Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kvotesystemets opphør 1. januar 2005

Det internasjonale kvotesystemet på tekstil og klær opphørte 1. januar 2005, og konsekvensene for tekstilindustrien i Europa og USA er allerede merkbar. Tekstilindustrien i lavkostland risikerer på sin side å bli kastet ut i en kaotisk omstillingsprosess. Enda billigere klær og enda hardere konkurranse u-landene i mellom, kan bli resultatet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det internasjonale kvotesystemet på tekstil og klær opphørte 1. januar 2005, og konsekvensene for tekstilindustrien i Europa og USA er allerede merkbar. Tekstilindustrien i lavkostland risikerer på sin side å bli kastet ut i en kaotisk omstillingsprosess. Enda billigere klær og enda hardere konkurranse u-landene i mellom, kan bli resultatet.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Artikkelen er en oppdatering av kapittel 1 i Norwatch Tema 1-2004: Mektige merkeklær. Leverandørkjedens jerngrep.

Det internasjonale kvotesystemet på tekstil og klær går under navnet Multifiberavtalen (MFA), og ble vedtatt av EU, USA og Canada i 1973. Avtalen mellom verdens rikeste nasjoner satte kvoter for hvor mye tekstil og konfeksjonsvarer som kunne eksporteres til disse landene, og var et tiltak for å beskytte egenproduksjonen og bremse konkurransen fra lavkostland.

I 1995 bestemte Verdens handelsorganisasjon (WTO) at multifiberavtalen gradvis skulle nedtrappes og forsvinne etter ti år, det vil si ved utgangen av 2004. Tekstil og konfeksjon kom fra 1. januar 2005 dermed inn under WTOs generelle handelsregler.

Endret betydning
Multifiberavtalen er i løpet av 30 år blitt revidert flere ganger. Med tiden har den delvis endret funksjon og blitt en fordelingsnøkkel som sikret tekstileksporten til en rekke u-land en viss kvote, det vil si markedstilgang. Avtalen satte en maksimumsgrense for hvor mye et land kunne eksportere, og denne grensen varierte fra land til land og fra vare til vare. De enkelte kvoteavtalene ble opprettet direkte mellom et i-land og et u-land.

Fra å være et rent proteksjonistisk instrument, ble Multifiberavtalen samtidig et instrument som fordelte tekstilproduksjonen mellom fattige land over hele verden. Når tekstilproduksjonen i ett land nådde maksimumsgrensen, måtte oppdragsgiverne i Vesten se etter andre land å bestille varer fra. «Outsourcingen» av produksjonen fulgte dermed kvotene til de ulike landene.

Kvotebegrensningene har dermed i praksis spredt tekstilindustrien. Multfiberavtalen førte til at det vokste frem en tekstilindustri i land som ikke hadde satset på tekstil dersom det ikke var for at landet hadde en tilgjengelig kvote. Samtidig innebar avtalen at land som den gang var store innenfor tekstil som Hong Kong, Taiwan og Sør-Korea, fikk begrenset ekspasjonen til sin klesindustri. Disse landene utviklet dermed en industri på helt andre og nye områder – som elektronikk.1)

Multifiberavtalen har også ført til forfalskninger av opprinnelseslandet. For å omgå kvotebegrensningene ble store mengder klær eksport til et tredjeland og påført et ”made in”-merke herfra. I tillegg har det utviklet seg en fordyrende handel med tekstilkvoter på svartebørs.

Men til tross for de negative aspektene, ga Multifiberavtalen produksjonslandene en viss stabilitet. De kunne være mer eller mindre sikre på å få solgt en viss kvote med tekstilvarer, og dermed få oppdrag, arbeidsplasser og utenlandsk valuta.

Best, billigst, raskest
Når multifiberavtalen nå er opphørt, regner man med at kleskonsernene i Vesten vil redusere sterkt antallet av land de bestiller varer fra. Land som er dyre og land som er svake på kvalitet eller infrastruktur, vil ikke lenger ha kvoten som et forhandlingskort. De land som kan levere best kvalitet raskest og billigst vil få stadig flere oppdrag.

Spredningen av produksjonen spås å bli halvert de to første årene etter Multifiberavtalens opphør, for deretter å bli redusert til en tredjedel eller en fjerdedel av i dag.

Fordi handelen med kvoter vil forsvinne og konkurransen mellom produsentene skjerpes ytterligere, mener forskere at prisen på klær kan gå ned med mellom 5 og 20 prosent.

Resultatet kan bli et enda tøffere kappløpet mot bunnen: Lavkostlandene risikerer å konkurrere enda sterkere seg i mellom om lave lønninger, svake sosiale rettigheter og få miljøkrav. Det vil bli tøffere kår for å overleve i bransjen og hundretusener vil miste sitt levebrød i de landene som går tapende ut av dette kappløpet. Vinnerne spås å bli Kina, India og kanskje Pakistan, mens tekstilindustrien i en rekke andre utviklingsland risikerer å gå overende.

Norge og Multifiberavtalen
Norge var med i Multifiberavtalen fra starten av i 1974, men forlot avtalen etter fire år på grunn av forhandlingsbrudd med Hong Kong. Norge startet da et eget system med globale importkvoter basert på regelverket til daværende GATT (Generalavtalen om toll og handel) som var enda strengere enn Multifiberavtalen.

Helt frem til midten av 1980-tallet hadde Norge strengere kvotebegrensninger enn andre industriland. I 1984 ble Norge igjen med i Multifiberavtalen.

Senere har Norge vært tidlig ute med å i verksette kvoteavvikling. De siste kvotene på klær i Norge forsvant i 1998.

Tollavgiftene har dermed i stor grad regulert importen. Avgiftene har variert sterkt avhengig av flere faktorer, blant annet hvilken hjemmeproduksjon Norge ville beskytte.

I 1993 bestemte Stortinget å gradvis redusere tollsatsene på klær frem til 2004 fra i gjennomsnitt 20 til 12 prosent. I år 2000 ble en rekke tekstilvarer importert fra utviklingsland fritatt for toll.2)


1) Mye av informasjonen er hentet fra SOMO Bulletin on Issues in Garment & Textiles – The Phase Out of the Multifiber arrangement, nummer 5, april 2004 og fra hjemmesidene til det danske eksportrådet.

2) Effekter av handelsliberalisering på klespriser og på samlet konsumprisvekst, av Bjørn Roger Wilhelmsen og Kristine Høegh-Omdal i Norges Banks publikasjon: Penger og Kreditt 3/02.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -