Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Mot gjennomslag for indianerkrav

Tupinikim- og Guarani-indianerne har fått støtte fra det brasilianske Justisdepartementet. De håper nå på et dekret som tilbakefører 11 000 hektar land fra cellulosegiganten Aracruz til indianerne.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Tupinikim- og Guarani-indianerne har fått støtte fra det brasilianske Justisdepartementet. De håper nå på et dekret som tilbakefører 11 000 hektar land fra cellulosegiganten Aracruz til indianerne.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

I flere måneder har indianerne ventet på at det brasilianske justisdepartementet skulle ta stilling i spørsmålet om hvem som egentlig har rett til et landområde på 11.009 hektar i delstaten Espirito Santo, indianerne eller selskapet Aracruz Celulose som er delvis eid av kongens svoger Erling Lorentzen.

Indianernes kamp for jorda har pågått for fullt siden februar i år, og ble sterkt radikalisert 17. mai da indianerne gikk inn i eukalyptusskogen og startet å hogge ut en korridor for å markere grensen mellom indianernes opprinnelige landområder og Aracruz’ plantasjer.

Den føderale rettsinstansen, FPPS (Federal Public Prosecution Service) som ivaretar urbefolkningens rettigheter i Brasil, behandlet spørsmålet allerede i april. Konklusjonen ble at det er behov for et nytt dekret hvor indianerne får tilbake området på 11.009 hektar som nå eies formelt av Aracruz. FPPS sendte deretter en henvendelse til Regjeringen om å revidere dekretet fra 1998 hvor grenselinjene til indianernes territorium ble trukket.

Men svaret har latt vente på seg. Spørsmålet er vrient i en regjering som vil ha en høy sosial profil og samtidig støtter kravene til den eksportrettede celloloseindustrien. Tidligere har nemlig regjeringen gått inn for en utvidelse av Brasils eukalyptusplantasjer med ytterligere 40 prosent fra 5 til 7 millioner hektar.

Nå er svaret endelig kommet, om enn i muntlig form. Og svaret tyder på at indianerne nå får støtte helt til topps i det brasilianske politiske systemet.

Respektere rettighetene
Justisdepartementets svar kom under en åpen høring i Kommisjonen for menneskerettigheter og minoriteter i den brasilianske nasjonalforsamlingen 10. august. Da erklærte Justisdepartementets representant, Roberto Lustosa, at indianernes landkrav er berettiget, og at rettighetene til Tupinikim og Guarani må bli respektert fullt ut.

Ifølge nyhetsbrevet til Forum mot grønn ørken understreket Lustosa at et regjeringsdekret må forhindre Aracruz Celulose fra å kunne motsette seg indianernes rettigheter ved å gå til rettslige skritt.

Under høringen hevdet Aracruz gjennom sin direktør for miljø og samfunnsansvar, Carlos Alberto Roxo, at studien til det statslige indianerdirektoratet FUNAI som ligger til grunn for beregningen av indianernes opprinnelige landområder ikke er riktig, og at hele spørsmålet må avgjøres gjennom en rettssak. Cellulosegiganten sa seg villig til å hjelpe indianersamfunnene økonomisk mens spørsmålet ble tatt opp i retten.

Tupinikim-høvdingen Wilson Benedito de Oliveira sa på sin side at indianerne er villige til å kompensere Aracruz for tapet av eukalyptustømmeret som er blitt plantet på de omstridte områdene, dersom dette kan forhindre at Aracruz setter i gang en langvarig rettssak.

– Men vi gir ikke avkall på en centimeter av vårt land, sa de Oliveira ifølge Forumets nyhetsbrev.

Aracruz har på sin side de siste månedene ikke kommet med nye pressemeldinger om konfrontasjonen med indianerne. Men selskapet har på sitt nettsted lagt ut en detaljert versjon om hvordan de fikk eiendomsretten til området. Selskapet fastholder å ha fått området på fullt lovlig vis, og vil at saken skal avgjøres i en domsstol og ikke politisk gjennom et dekret.

Dekreter
Men Aracruz Celoluse fikk selv eiendomsretten til området gjennom et dekret fra den daværende justisministeren i 1998 som overprøvde konklusjonen til indianerdirektoratet FUNAI. Aracruz måtte som følge av justisministerens inngrep, gi tilbake bare 2500 hektar jord til indianerne, og kunne den gang beholde de 11.009 hektarene som indianerne i dag krever tilbake.

Indianerenes rettigheter til landområdene behandles nå parallelt i forskjellige rettsorganer i Brasil. Indianerne har fått full støtte helt til topps i rettsapparatet som skal garantere urbefolkningens rettigheter og i det politiske systemet, men ikke i det ordinære rettsapparatet.

Aracruz Celulose ønsker derfor at saken skal føres for de ordinære domsstolene hvor hele spørsmålet i juli ble overført fra domstolen i Epirito Santos hovedstad, Vitória, til domstolen i den lille byen Linhares, som ligger nærmere Aracruz.

Politimakt?
Det er Linhares som nå skal ta stilling til om indianerne skal kastes ut ved hjelp av politi fra eukalyptusskogen de har tatt tilbake.

Den føderale rettsinstansen, FPPS (Federal Public Prosecution Service) som ivaretar urbefolkningens rettigheter i Brasil, har allerede skrevet til domstolen i Linhares. De påpeker at landområdene på 11.009 hektar tradisjonelt tilhører urbefolkningen, og at Aracruz Celuloses eiendomsdokumenter til landområdene derfor er ugyldige.

FPPS påpeker også at indianerne ikke tar ut store mengder eukalyptustrær, men rydder bare mindre områder for å gjenoppbygge sine landsbyer, og at hele avgrensningen av indianernes landområder vil komme opp på nytt på føderalt nivå. Til slutt advarer FPPS også sterkt mot å kaste ut indianerne med makt - noe som de kaller risikabel operasjon.

Indianerne på sin side avviser å kalle grensemarkering av de opprinnelige områdene for en okkupasjon. Inntrengeren er, ifølge indianerne, selskapet Aracruz Celulose.

Siden uthoggingen av grensen startet 17. mai, har indianerne også gjenreist to landsbyer, Olho d’Água (Araribá) og Córrego d’Ouro. Flere indianerfamilier har flyttet inn i de nye landsbyene, og flere nyryddinger er under planlegging.

FAKTA
Aracruz Celuluse SA er bygd opp av kongens svoger, Erling Lorentzen. Det er et brasilianskregistrert selskap som eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer.
Det norske oljefondet har ifølge porteføljen for 2004 investert 45 millioner kroner i selskapet og besitter 0,217 % av aksjene.
I dag er Aracruz verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Årsproduksjonen er på hele 2,4 millioner tonn og dekker nesten 30 prosent av verdens etterspørsel. Selskapet har planer om å utvide produksjonen med ytterligere én million tonn.
FPPS (Federal Public Prosecution Service), er den sentrale føderale rettsinstansen som i Brasil sikrer samme lovgivning og samme straff over hele landet. Også urbefolkningens føderale rettigheter ivaretas derfor av FPPS.
«Forum mot grønn ørken» er en grasrotbevegelse som samler over 60 organisasjoner. Forumet har de siste årene engasjert seg sterkt i indianernes rettigheter.


Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!