Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Utnytter urfolk i TV3-reality

TV3s nye realitysatsning ”En annen verden” er laget på bekostning av fattigfolk, frykter en namibisk ranch-eier.
– Vi driver ikke u-hjelp sier Rubicons Lasse Hallberg.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
TV3s nye realitysatsning ”En annen verden” er laget på bekostning av fattigfolk, frykter en namibisk ranch-eier.
– Vi driver ikke u-hjelp sier Rubicons Lasse Hallberg.

Av Erik Hagen
Norwatch

Denne høsten lanserer TV3 sitt nye eksotiske reality-prosjekt ”En annen verden”. I serien, som er produsert av Rubicon, utfordres norske familier til å ”leve sammen med ulike stammer og nomadesamfunn i Afrika, Asia og Sør-Amerika”. I ti dager deltar nordmennene i lokalbefolkningens dagligliv, langt unna nærmeste stikkontakt, dusjkabinett og Rimi-butikk.

Den første episoden ble sendt søndag kveld. Da flyttet en norsk barnefamilie inn i landsbyen til en gruppe halvnomadiske ovahimba-folk i nord-Namibia. Underholdningsprogrammet viste hvordan nordmenn takler å spise, sove og gjøre sitt fornødne på lokalt vis.

Norwatch har vært i kontakt med en namibisk ranch-eier som sitter på førstehåndserfaring med det norske produksjonsselskapet. Hun forteller at Rubicon avslo et tilbud om å gjøre innspillinger i et område der vertsfamiliene skulle ha kontant betaling, ettersom de ikke hadde budsjettert for såkalte ’filmavgifter’.

Selskapet valgte i stedet å legge innspillingen til et område av Namibia som ikke krevde avgifter.

Rubicon hevder overfor Norwatch at området ligger utenfor rekkevidden til landets pengeøkonomi. Flere eksperter som Norwatch har snakket med betviler dette, og mener at et pengehonorar ikke ville vært en urimelig kompensasjon for to ukers arbeid.

– Vi driver ikke u-hjelp gjennom programmet, sier Rubicons produksjonsansvarlig Lasse Hallberg.

Landsbyen er kompensert med noen pledd, en vanntank, taustykker og et par kjeler.

Ba om tilbud
Tidligere i år tok Rubicons namibiske partner kontakt med ranch-eier Estelle Oosthuysen ved Tsumkwe Lodge. Rubicon var på utkikk etter et sted å produsere sin nye TV-serie. Innspillingen skulle finne sted i midten av juni.

– Jeg ble fortalt at en norsk familie skulle leve og bo sammen med san-folket i en ti dagers tid, sier Oosthuysen til Norwatch.

I tillegg trengte selskapet et sted å losjere hele kamerateamet. Rubicons partner ba derfor om prisene på overnatting og måltider ved Oosthuysens ranch. I prisoverslaget som Oosthuysen sendte tilbake, inkluderte hun også en filmavgift. Pengene skulle gå til familiene som var ment å delta i innspillingen. San-folket er vant til å få både turister og kamerafolk på besøk. Alle som kommer til landsbyen – og særlig kamerateam – forventes av san-samfunnet å betale en avgift i kontanter. Summen avgjøres i samarbeid mellom rancheieren og san-folket. Én del av avgiften går til san-landsbyen, mens en annen del går til familiene som deltar i eventuelle innspillinger. En siste del går i kommisjon til ranch-eieren.

Men en filmavgift kom ikke på tale. Rubicons kontakt forklarte ranch-eieren at det norske teamet ikke var i stand til å betale san-familiene en kontantsum.

– Uten budsjett
– De skandinaviske produsentene budsjetterte ikke for filmavgifter, står det i en e-post som Norwatch har fått tilgang til. E-posten er sendt fra Rubicons agent i Namibia til ranch-eier Oosthuysen. Agenten understreket likevel at selskapet kunne strekke seg til å gi en donasjon til samfunnet, til en total pris på 1500 euro.

Donasjonen skulle bestå av ulike innkjøpte gjenstander, som utstyr til skolen eller andre ting samfunnet trengte. Forslaget betydde at den namibiske san-familien som skulle være vertskap for nordmennene i ti dager, ikke ville få et særskilt honorar for bryderiet -utover gavene som var lovet landsbyen.

På den annen side skal selskapet ikke ha hatt noe imot å betale dyrt for både overnatting og måltider for delegasjonen.

– Og slik fungerer det bare ikke. Selv om san-folket er veldig fattig, er de folk som vil ha de samme tingene som alle andre. Selv om dette er Afrika, og selv om dette er et utviklingsland, forventer folk kontant betaling for å ha sitt ansikt på TV-skjermen i en uke, sier Oosthuysen.

– Disse menneskene er veldig fattige, og på grunn av alle forandringene som har funnet sted er det ikke mulig for dem å overleve på gamlemåten, uten kontanter. Så nå er de avhengige av å kjøpe mat. Kanskje ikke selskapet skjønte at disse folka lever dårlig. De lider, de er sultne, sier Oosthuysen om san-folket.

Etter et par runder med korrespondanse, meddelte Rubicons kontakt at selskapet ikke ønsket å spille inn serien hos san-folket i området. I stedet flyttet de innspillingen til ovahimba-folket i Kaokaland lenger nord i Namibia, fordi det ”samsvarer bedre med forventingene” til Rubicon.

Innspillingen ble til slutt lagt til en liten landsby på tjue ovahimbaer, mot grensen til Angola.

– Ikke u-hjelp
– Vi tilbyr en erstatning for alle samfunnene som er med, og det inkluderer selvfølgelig alle avgifter. Det handler om at lokalbefolkningen skal få en erstatning som de er fornøyd med. Vi har aldri fått noen tilbakemeldinger om at det skulle vært noe misnøye, sier Lasse Hallberg, ansvarlig for produksjonen av ”En annen verden” til Norwatch.

Rubicon-produsenten understreker at ovahimba-folket som ble filmet ikke tar del i den namibiske pengeøkonomien. Han forteller at de lever av sin buskap, og at buskapen ikke en gang selges på markedet. Det er spesielt ved større begivenheter at de slakter noen dyr, ellers lever de stort sett av maisgrøt.

– Var det den høye avgiften hos san-folket som var årsaken til at man valgte å legge innspillingen til ovahimbaene?


– Nei, san-folket var bare en backup-plan i Namibia. Ovahimbaene – som var den opprinnelige planen – er ikke kommersialisert på samme måte, og mer det vi lette etter.

Lasse Hallberg forteller at siden ovahimbaene ikke benytter penger, gav selskapet kun gaver som de trengte og som allerede ”finnes naturlig i landsbyen”. Gavene bestod av tepper til hele landsbyen, en stor vanntank, og skinntau til eselvognene. I tillegg skal vertsfamilien ha fått ekstra gaver i form av store kjeler.

Han forteller at dersom kompensasjonen i ett område er for høy, så har de måttet se etter andre muligheter.

– Vi driver jo ikke u-hjelp gjennom programmet, sier han.

– Vi har hatt en forsiktig fremgangsmåte så vi ikke går inn og ødelegger, understreker Hallberg.

Tar del i pengeøkonomien
Men Rubicons argument om at ovahimbaene er isolert fra Nambias øvrige økonomi imøtegåes av flere eksperter som Norwatch har vært i kontakt med.

– Å hevde at ovahimba-folket ikke er en del av Namibias pengesystem er fullstendig nonsens, sier Willem Odendaal til Norwatch. Odendaal arbeider i den namibiske organisasjonen Legal Assistance Center, som har drevet rettslig beskyttelse av ovahimbaene i en årrekke.

Han understreker at nomadesamfunnets deltakelse i pengeøkonomien har gått spesielt raskt de seneste årene, og at det er feil å forutsette at disse menneskene ikke ønsker penger.

Les også:
12.09.05: Setter spørsmål ved reality-slakt
13.09.05: Innrømmer gratis-slakt

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -