Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Politiaksjon mot indianerne

Aracruz setter hardt mot hardt, og har fått gjennomslag i retten for at indianernes okkupasjon er ulovlig. 500 indianere i aksjon – inkludert barn og eldre – risikerer nå å bli fjernet med makt. Cellulosegiganten har også sagt opp avtalen fra 1998, og vil dermed ikke lenger oppfylle sine økonomiske forpliktelser overfor indianerlandsbyene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Aracruz setter hardt mot hardt, og har fått gjennomslag i retten for at indianernes okkupasjon er ulovlig. 500 indianere i aksjon – inkludert barn og eldre – risikerer nå å bli fjernet med makt. Cellulosegiganten har også sagt opp avtalen fra 1998, og vil dermed ikke lenger oppfylle sine økonomiske forpliktelser overfor indianerlandsbyene.


Pia A. Gaarder
Norwatch

Siste: Politiaksjon utsatt

To dager etter at indianerne startet sin aksjon, fikk Aracruz Celulose en kjennelse i sin favør som fastslår at selskapet har full eiendomsrett til områdene som indianerne har okkupert. Indianerne startet 19. februar i år en kamp for å få tilbake sine opprinnelige landområder, og begynte 17. mai å hugge ut en korridor i eukalyptusplantasjene som markerer grensen mellom cellulosegiganten og indianerens egentlige territorium.

Selv om indianerne den siste tiden fått støtte høyt oppe i det juridiske og politiske systemet for at Aracruz i dag formelt eier et territorium som egentlig tilhører indianerne, vil det ikke falle noen avgjørelse om dette argumentet på lang tid ennå.

Områdene tilhører derfor fortsatt Aracruz, og en føderal domsstol avgjorde 19. mai at indianernes aksjon er ulovlig. En politiaksjon som setter sluttstrek for indianernes okkupasjon, er dermed nært forestående.

Makt
Det er fortsatt uklart om politiet vil kaste indianerne ut med makt, eller om man vil ta tid og satse på forhandlinger. Aksjonen gjennomføres også av kvinner, barn og eldre, og konsekvensene av en voldelig politiaksjon er uforutsigbare.

Det føderale politiet i delstaten kunne imidlertid ikke gi noe svar over telefon da Norwatch ringte for å høre på hvilken måte de ville iverksette kjennelsen. Det statlige indianerdirektoratet FUNAI skal være i forhandlinger med Tupinikim og Guarani-stammene for å komme frem til en løsning.

«Forum mot grønn ørken» som består av over 60 grasrotorganisasjoner og som i en årrekke har fulgt indianernes sak, er sterkt bekymret over hva politiaksjonen kan føre med seg. Flere menneskerettighetsorganisasjoner blir nå forsøkt mobilisert for å forhindre et inngrep fra det føderale politiet.

På spørsmål fra Norwatch svarer miljødirektøren i Aracruz, Carlos Alberto de Oliveira Roxo, at politiet har en klar instruks fra Regjeringen om å unngå maktbruk i slike tilfeller.

- Vi har selv overfor myndighetene understreket vår bekymring om at enhver voldsbruk unngås, skriver Roxo i en e-post. Han sier videre at Aracruz har opplysninger om at kvinner, men ikke barn, deltar i aksjonen.

Sier opp avtalen
Aracruz Celulose skriver i en pressemelding at selskapet ikke lenger føler seg forpliktet av avtalen med indianerne fra 1998. Indianerne fikk den gang tilbake 2571 hektar. Som kompensasjon for de 11 000 hektarene som de ikke fikk tilbake, skulle Aracruz betale indianerne 10 millioner amerikanske dollar over en periode på 20 år, samt sikre elektrisitet og vann i en toårsperiode. Erstatningen ble umiddelbart omgjort til brasilianske mynt, noe som i årene som fulgte førte til at erstatningen ble sterkt redusert i verdi.

Aracruz har nå kontaktet det statlige indianerdirektoratet FUNAI og sagt at avtalen fra 1998 er blitt ensidig brutt av indianerne. Selskapet skriver at de derfor ikke lenger vil å opprettholde sin del av avtalen, men at en dialog om å gjenopprette avtalen kan komme i gang dersom ulovlighetene opphører.

15 000 trær
To dager etter at indianernes aksjon startet, hadde de hugd ut en 15 kilometer lang korridor. Ifølge nyhetsbrevet til Forum mot grønn ørken er 15.000 eukalyptustrær så langt blitt hugget ned. Det dreier seg om trær som tilhører Aracruz Celulose, men som befinner seg på området som det statlige indianerdirektoratet på 90-tallet fastslo var indianernes territorium.

500 indianere i alle aldre deltar i aksjonen. En fjerdedel av de to stammenes befolkning deltar dermed aktivt. Sikkerheten under okkupasjonen sikres av voksne krigsmalte menn fra de syv indianerlandsbyene som eksisterer i området.

Konflikten mellom Aracruz og indianerne har vokst over lenger tid. Da Norwatch var i Espirito Santo i fjor høst, hadde Aracruz nettopp innført et forbud mot å samle restved i Aracruz skoger. En rekke indianerfamilier mistet dermed sitt levebrød. I tillegg planlegger Aracruz en storstilt utvidelse av produksjonen som vil øke presset mot de gjenværende områdene som ennå ikke er blitt omgjort til eukalyptusplantasjer.

Rådet til de syv landsbyhøvdingene har bestemt at aksjonen skal fortsette. De sier at ingenting skal denne gangen forhindre dem fra å trekke opp grensene til deres territorium.


FAKTA
Aracruz Celuluse SA er bygd opp av Erling Lorentzen, gift med prinsesse Ragnhild. Det registrert i Brasil og eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer.

Det norske oljefondet har ifølge porteføljen for 2004 investert 45 millioner kroner i selskapet og besitter 0,217 % av aksjene.

I dag er Aracruz verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Årsproduksjonen er på hele 2,4 millioner tonn og dekker nesten 30 prosent av verdens etterspørsel. Selskapet har planer om å utvide produksjonen med ytterligere én million tonn.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -