarte arbeidsplasser lokalt.

Norwatch har møtt flere av fiskerne som er tilknyttet selskapet Rowmoor. De sier at klarsignalet for å starte prosjektet ble gitt under forutsetning av at det skulle gjennomføres i partnerskap med lokale eiere fra Gansbaai. I lang tid pågikk forhandlinger om finansiering av prosjektet mellom de svarte Rowmoor-tilknyttede fiskerne og norske Salmon Salar.

Rowmoor skaffet til veie 6,7 millioner rand (1 rand = 1 krone) fra National Empowerment Fund for å skyte inn i prosjektet.

Men så skal prosjektet plutselig ha tatt en annen retning.

– Vi ble skjøvet helt på sidelinjen, sier Rowmoors direktør Evan Matthews til Norwatch.

– Først brukte Salmon Salar alle våre politiske kontakter i søknadsfasen. Og så brukte de ”svart deltakelse” som et argument for å få tillatelsen godkjent. Men etter at de fikk tillatelsen har vi ikke hørt et eneste ord fra dem, sier Matthews.

I et brev fra National Empowerment Fund til Salmon Salar, som Norwatch har fått tilgang til, kalles eksklusjonen av Rowmoor som ”uheldig” og finansieringsinstitusjonen hevder det kan føre til konflikter i lokalsamfunnet.

– Uten å gå inn i en rettslig vurdering, mener vi at Rowmoor har en rett til å delta i Salmon-Salar-transaksjonen på moralsk og etisk grunnlag, og vi ber innstendig om at dere revurderer deres holdning, skriver National Empowerment Fund til Salmon Salar.

Krever tillatelsen inndratt
De lokale Gansbaai-fiskerne som Norwatch har møtt er sinte. Av og til har de lest om Salmon Salar i avisen, og de skjønner at lakseprosjektet har framgang.

Selv lenge etter at forhandlingene ble avsluttet, skal lokalpressen ha fortsatt å skrive om prosjektet som om det var et delvis Rowmoor-drevet prosjekt. Men de aner ikke hva slags rolle Rowmoor i dag spiller i prosjektet.

– Salmon Salar har misbrukt oss, sier fiskerne.

Rowmoor-leder Matthews sier til Norwatch at de nå har henvendt seg til miljøvernministeren. Selskapet krever at Salmon Salars tillatelse midlertidig inndraes inntil partene har blitt enige om å på ny komme sammen over forhandlingsbordet.

Avviser kritikken
Salmon Salars hovedeier og daglige leder, Georg Ågotnes, avviser kontant at den svarte marginaliserte befolkningen i Gansbaai har blitt ekskludert fra prosjektet. Ifølge nordmannen er det i dag er ”masser av” svarte deleiere i selskapet.

Dessuten sier han at det aldri har eksistert et partnerskap mellom Rowmoor og Salmon Salar, men at forhandlinger om et samarbeid ble brutt fordi partene ikke ble enige om finansieringen av prosjektet.

– Siden har vi ikke hørt noe mer fra dem. Før nå, sier Ågotnes.


Les også:
24.10.05 Norske lakserømninger i Sør-Afrika
19.09.05 Norsk taushet rundt lakseoppdrett
09.08.05 Norsk laks truer fredet hvithai

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!