Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefondet må ut av Aracruz

Over 20 brasilianske organisasjoner krever at det norske Petroleumsfondet selger seg ut av cellulosegiganten Aracruz på grunn av den alvorlige landkonflikten med indianerstammene Tupinikim og Guarani.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Over 20 brasilianske organisasjoner krever at det norske Petroleumsfondet selger seg ut av cellulosegiganten Aracruz på grunn av den alvorlige landkonflikten med indianerstammene Tupinikim og Guarani.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Brasils indianere fortsetter kampen for å få tilbake sine landområder fra Aracruz Celulose med nye midler. 17. mai startet okkupasjonen av de delene av Aracruz’ plantasjeområder i Espirito Santo som opprinnelig tilhørte indianerne. Nå har de rettet oppmerksomheten mot investorene i selskapet som er bygget opp av kongens svoger, Erling Lorentzen, og retter en direkte oppfordring til det norske oljefondet om å trekke investeringene ut.

De jordløses bevegelse i Espirito Santo - MST/ES – sendte onsdag 22. juni på vegne av 24 brasilianske organisasjoner og ni enkeltpersoner, deriblant tre medlemmer av delstatsparlamentet, en sterk oppfordring til den norske finansministeren om å trekke oljefondet ut av Aracruz Celulose.

– Vi – det sivile samfunn og organisasjoner i Brasil – ber om at investeringen umiddelbart trekkes tilbake, heter det i brevet som ble sendt til Finansdepartementet på e-post.

I brevet påpekes det at Aracruz har okkupert 11.009 hektar med landområder som to arbeidsgrupper (nr. 0783/94 og nr.087/98) i  det statlige indianerdirektoratet FUNAI beviste tilhørte indianerne.

– Områdene ble på en grunnlovsstridig måte ikke gitt gitt tilbake til indianerne i 1998, da den siste landoppgrensingen fant sted. Det året ble indianerne tvunget til å undertegne en ulovlig kontrakt med Aracruz Celulose, hvor de sa fra seg sine konstitusjonelle rettigheter i bytte for prosjekter, skriver organisasjonene til Per-Kristian Foss.

ILO-konvensjonen
Brevet referer direkte til ILO konvensjonen nummer 169 om urbefolkningens rettigheter, og som klart beskytter urbefolkningens rettigheter i egne landområder.

ILOs første konvensjon om vern og integrering av innfødte stammer er fra 1957, og fikk en etterfølger i 1989 i urfolkskonvensjonen nummer 169. Urbefolkningen sikres gjennom denne konvensjonen fundamentale rettigheter til å bevare og utvikle sin egenart, og til selv å bestemme prioriteringer og retning for egen utvikling. Norge var  det første landet som undertegnet konvensjonen.

De brasilianske organisasjonene ber om at Norge setter samme krav til respekt for ILO-konvensjonen når et et offentlig fond som Petroleumsfondet foretar investeringer ii utlandet.

- Som et offentlig fond må investeringer i utlandet respektere grunnleggende menneskerettigheter, deriblant rettighetene til urbefolkningen. Disse rettighetene garanteres ikke bare av brasiliansk lov, men også av internasjonale konvensjoner som ILO-konvensjon nummer 169, som både Norge og Brasil har undertegnet. Ved å investere i Aracruz støtter Petroleumfondet et selskap som bryter helt grunnleggende rettigheter til et urfolk, sier lederen i FASE/ES, Marcelo Calazans, til Norwatch.

FASE/ES er en av organisasjonene som har undertegnet brevet til Per-Kristian Foss.

Økte investeringer
Oljefondet er i dag inne med 45 millioner krones (0,217 % av aksjene) i Aracruz Celulose. Investeringene i verdens største produsent av kortfibret cellolose har, ifølge Norwatch gjennomgang av årsrapportene de siste årene, steget sterkt: I 2003 var investeringene på 22,3 millioner kroner, i 2002 var de på 17,6 millioner og i 2001 var investeringene i Lorentzen-selskapet 7,9 millioner kroner.


FAKTA
Aracruz Celuluse SA er et brasilianskregistrert selskap og eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer.

Det norske oljefondet har ifølge porteføljen for 2004 investert 45 millioner kroner i selskapet og besitter 0,217 % av aksjene.

I dag er Aracruz verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Årsproduksjonen er på hele 2,4 millioner tonn og dekker nesten 30 prosent av verdens etterspørsel. Selskapet har planer om å utvide produksjonen med ytterligere én million tonn.

Oppdatert 23.6.05
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -