Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Viktig dom i indianernes favør

Tupinikim og Guarani-indianerne fortsetter kampen for jorden. De har avsluttet uthuggingen av korridoren som markerer grensen til deres opprinnelige landområde, og vokter nå all ferdsel inn til området. En føderal domstol i Rio de Janeiro fastslo fredag at Aracruz ikke har rett til å kaste indianerne ut.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Tupinikim og Guarani-indianerne fortsetter kampen for jorden. De har avsluttet uthuggingen av korridoren som markerer grensen til deres opprinnelige landområde, og vokter nå all ferdsel inn til området. En føderal domstol i Rio de Janeiro fastslo fredag at Aracruz ikke har rett til å kaste indianerne ut.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Kampen om jorden foregår nå i stor grad med lovparagrafer og advokater. Indianerne er som urfolk beskyttet gjennom føderal lovgivning og egne rettsorganer i Brasil. Domsmyndighetenes beslutninger på ulike plan kan dermed settes til side dersom de ikke ivaretar indianernes rettigheter. Og tydeligvis er dette nå i ferd med å skje.

Det var 19. februar i år at Tupinikim og Guarani-indianerne startet kampen for å få tilbake sine opprinnelige landområder fra cellosegiganten Aracruz

Celulose – som er bygd opp av kongens svoger Erling Lorentzen. 17. mai tok 500 indianere machetene frem, og startet uthuggingen av en korridor i eukalyptusplantasjene til Aracruz for å markere grensen mellom cellulosegigantens plantasjer og indianernes egentlige territorium.

Det dreier seg om 11.009 hektar som det statlige indianerdirektoratet på 90-tallet fastslo tilhørte indianerne, men som aldri kom i deres eie.

Juridisk ping-pong
Aracruz gikk rettens vei for å få indianerne ut av plantasjeområdet, og fikk raskt medhold i at indianernes okkupasjon var ulovlig og at politiet kunne settes inn for å rydde området. Men politiaksjonen ble i praksis ikke gjennomført. Politistyrken som møtte frem var liten, og de hadde ingen mulighet til å fjerne indianerne. Det store spørsmålet ble om at militærpolitiet ville bli satt inn, og om utkastelsen ville skje med vold.

Mandag 23. mai utsatte en lokal dommer politiaksjonen i 30 dager i håp om å finne en fredelig løsning. Ifølge en pressemelding fra Aracruz Celulose ble denne avgjørelsen tatt, fordi dommeren ble gjort oppmerksom på at indianerne ville fysisk motsette seg en utkastelsesordre.

Men nå har Aracruz ikke lenger rettsvesenet på sin side hva gjelder eiendomsretten til området og retten til å fjerne indianerne med makt. Ifølge nyhetsbrevet til Forum mot grønn ørken opphevde fredag 27. mai en føderal domstol i Rio de Janeiro kjennelsen som stemplet indianernes aksjon som ulovelig og ga Aracruz rett til å kreve at indianerne ble kastet ut av plantasjeområdet.

Domstolen tok hensyn til en appell som var blitt presentert av en føderale rettsinstans , FPPS (Federal Public Prosecution Service), som har som oppgave å sørge for at indianernes rettigheter blir ivaretatt over hele Brasil.

Delstatsavdelingen til FPPS i Espirito Santo er i ferd med å etterforske hvilke feil som ble begått da indianernes territorium ble trukket opp i 1998. Målet skal være å garantere at de legitime landområdene blir gitt tilbake til indianerne.

Politisk utvikling
Onsdag 25. mai dro de syv høvdingene fra Tupinikim- og Guaranistammene til Brasilia for å møte Mércio Pereira Gomes, leder for det statlige indianerdirektoratet, Funai. De diskuterte avtalen som ble inngått i 1998 mellom indianerne og Aracruz Celulose, og som indianerne mener er direkte ulovlig fordi indianernes områder ble byttet med penger og sosiale tiltak. I tillegg ble avtalen inngått under press. Den var lite fordelaktig for indianerne, og har ikke løst deres problemer.

Gomes skal ifølge nyhetsbrevet til Forum mot grønn ørken ha lovet indianerne å ta opp spørsmålet med Brasils justisminister, Márcio Thomaz Bastos, i neste uke.

I mellomtiden kontrollerer indianerne nå all ferdsel inn til de opprinnelige landområdene avgrenset med en korridor i eukalyptusskogen. Været i området er svært dårlig noe som forhindrer større aksjoner.


FAKTA
Aracruz Celuluse SA er bygd opp av Erling Lorentzen, gift med prinsesse Ragnhild. Det registrert i Brasil og eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer.

Det norske oljefondet har ifølge porteføljen for 2004 investert 45 millioner kroner i selskapet og besitter 0,217 % av aksjene.

I dag er Aracruz verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Årsproduksjonen er på hele 2,4 millioner tonn og dekker nesten 30 prosent av verdens etterspørsel. Selskapet har planer om å utvide produksjonen med ytterligere én million tonn.

Oppdatert 30. mai 2005
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -