Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norsk taushet rundt lakseoppdrett

Lokale myndigheter og miljøvernere i Sør-Afrika anklager norskeid oppdrettsselskap for hemmelighold.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Lokale myndigheter og miljøvernere i Sør-Afrika anklager norskeid oppdrettsselskap for hemmelighold.
Av Erik Hagen
Norwatch

Les også: Norsk laks truer fredet hvithai
sorafrika_hvithai.jpg
I februar i år ble norske lakseyngel satt ut i et oppdrettsanlegg utenfor kysten av Sør-Afrika. Anlegget er det første i landets historie og følges med stor interesse fra sørafrikanske myndigheter, utenlandske selskaper og av media. Det norskeide selskapet Salmon Salar Sea Farming står bak pilotprosjektet, som kan komme til å bane vei for nye selskaper og et nytt oppdrettseventyr.

Men ikke alle er like begeistret over oppdrettsplanene og pilotprosjektet utenfor fiskerlandsbyen Gansbaai. Sør-Afrikas ”Brennpunkt” har allerede laget to kritiske reportasjer om anlegget som er blitt plassert nær verdens største konsentrasjon av fredet hvithai. Norwatch besøkte Gansbaai i august.

De lokale miljømyndighetene og miljøvernerne som Norwatch møtte, er alle bekymret over hemmeligholdet som preger prosjektet. De hevder det norske selskapet er sparsomme med å informere om miljøsidene ved anlegget. Bekymringen er sterk for sjødyr som hai, hval og sel kan rote seg inn i nettene, på jakt etter den velfødde laksen.

Hemmelighold
salmon_salaar_craig_spencer.jpgCraig Spencer som leder havmiljøavdelingen i provinsen, sier til Norwatch at det aldri har vært noen dialog mellom selskapet og lokale miljømyndigheter. Spencer har ansvaret for å overvåke miljøkriminalitet langs kysten av Gansbaai-området. En tid tilbake tok han kontakt med selskapets advokat.

– Jeg ba om å få se en kopi av den midlertidige miljøkonsekvensanalysen og av tillatelsen de hadde fått til å drive anlegget. Men han nektet å gi meg informasjonen, og henviste meg til Miljødepartementet. Han ville heller ikke oppgi hvem i departementet jeg kunne henvende meg til, sier Spencer til Norwatch.

Spencer sier at de andre selskapene langs kysten – blant annet de som avler fram kostbare skjell – er veldig åpne om både tillatelser og forholdet til miljøet. Men Salmon Salar forblir stille. Han har flere ganger forsøkt å få informasjon fra sørafrikanerne som er ansatt av selskapet, men ingen av dem ønsker å fortelle ham noe.

– Vi er ikke imot havbruk, sier Spencer.

– Men det vi ikke skjønner er hvorfor hele prosjektet skal være så hemmelig. At selskapet holder kortene så tett til brystet gjør oss bare bekymret, sier han til Norwatch.

– Utrolig arrogant
Alle miljøvernerne og ekspertene som Norwatch har snakket med ønsker å bistå Salmon Salar dersom hai eller andre dyr setter seg fast i merdene, og alle har bedt om informasjon fra selskapet om hvordan de kan bistå. Men ingen av dem har hittil fått respons.

Wilfred Chivell har arbeidet med beskyttelse av sjødyr i en årrekke. Norwatch møter ham i hans hjem et stykke utenfor landsbyen.

– En dag kom jeg en norsk ansatt i møte på stranda, forteller han.

Kvinnen som Chivell sikter til er fiskeoppdretter med lang erfaring fra havbruk i Norge.

– Jeg introduserte meg for henne, sa at jeg var en miljøverner og at jeg gjerne ville snakke med henne om hva slags nødplaner de hadde i tilfelle dyr roter seg inn i nettene. For jeg vil gjerne hjelpe til i tilfelle noe skjer, sier Chivell til Norwatch.

– Men hun var utrolig arrogant. Hun sa at de kan gjøre hva de vil, at de har alle de nødvendige tillatelsene og at de ikke trenger å snakke med noen, sier Chivell.

Også andre Norwatch snakket med i Gansbaai, har samme erfaring.

Haidusør
I Gansbaai ligger kontoret til den sveitiske marinbiologen Michael Scholl. Han er tilknyttet Universitetet i Cape Town gjennom et prosjekt som kartlegger bestanden av hvithai i området. Scholl er særlig bekymret for kombinasjonen av manglende uavhengig overvåkning av oppdrettsanlegget, manglende nødplaner dersom dyr skulle sette seg fast i nettene, og manglende vilje hos de ansatte til å redde dyrene som måtte sette seg fast. Ifølge Scholl skal en av de ansatte i selskapet tidligere ha utlyst en dusør på 100.000 kroner til den som skaffer ham en død hvithai.

– Det sier seg selv at denne typen folk ikke vil forsøke å redde fredete haier som vikler seg inn i nettene, sier han til Norwatch.

Derfor har han med jevne mellomrom selv reist ut for å inspisere nettene, som ligger et par kilometer ute i havgapet. På noen av turene hevder han å ha blitt truet av Salmon Salars lokalt ansatte.

Også Scholl har bedt om informasjon fra flere av de som jobber for selskapet, inkludert den norske fiskeoppdretteren. Men de skal ha nektet å bistå, og henvist ham til kommunen. Og han forteller at ingen i kommunen er i stand til å hjelpe.

Politianmeldt
Norwatch har fått erfare at det de siste månedene har kommet til store uenigheter mellom den sveitiske marinbiologen og den norske lakseoppdretteren, særlig etter at dokumentarprogrammer på sørafrikansk fjernsyn i august la ut om konfliktene knyttet til prosjektet.

Nå har Scholl samlet kritisk materiale om oppdrettsanlegget på sine hjemmesider.

Ifølge selskapet skal Scholl ved en anledning ha gjort fysisk skade på nettene. Salmon Salar har derfor gått til politianmeldelse av sveitseren. Scholl, på sin side, mener anklagene er grunnløse, og sier han har videobevis fra sørafrikansk fjernsyn som bekrefter det. Nå sier han til Norwatch at han vurderer injuriesak.

salmon_salaar_agotnes.jpgFølger lovverket
Salmon Salars daglige leder og hovedeier, Georg Ågotnes, avviser kritikken om hemmelighold. Han mener at selskapet gir mer enn tilstrekkelig informasjon til alle som ønsker det. Norwatch møtte Ågotnes i Sør-Afrika.

– Hvordan samarbeider Salmon Salar i dag med de lokale ressursene for miljø- og dyrevern i Gansbaai?

– Vi følger de forpliktelsene som Fiskeridepartementet legger på oss. Og miljøvern? Vi forurenser ikke i det hele tatt. Vi har jo møter hele tiden med myndighetene.

– Så dere er åpne for å samarbeide med lokale miljøvernere?

–Vi har ikke sagt at vi avviser dem. Vi følger det som står i kontrakten med Fiskeridepartementet, vi følger den slavisk. Dersom de [lokale miljøvernerne, red.anm.] ønsker informasjon kan de bare komme å snakke med oss. De kan gå og snakke med fiskeoppdretteren. De vet godt hvem hun er, sier Ågotnes til Norwatch.

Han understreker at selskapet følger både sørafrikansk og norsk lovverk, og er åpne for å diskutere alle slags bekymringer fra miljøvernere.

Når Norwatch konfronterer Ågotnes med at den norske fiskeoppdretteren ikke bistår med informasjon, sier Ågotnes at vedkommende ikke har jobbet lenge nok i selskapet.

Han forklarer at hun derfor heller ikke kunnskap om den midlertidige miljøkonsekvensanalysen som la premissene for prosjektet. For å få tak i dokumentasjon, må man henvende seg til selskapets advokat, sier Ågotnes.

Når Norwatch gjør oppmerksom på at heller ikke advokaten bistår folk med informasjon, sier han at han ikke kjenner til disse episodene. Han gjentar at de ansatte har vært så kort tid i selskapet at de ikke har noen svar å komme med uansett.

– Forteller ikke alt
– Man må jo begynne å lure. Disse folkene har jo nummeret mitt og vet hvor jeg bor, så det er jo bare å komme til meg å spørre hvis det er noe, sier Ågotnes til Norwatch om miljøvernernes anklager.

– Dessuten er jo dette et pilotprosjekt. Vi går jo ikke ut og forteller om alle ting. Det må jo både de og du forstå. Skjønner du?

Fakta
-Salmon Salar Sea Farming (Pty) Ltd. er et Sør-Afrika-registrert selskap, etablert i 1991.
-Selskapet er det første som anlegger et oppdrettsanlegg utenfor kysten av Sør-Afrika. Den første yngelen ble satt ut i februar i år.
-Skal selge laks til det sørafrikanske markedet.
-Hovedeier er nordmannen Georg Ågotnes.
-Anlegget er plassert i Gansbaai, nær verdens største konsentrasjon av hvithai. Dette har vekket bekymring blant miljømyndigheter og miljøvernere. Disse bekymringene ble viet stor plass i to episoder av rikskanalen SABCs dokumentarserie ”Special Assignment” i august.
-Lokale miljøyndigheter og miljøvernere krever økt åpenhet fra selskapet. De har lenge krevd å få vite hva selskapet gjør for å ikke komme i konflikt med hai, sel, hval og andre dyrearter i Gansbaai-bukta.


Les også:
24.10.05 Norske lakserømninger i Sør-Afrika
03.10.05 Misbrukt av norskeid oppdrettsselskap
09.08.05 Norsk laks truer fredet hvithai
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -