Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Russeklær: Svikter pakistansk fabrikk

Det største firmaet som selger russeklær i Norge har fulgt strømmen og flyttet produksjonen til Kina. Deres pakistanske leverandør har dermed mistet en av sine beste kunder.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det største firmaet som selger russeklær i Norge har fulgt strømmen og flyttet produksjonen til Kina. Deres pakistanske leverandør har dermed mistet en av sine beste kunder.
Av Pia A. Gaarder
Norwatch

«Sommeren er over, og russ 2006 står for tur», skriver Russeservice på sine hjemmesider. Sandefjordfirmaet Russeservice er suverent størst på russeklær og russeeffekter i Norge, og tilbyr allerede nå avgangselevene i 2006 å velge russeutstyr. Klærne må bestilles fra leverandørene lang tid i forveien, og katalogen er allerede klar. Det er ikke småpenger avgangselevene legger ned i russeutstyr: Til sammen dreier det seg om et marked som er verdt 33-35 millioner kroner, om ikke mer.

Det de norske avgangselevene ikke merker, er at russebuksene til Russeservice ikke lenger kommer fra konfeksjonsfabrikken Scantex i Karachi. Russeservice har nemlig i mellomtiden forlatt sin pakistanske leverandør gjennom mange år, og skiftet til billigere beitemarkeder i Kina.

Russeservice leder Ole Jørgen Smedsrud bekrefter overfor Norwatch at de ikke lenger har pakistanske konfeksjonsfabrikken Scantex som sin hovedleverandør av russebukser, og at produksjonen er flyttet til Kina som tilbyr varer av like god kvalitet til en lavere innkjøpspris.

– Vi har nesten ikke kjøpt inn varer fra Scantex i Karachi, annet enn noen småordrer for å bruke opp metervare vi allerede hadde betalt for. Vi pleide alltid å forskuddsbetale varene fra denne leverandøren, sier Smedsrud.

Mangel på stabilitet
Nettopp mangel på stabilitet i relasjonene mellom de som syr i utviklingsland og de som kjøper og videreselger klærne i Vesten med stor fortjeneste, er et av de store problemene for konfeksjonsindustrien i den tredje verden. Tekstilbransjens shoppingtendenser hvor de hele tiden leter etter billigere fabrikker, kaster u-landenes klesindustri ut i en voldsom konkurranse seg i mellom noe som bidrar til å skru pris og lønninger nedover.

– Nettopp stabiliteten i relasjonene er viktig for fabrikker i lavkostland. Hvilken effekt har det fått for Scantex det at dere nå har så å si avviklet bestillingene derfra?

– Det er riktig at vi har vært en stabil kunde hos Scantex i mange år. Men over de tre-fire siste årene har vi gradvis redusert vårt innkjøp. På den måten har leverandøren suksessivt kunnet fylle opp eventuell ledig kapasitet, sier Smedsrud.

Han hadde aldri inntrykk av at Scantex ikke har hatt nok å gjøre, heller tvert i mot.

– Vår produksjon utgjorde maks 10 % når vi kjøpte alle buksene derfra. Mens vi ha vært kunder hos Scantex, har det vært vårt inntrykk at det hele tiden er kommet og gått kunder hos ham, sier Smedsrud.

– Vi har ennå et godt forhold til Scantex, og kanskje vi en dag igjen kommer til å produsere langt mer hos ham. Allerede i fjor reduserte vi produksjonen i Pakistan til ca 50% av alle buksene i forhold til tidligere år. Leverandørene i Kina har en rekke fordeler i forhold til Scantex, sier Smedsrud.

Kjøpers marked
Høsten 2003 besøkte Norwatch blant annet den pakistanske konfeksjonsfabrikken Scantex i Karachi, som leverte det meste av russebukser til Norge. I motsetning til andre en gigant som Varner-gruppen var Russeservice og selskapets agent allerede den gang åpne med hvem som var deres leverandør, og de var også behjelpelige med å formidle kontakten til Scantex.

Eieren av den pakistanske konfeksjonsfabrikken, Tahir Aziz, viste seg også å være formann for konfeksjonsindustriens forening i Pakistan, og snakket fritt om den urettferdige fordelingen av fortjenesten mellom landene som i dag faktisk produserer klærne - utviklingsland - og de som selger klærne - Vesten.

– Dette er kjøpers marked, og kjøperne sitter alle i Vesten. I produksjonslandene er det små marginer i alle ledd. Per i dag blir det meste av fortjenesten igjen i Vesten. Dersom et plagg koster fire dollar hos dere, så går i beste fall en dollar tilbake til landet der klærne er sydd, sa Tahir Aziz til Norwatch.

Forholdet til Russeservice virket stabilt, og en viktig del av fabrikkens produksjon. Rundt 20 prosent, fortalte Aziz. Fabrikken hadde egne designere som arbeidet med å utvikle blant annet norske russeklær, både på bestilling fra Russeservice og på eget initiativ. Da Norwatch besøkte fabrikken var produksjonslinjen oppdelt og nøye organisert for å produsere russebuksene. Men nå har altså den gode norske kunden forsvunnet.

Hjelpe lokalbefolkningen
Da Norwatch rettet søkelys mot leverandørkjeden bak russeklærne, bidro dette til at Russeservice meldte seg inn i Initiativ for etisk handel (IEH). Etter at Norwatch-reportasjen fra Pakistan ble publisert i fjor, sa Smedsrud at de overveide å overføre en del av overskuddet til Pakistan slik at pengene kunne hjelpe de fattige plukkerne på landsbygda hvor bomullen dyrkes.

– Hvordan gikk det med dette initiativet?

– En av de første sakene vi ba IEH hjelpe oss med var å komme i kontakt med organisasjoner som kunne motta og fordele støtte til bomullsplukkerne. Både ambassaden og Norad skal ha blitt kontaktet, men ennå er det ikke kommet noe konkret ut av disse henvendelsene, sier Smedsrud.

Han understreker at Russeservice følger IEHs etiske retningslinjer:

– Vi har sendt ut etiske retningslinjer for innkjøp til alle våre leverandører i alle land, samt mottatt egenerklæring/svarskjema fra alle produsenter med informasjon om arbeidsforhold, lønn, miljø osv. IEH har mottatt alle svarskjemaene som vedlegg til vår årsrapport til IEH for 2004, sier Smedsrud.


FAKTA
Sandefjord-firmaet Russeservice er den desidert største på russeklær i Norge. Mange skal i årenes løp ha forsøkt å komme inn på dette markedet uten å lykkes. I dag er det foruten Russeservice to andre firmaer som peker seg ut: Russonline AS og Russedress (del av Redress AS). Men de to er begge relativt nye firmaer, og deres markedsandel er etter fortsatt liten.

Russeservice hadde i 2004 en omsetning på 41.451.000 kroner. Det var nesten 500.000 kroner mindre enn året før. Resultatet før skatt har imidlertid økt fra 6,5 millioner i 2003 til 14,9 millioner i 2004.

Det finnes ingen enhetlig offisiell landsoversikt over hvor mange som deltar i russefeiringen hvert år. Men operatører i markedet mener at det dreier seg om rundt 30-32.000 russ. Om hver russ bruker gjennomsnittlig 1100 kroner i klær og russeeffekter, representerer russens utstyrsbehov hvert år et marked som er verdt mellom 33-35 millioner kroner.


Se også rapporten "Mektige merkeklær. Leverandørkjedens jerngrep".
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!