Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Bitter sjokolade

Verdens kakaoproduksjon er seksdoblet siden andre verdenskrig, som følge av kraftig vekst i sjokoladekonsumet, et konsum som i all hovedsak foregår i den rike del av verden. Nordmenn er et av verdens mest sjokoladesultne folk, med verdens fjerde høyeste forbruk per innbygger. Sjokoladen er i hovedsak produsert i Norge, og vi har mange sysselsatte i næringsmiddelindustrien som foredler kakaoen. Dette er typisk; foredlingen (og store deler av verdiskapningen) skjer i verdens rike industriland, mens verdens kakaoproduksjon er konsentrert i noen få utviklingsland.
Hele rapporten: Bitter sjokolade (1/04) Hele rapporten: Bitter sjokolade (1/04) 557.06 Kb
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Verdens kakaoproduksjon er seksdoblet siden andre verdenskrig, som følge av kraftig vekst i sjokoladekonsumet, et konsum som i all hovedsak foregår i den rike del av verden. Nordmenn er et av verdens mest sjokoladesultne folk, med verdens fjerde høyeste forbruk per innbygger. Sjokoladen er i hovedsak produsert i Norge, og vi har mange sysselsatte i næringsmiddelindustrien som foredler kakaoen. Dette er typisk; foredlingen (og store deler av verdiskapningen) skjer i verdens rike industriland, mens verdens kakaoproduksjon er konsentrert i noen få utviklingsland.
pdf  Hele rapporten: Bitter sjokolade (1/04) 557.06 Kb
Kakao et typisk eksempel på en tradisjonell kolonialvare, hvor næringsstrukturen med råvareproduksjon i det globale Sør og foredling i Nord er bevart. Ca 70% av kakaoen kommer fra Vest-Afrika. Bøndenes inntekter følger berg- og dalbanen av råvarepriser, som avgjøres på råvarebørsene i London, Paris og New York. Flere utviklingsland med behov for økte eksportinntekter lot seg lokke av høye priser på 1970-tallet, til økt satsing på kakaodyrking. Resultatet av den ukoordinerte eksportsatsingen ble overproduksjon og fallende priser . I dag er kakaoprisen en tredjedel av hva den var i 1980.

Kakao regnes som en av de minst miljøbelastende tropiske jordbruksavlingene, med sitt dyrkingssted inne i den tropiske skogen. Plantasjedrift i monokulturer er forsøkt, men har gitt kakao av dårlig kvalitet og krevd økt bruk av sprøytemidler. Den tradisjonelle kakaodyrkingen har klart seg bedre, men den sliter også med sykdom på plantene. Vi har ikkje samlet nok data om sprøytemidler til å gi noen klar konklusjon om dette. Flere ulike kilder oppgir at framtiden for dyrkingen ligger i å fortsette å bruke den tropiske skogen som voksested, men med framavling av mer robuste kakaosorter med bedre kvalitet og mindre behov for sprøyting.

Satsing på cash-crops for eksport har gjort at eksempelvis ghanesiske kakaobønder i perioder har hatt relativt gode inntekter. Men det er relativt – til andre bønder. Bønder i utviklingsland er generelt fattige, og med fattigdom følger barnearbeid. I Vest-Afrika regner man med at 284.000 barn er involvert i helsemessig risikofylt produksjon av kakao. Barnearbeidet har en tendens til å øke når prisene faller. Sjokoladeindustrien har som mål å lage et sporingssystem for kakao innen 2005, slik at kakao som er produsert under (u)akseptable arbeidsforhold kan identifiseres.

Hva kan gjøres for å forbedre situasjonen for kakaobøndene og for utviklingslandene hvor kakaoen dyrkes? Ett forslag er å gi befolkningen i de kakaoproduserende landene en større del av pengene vi betaler i butikken gjennom såkalt rettferdig handel. Denne typen innkjøpssystemer for kakao gir produsentene mer penger til mat, helse og utdanning for barna. Dessuten presser rettferdig handel konvensjonelle markedsaktører til en høyere miljømessig og sosial standard, siden de nå måles mot rettferdig handel-produktene. Men rettferdig handel bringer ikke kakaolandene ut av råvareavhengigheten. For å få det til må det stimuleres til mer stedlig foredling.

U-land som produserer ferdigvarer tjener langt mer penger enn de som ensidige baserer seg på råvarer. Norske myndigheter har i selskap med blant andre EU og USA innført ordninger som skal stimulere import av ferdigvarer fra u-land, men vi har slett ikke fjernet alle beskyttelsestiltakene. Det er i utgangspunktet vanskelig å komme seg inn på det norske sjokolademarkedet med nye produkter, og det norske beskyttelsessystemet av toll og subsidier er et tilleggshinder. Et produkt som sjokolade er godt egnet til å vise hvordan det norske tollsystemet er designet for å beskytte norsk landbruk og næringsmiddelindustri mot konkurranse fra produsenter i utviklingsland. Løsningen på problemet ligger i endring av de rike lands tollregler og i målrettet kompetanse- og produktutvikling og økt markedsføring fra utviklingslandenes side.

pdf  Hele rapporten: Bitter sjokolade (pdf) 557.06 Kb

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler