På parti med miljøet?
pdf Hele rapporten "På parti med miljøet?" (2/2005)
Rapporten ser nærmere på partienes forslag til bevilgninger til et bredt spekter av miljøformål i Statsbudsjettet, justert for deres bevilgningsforslag til videre vegutbygginger. Undersøkelsen er sammenlignbar med tilsvarende rapport fra 2001.
SV leder fortsatt…
SV kommer best ut av vår undersøkelse. Men partiet viser lavere vilje til å prioritere miljøhensyn i statsbudsjettet i denne perioden enn før. For budsjettårene 2002-2005 foreslo SV i gjennomsnitt en økning på 14 prosent i miljøbevilgningene – og så lite som 8 prosent økning i det siste budsjettet, mot gjennomsnittlige økningsforslag på 18 prosent i perioden 1998-2001 (Tabell 1).
De rødgrønne er grønnest - men Ap og Sp bytter plass
Ap holder stø kurs, med i snitt 2 prosent økning til miljøformål i denne perioden, som i forrige. Siden de andre partiene er blitt dårligere, gjør det at Ap rykker opp til andre plass i rangeringen, mot femte plass i tilsvarende undersøkelse fra forrige Stortingsperiode. Sammenligner vi med regjeringspartienes miljøinnsats i forrige Stortingsperiode får vi flere interessante funn: Venstre og KrFs bevilgningsforslag innebærer at deres miljøprofil har blitt svekket i denne perioden, mens Høyres miljøprofil er tilsvarende styrket. Sp kommer dårligere ut enn i forrige periode, og rykker ned på tredje plass i rangeringen (tabell 1). Dette tyder på at KrF og Venstre i begge periodene har bidratt til å ansvarliggjøre sine regjeringspartnere i forhold til miljøtiltak, selv om regjeringssamarbeidet med Høyre også har kostet. Selv om Sp kommet noe bedre ut enn de to andre mellompartiene i denne perioden, har deres vilje til å bevilge penger til miljøtiltak gått tilbake i fireårsperioden.
Frp like ille som før
Frp er partiet som nesten alltid foreslår mindre miljøbevilgninger enn de andre partiene. Partiet bryr seg ikke om global oppvarming, og mener at FNs klimaforskere ikke er troverdige. Frp foreslo i gjennomsnitt en reduksjon på 23 prosent i miljøsaker, det samme som i perioden før.
Avstand mellom fagre ord om miljøinnsats og faktiske bevilgninger
Ut fra partiprogrammene virker det som om alle partiene (unntatt Frp) er villige til å gjøre en vesentlig innsats for å løse miljøproblemene. Det blir vist til global oppvarming, nedhogging av regnskog og store reduksjoner i det biologiske mangfoldet. Det blir understreket at det er meget viktig å verne natur og miljø. Men i budsjettinnstillingene kommer dette miljøengasjementet lite til syne. I 2003 foreslo alle partiene unntatt SV reduksjon i bevilgningene til miljøsaker. Bevilgninger til flere enkeltsaker har opphørt, og avgifter har blitt fjernet i Stortingsperioden. Som eksempel kan nevnes passasjeravgiften på flyreiser.
Positive unntak
Det finnes unntak fra denne negative trenden. Nye miljøtiltak er tilskudd til kollektivtransport, skatt og avgift på utvinning av petroleum, avgift på hydrofluorkarbon og perfluorkarbon, og klimatiltak i Østersjøområdet.
Tabell 1: Rangering av stortingspartiene, etter bevilgningsforslag til miljøsaker over statsbudsjettene for årene 2002-2005 målt i forhold til faktisk bevilgning over statsbudsjettet til de samme sakene foregående år (prosent endring).
Rangering | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | Gjennomsnitt |
1. (1) SV | + 9 | + 17 | + 20 | + 8 | + 14 % (+ 18 %) |
2. (5) Ap | 0 | - 1 | + 7 | + 1 | + 2 % (+ 2 %) |
3. (2) Sp | 0 | - 1 | + 6 | - 1 | + 1 % ( * ) |
4. (2) KrF | - 3 | - 1 | 7 | - 1 | 0 % ( * ) |
4. (2) V | - 3 | - 1 | 7 | - 1 | 0 % ( * ) |
4. (6) H | - 3 | - 1 | 7 | - 1 | 0 % (- 3 %) |
7. (7) Frp | - 23 | - 24 | - 16 | - 28 | - 23 % (- 23 %) |
* KrF, V og Sp la ikke fram prinsipale forslag i 2001, og inngikk budsjettforlik med Ap. Siden de imidlertid kom bedre ut enn Ap i alle de tre første årene av perioden (i gjennomsnitt + 6 % mot Aps + 4 %) fikk de plasseringen foran Ap i rangeringen.
pdf Hele rapporten "På parti med miljøet?" (2/2005) pdf

Bli med på tidenes klimadugnad!
Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.
Bli med!Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!