Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tvilsomme tall bak Yara-pris

Gjødselgiganten Yara gir prisen for grønn revolusjon i Afrika til Etiopias omstridte statsminister, Meles Zenawi, på bakgrunn av tall hentet fra et forskningsinstitutt kontrollert av den etiopiske statsministeren selv, og ikke fra internasjonale organer som FAO eller Verdensbanken.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Gjødselgiganten Yara gir prisen for grønn revolusjon i Afrika til Etiopias omstridte statsminister, Meles Zenawi, på bakgrunn av tall hentet fra et forskningsinstitutt kontrollert av den etiopiske statsministeren selv, og ikke fra internasjonale organer som FAO eller Verdensbanken.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Den første Yara-prisen for grønn revolusjon i Afrika har møtt en kritikkstorm fra menneskerettighetsorganisasjoner og fra etiopiske eksilmiljøer. Yara sier de ønsker å rette fokus mot positive tiltak i jordbruket i Etiopia, men har gjort dette ved å hedre den svært omstridte statsministeren i Etiopia, Meles Zenawi, kjent for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Lørdag 3. september kommer Zenavi til Oslo for å motta prisen og en sjekk på rundt en million kroner.

Men om Yara har gjort et omstridt politisk valg, så er tallene for den positive jordbruksutviklingen i Etiopia som trekkes frem i prisbegrunnelsen, også høyst tvilsomme. På Yaras hjemmeside og i pressemeldingen om hvorfor Zenawi får Yara-prisen, står det blant annet at landbruksproduksjonen i løpet av de siste tre årene i Etiopia har økt med 8 prosent årlig. Videre at Etiopia i løpet av de siste ti årene har mer enn doblet sin matvareproduksjon; fra 6,3 millioner tonn i 1993 til 14,3 millioner tonn i 2004.

Norwatch har i lengre tid forsøkt å finne ut hvor disse eksepsjonelt positive tallene for jordbruksutviklingen i Etiopia kommer fra. Nå viser det seg at tallene ikke stammer fra den største autoriteten på området, Verdens matvareorganisasjon FAO, med derimot fra et regjeringskontrollert forskningsinstitutt i Addis Abeba, EARO – Ethiopian Agricultural Research Organization, et forskningsinstitutt som er direkte kontrollert av Zenawis egen regjering.

Prisvinnerens eget forskningsinstitutt har med andre ord gitt dataene som inngår i begrunnelsen for valg av prisvinner. I tillegg tegner Yara-tallene er rosenrød utvikling som ikke gjenfinnes i FAOs eget tallmateriale.

Ingen jordbruksrevolusjon

Verdens matvareorganisasjon, FAO, opererer nemlig med helt andre tall enn de som kommer frem i Yaras pressemelding. Norwatch har fått oversendt en Etiopia-statistikk fra FAOs Afrika-kontor i Ghana som tyder på at det ikke har skjedd en jordbruksrevolusjon i Etiopia under Zenawi.

De siste årene (2002-2004) har produksjonen av viktige matvarer som korn, grønnsaker, frukt, bønner og belgfrukter i gjennomsnitt økt med en til halvannen prosent i året, fremgår det av FAOs egne beregninger.  Det er langt under veksten i befolkningen som er på rundt 2,36 prosent. Og langt unna Yara’s påstand om en årlig vekst på åtte prosent.

De eneste jordbruksproduktene som har sett en stor vekst, er sukkerkanne (+ 4,9 prosent) og eksportrettede produkter som bomull (+ 20 prosent) og sesamfrø som brukes til oljeproduksjon (+ 25,7 prosent). Men volumet av bomull og sesam er lite, og slår ikke i større grad ut på statistikken som helhet.

Hva gjelder kjøtt, melk og egg har produksjonen i Etiopia de siste tre årene gått ned i gjennomsnitt med mellom to og tre prosent i året.

Større befolkningsvekst
Norwatch’ analyse av tall fra FAOs statistikkbase FAOSTAT viser at dersom man tar produksjonsvolumet for viktige matvarer som korn, sukker, grønnsaker, rot- og belgfrukter under ett de siste tre årene, var det en nedgang på et par prosent i 2002, og på nesten en prosent i 2003, mens det var en økning på litt over fire prosent i 2004. Omtrent den samme utviklingen finner man dersom man i beregningen trekker inn alle jordbruksprodukter under ett (-1,98 %, - 0,58 % og + 4,28 prosent).

Det fremgår imidlertid en økning av jordbruksproduksjonen fra 1993 til 2004 på rundt 60 prosent. Tallene viser med andre ord en sterkt vekst, selv om veksten ikke representerer ”mer enn en dobling  av matvareproduksjon” slik Yara hevder. Nå var imidlertid jordbruksproduksjonen i årene 1993-95 spesielt lav i Etiopia som nettopp hadde kommet ut av krigen med Eritrea (som fikk selvstendighet i 1993).

Tar man utgangspunkt i året 1996 da jordbruksproduksjonen hadde kommet opp på et mer normalt nivå, viser utviklingen en helt annen kurve. For siden 1996 har det ikke skjedd en stor utvikling i matvareproduksjonen i Etiopia. Volumøkningen er totalt på knappe 15 prosent, det vil si knapt 1,9 prosent i gjennomsnitt hvert år – igjen langt under befolkningsveksten.

Nå eksisterer det ulike statistikker og ulik vekting av komponentene som ligger til grunn for statistikkene. Ifølge Yaras eget bakgrunnsmateriale for prisutdelingen, som Norwatch har fått oversendt, opererer Verdensbanken med en nedgang i jordbruksproduksjonen i Etiopia på 2,3 prosent i 2002 og på hele 12,6 prosent i 2003. Yara besitter med andre ord selv materiale som står i skarp kontrast til tallene i prisbegrunnelsen.

Selv om FAOs database FAOSTAT er en autoritet på området, så har også FAO en mengde ulike rapporter tilgjengelig - noe som gjør det mulig å operere med ulike tall for utviklingen (ulikt tidsperiode, med eller uten eksportprodukter osv). Men ingen database eller rapport hos FAO som Norwatch har sett, kommer det frem tall som kan ligne på den rosenrøde utviklingen som Yara beskriver i sin prisbegrunnelse. Tvert imot.

Regjeringskontrollert institutt
Nettopp fordi tallene spriker så sterkt, ville Norwatch finne ut hvor og hvordan Yara har kommet frem til sine tall. I det første svaret fra Yaras konserndirektør for kommunikasjon, Arne Cartridge, virket det som om kildene var sentrale internasjonale organer:

- Når det gjelder kilder er det benyttet en serie ulike kilder som ledd i diskusjonen. Dette kombinert med personlige intervjuer og oppbygd kunnskap blant de fire faglige representantene i priskomiteen dannet grunnlaget for beslutningen. Primærkildene er Verdensbanken, UNDP (Human Development Report 2004), FAO (bl.a. The State of Food and Agriculture 2003 -04 og Earthtrends). I tillegg kommer materiale innsamlet av Millennium-prosjektet samt materiale oversendt av fra de som nominerte de ulike kandidatene.

Etter ytterligere en uke med mange kontakter og hvor Norwatch påpekte overfor Yara at tallene ikke kan gjenfinnes hos FAO, kom det frem at dataene i prisbegrunnelsen ikke stammer fra disse internasjonale institusjonene, men fra et etiopisk organ som heter EARO:

- Når det gjelder din konkrete forespørsel vedr. økningen i matvareproduksjon så stammer disse dataene fra Ethiopian Agricultural Research Organization, EARO, skriver Cartridge i en e-post til Norwatch.

EARO viser seg å være en forskningsinstitutt som er kontrollert av regjeringen i Etiopia. På instituttets hjemmesider står det at det ble opprettet gjennom et dekret i juni 1997, og ligger direkte inn under jordbruksdepartementet.

De imponerende tallene om veksten i matvareproduksjonen kommer med andre ord ikke fra den største autoriteten på området, Verdens matvareorganisasjon – FAO. De kommer heller ikke fra Verdensbanken eller FNs utviklingsprogram, UNDP, men fra et etiopisk forskningsinstitutt kontrollert av regjeringen til den samme personen som får prisen for sitt usedvanlige bidrag til å bekjempe sult i landet.

Helheten

Da Norwatch publiserte denne artikkelen har vi ennå ikke fått svar fra konserndirektør for kommunikasjon i Yara, Arne Cartridge, på spørsmålet om hvorfor Yara i begrunnelsen for pristildelingen valgt å bruke tallene fra EARO som er direkte underlagt Zenawis egen regjering - og ikke tall fra FAO eller Verdensbanken. Og heller ikke på spørsmålet om det å bruke tall hentet fra et institutt som ligger under prisvinnerens egen regjering ikke rammes av en åpenbar inhabilitetsproblematikk.

Ved tidligere kontakter understreket imidlertid Cartridge at jordbruksutviklingen i tall ikke var hovedårsak til at Zenawi tildeles prisen.

– Tallmaterialet er ikke hovedårsaken til valg av prisvinner. Mens statistikk/data spiller en viktig rolle som underlag for beslutningen, er det viktig å ikke gå seg bort i tall. ”Yara Prize for a Green Revolution in Africa” rette søkelyset på en helhetlig tilnærming og de initiativ og programmer som er igangsatt. Det Yara Foundation ønsker i år, er å få en debatt om hva som skal til for å øke matvaresikkerheten i Etiopia og på sikt få bukt med den sult og fattigdom som landet er utsatt for, sier Arne Cartridge til Norwatch.

Cartridge sier at Zenawi får prisen fordi Etiopia har satt bekjempelsen av fattigdom og sult høyt på den politiske dagsorden.

– Etiopia har kommet langt sammenlignet med naboland som Somalia, Eritrea og Sudan. Og styret vurderte det slik at Etiopia fortjente oppmerksomhet rundt de tingene de har fått til. Men det hele har kommet svært skjevt ut, med utelukkende fokus på negative politiske aspekter i Etiopia. Vi må ikke glemme at Etiopia for bare 14 år siden var et føydalsamfunn, og at demokratiseringsprosessen tar tid, sier Cartridge.

Tilløp til selvkritikk?

– Dersom Yara ville fremheve det som gjøres av positive tiltak i Etiopia, kunne dere da ikke ha valgt en uavhengig institusjon eller en jordbruksekspert som hadde bidratt spesielt mye? Hvorfor velge en fremgangsmåte som gir stor politisk gevinst til en så kontroversiell statsleder?

– Det har vært en lang og vanskelig diskusjon. Styret ville i år vektlegge de politiske aspektene ved kampen mot sult og fattigdom. I år har man villet vektlegge betydningen av at landene selv tar politiske grep for å bekjempe fattigdommen og sulten. Kanskje neste gang vil man vektlegge annerledes, sier Cartridge.

– Men har Yara ingenting å kritisere seg selv for i forbindelse med denne prisen?


– Vi visste at valg av prisvinner var kontroversielt. Vi må for det første ta imot kritikk i forhold til valget av en prisvinner i år, og den må vi bare ta. For det andre må vi vurdere om vi har gjort en for dårlig jobb i forhold til de valg vi har tatt og vår måte å kommunisere dette på. Det er vi åpne for, understreker Cartridge.

Men på ett punkt er Cartridge i hvert fall klar:

– Vi har gjort en for dårlig jobb i å få frem debatten godt nok.


Les også:
02.06.2006: Yara vant gjødselkontrakt i Etiopia
02.09.2005: Kunstgjødseltvang i Etiopia
29.07.2005: Omstridt president hylles av Yara

FAKTA
Yara var tidligere del av Norsk Hydro. I år er selskapets virksomhet – produksjon av kunstgjødsel – 100 år gammel. I den anledning har selskapet dannet «Yara Foundations» som har til hovedoppgave å dele ut «Yara Prize for a Green Revolution in Africa» som hvert år skal gå til en afrikaner som har bidratt til fremskritt for afrikansk jordbruk. Prisen utdeles for første gang 3. september i Oslo.
19. juli offentliggjorde selskapet at Etiopias statsminister Meles Zenavi var utnevnt til den første vinneren av Yara Foundations nye pris for grønn revolusjon i Afrika. Resultatet ble en kritikkstorm.
I Yaras årsrapport for 2004 står det at Yara selger 1,8 millioner tonn kunstgjødselprodukter til Afrika. Det utgjør 9,4 prosent av selskapets totalsalg.
På spørsmål fra Norwatch om hvor mye av denne mengden som selges til Etiopia, svarer Yaras konserndirektør for kommunikasjon, Arne Cartridge, at de som børsnotert selskap gir de ikke systematisk informasjon på landnivå. Dette også av konkurransemessig årsaker.
– Men siden enkelte krefter ønsker å mistenkeliggjøre vårt engasjement, så kan jeg opplyse at Etiopia i verdi utgjør i størrelsesorden 0.8 til 1.2 prosent av vårt salg i Afrika (spennet utgjør fluktuasjon fra år til år), sier Cartridge.
Yara selger med andre ord årlig mellom 14.400–21.600 tonn kunstgjødsel til Etiopia.
Den norske staten er gjennom Nærings- og handelsdepartementet største eier i Yara med 36,2 prosent av aksjene fulgt av Folketrygdfondet med 4,3 prosent og State Street Bank med 4,1 prosent.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!