Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Landmineselskap snart ute?

Finansdeparte-mentet har ikke hastverk med å finne ut om Norge bryter Folkeretten gjennom investeringen i Oljefondselskapet Textron. SVs Øystein Djupedal tror likevel at selskapet snart er ute, og sier at en ny regjering vil vurdere om det etiske rådet har behov for mer ressurser.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Finansdeparte-mentet har ikke hastverk med å finne ut om Norge bryter Folkeretten gjennom investeringen i Oljefondselskapet Textron. SVs Øystein Djupedal tror likevel at selskapet snart er ute, og sier at en ny regjering vil vurdere om det etiske rådet har behov for mer ressurser.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Norwatch skrev i slutten av august at tre oljefondselskap deltar i utviklingen av en ny generasjon folkerettsstridige landminer. De to amerikanske våpenprogrammene ”Spider” og ”Intelligent Munition Systems”, er i ferd med å utvikle en ny generasjon høyteknologiske landminer som, ifølge organisasjonen Human Rights Watch, bryter med Landminekonvensjonen.

To av de tre oljefondselskapene som er involvert i de omstridte våpenprogrammene, General Dynamics og Alliant Techsystems, ble få dager etter avsløringen kastet ut av Oljefondet fordi de produserer komponenter til klasebomber.

Det tredje selskapet, Textron Inc, hvor Oljefondet har investert 66,9 millioner kroner, har Finansdepartementet bedt det etiske rådet om å vurdere. Til NRK har Finansminister Per-Kristian Foss sagt at det kan ta fra to til tre måneder før det etiske rådet har ferdigbehandlet selskapet.

Norwatch har spurt Finansdepartementet om hvorfor de ikke igangsetter en hasteprosedyre i en sak som ikke gjelder utelukkende etikk, men mulig brudd på Norges folkerettslige forpliktelser. Finansdepartementet sa de hadde fått et lignende spørsmål fra Stortingsgruppen i SV, og at de ville komme tilbake med et svar senere.

Etter nesten to uker har departementets svar til SV kommet, og svaret er at det etiske rådet arbeider med saken. Finansdepartementet gir ikke rådet noen særskilte føringer, som for eksempel at behandlingen av selskapet skal gis prioritet.

Mer ressurser
Øystein Djupedal i SV hadde så vidt mottatt brevet fra Finansdepartementet da Norwatch ringte ham for en kommentar:

– Jeg har tidligere vært overrasket over den mangelfulle fremdriften som det har vært i disse sakene. Like etter Norwatch landmineavsløringer forsvant åtte selskaper ut. Det var veldig bra, og et godt svar. Jeg regner nå med at det bare er tidsspørsmål før også det tredje selskapet går ut, sier Djupedal.

SVs nestleder og finanspolitiske talsmann sier at han har respekt for de prosedyrene som det etiske rådet følger. Men han legger til at den nye regjeringen vil se på ressurssituasjonen i rådet:

– Det er mulig at rådet har bruk for mer sekretariatskapasitet for å få frem resultatene fortere. Det er et spørsmål som den nye regjeringen vil se nærmere på, sier Djupedal

– Kunne ikke Finansdepartementet satt i gang en hasteprosedyre i dette tilfellet hvor er snakk om mulig brudd på Norges folkerettslige forpliktelser?

– Jo. Det kunne man. Men jeg er overbevist om at behandlingen i etikkrådet vil skje så fort som det praktisk lar seg gjøre uten at Finansdepartementet eksplisitt sier at det skal prioriteres, sier Djupedal.

For Djupedal er positivt overrasket over erfaringene med det etiske rådet:

– Det første uttrekket av Kerr-McGee viser at rådets medlemmer er lydhøre og følger med i offentlig debatt. Rådet har nå helt sikkert umiddelbart satt i gang en prosedyre for å vurdere å få Textron ut av fondet. For etter det siste uttrekket av åtte selskap, har jeg stor tillit til rådet og mer beroliget enn det jeg tidligere har vært, avslutter Djupedal.

Prioriterer våpen
Finansdepartementet skriver i sitt svar til SV at rådet har prioritert arbeidet med ulike våpen, og at arbeidet med antipersonellminer er særlig viktig fordi slike investeringer anses som et brudd på Norges forpliktelser i henhold til Landminekonvensjonen.

Departementet skriver også at det er kjent med at rådet har vært klar over våpenprogrammene ”Spider” og ”Intelligent Munition Systems”, og at rådet arbeider med å avklare om minene som vil bli utviklet som ledd i dette programmet, vil være i strid med de etiske retningslinjene. 

Finansdepartementet har i tillegg i brev av 31. august bedt rådet om en vurdering av om det å være investert i selskaper som produserer disse minesystemene, vil bryte Norges forpliktelser etter konvensjonen om antipersonellminer.

Norwatch har på sin side ikke fått svar fra Finans på sitt gjentatte spørsmål om det etiske rådet store nok ressurser til å behandle alle sakene som kommer inn, og med den kjapphet som kreves i spørsmål som gjelder eventuelle brudd på Norges internasjonale forpliktelser.


Finansdepartementets brev til SVs Stortingsgruppe


Tidligere artikler om saken:
30.08.05: Ny landmineskandale i Oljefondet
31.08.05: Slik fungerer de nye landminene
01.09.05: Folkehjelpen på kollisjonskurs
02.09.05: Klasebomber ute av Oljefondet

Human Rights Watch sider om de nye landminene


FAKTA
Human Rights Watch la 3. august i år frem en analyse av en ny generasjon høyteknologiske landminer som utvikles i fem ulike amerikanske våpenprogrammer: Matrix, Spider, Intelligent Munition Systems, Volcano Antivehicle Mines og Claymore. Konklusjonen til HRW er at de to våpenprogrammene «Spider» og «Intelligent Munition Systems» (IMS) innebærer utvikling og produksjon av landminer som klart strider mot Landminekonvensjonen.
Begge programmene utvikler en landmine som i utgangspunktet skal være operatørstyrt, og som dermed kan sammenlignes med et våpen på en militær slagmark som ikke primært rammer sivilbefolkningen. Men den inneholder en mekanisme - the battlefield override feature - som gjør at hele minen kan skifte karakter og omgjøres til en antipersonellmine som utløses ved berøring. Denne mekanismen skal ha blitt lagt inn for å tilfredsstille militære behov på slagmarken. De nye minetypene har en dobbel virkemåte og kan i praksis like godt fungere som tradisjonelle antipersonellminer. Derfor bryter de ifølge Human Rights Watch med Landminekonvensjonen.
Hvorvidt det skal startes en masseproduksjon av de nye landminene i Spider-programmet, vil bli avgjort mot slutten av året.
Det svenske etikkanalytikerne Ethix anbefalte nylig belgiske fondsforvaltere om å selge seg ut av de tre kjente amerikanske våpenselskapene som er involvert i de to våpenprogrammene. Belgia har vedtatt en lov som forbyr investeringer i selskap som er involvert i landminer.
Ifølge Ottawa-konvensjonen som Norge har undertegnet, er utvikling, produksjon, lagring og spredning av landminer forbudt.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!