Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Til ny kamp mot Aracruz

Med Verdensbankens velsignelse planlegger Aracruz Celulose en storstilt utvidelse av produksjonen. Indianerne har på sin side gravd opp stridsøksen for å få sine landområder tilbake fra cellulosegiganten.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Med Verdensbankens velsignelse planlegger Aracruz Celulose en storstilt utvidelse av produksjonen. Indianerne har på sin side gravd opp stridsøksen for å få sine landområder tilbake fra cellulosegiganten.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Konfliktnivået mellom Erling Lorentzens Aracruz og lokalbefolkningen i delstaten Espirito Santo vokser. I november 2004 fikk Aracruz innvilget et lån på 50 millioner dollar fra Verdensbankens forlengede arm i den private sektor, IFC (International Finance Corporation). Lånet innebærerer en anerkjennelse av Aracruz som en sosialt ansvarlig bedrift, og gir ryggdekning til cellulosegigantens planer om å bygge et nytt produksjonsanlegg og utvide den årlige produksjonen med hele 40 prosent.

Aracruz ekspansjonsplaner risikerer å ytterligere forsterke presset mot lokalbefolkningen og mot de områdene i Espirito Santo som ennå ikke er omdannet til eukalyptusplantasjer.

Mens Aracruz forbereder seg på å produsere enda mer for verdensmarkedet, har de to indianerstammene i området tatt en radikal beslutning: Enstemmig har de vedtatt å gå til kamp for å få tilbake rundt 11 000 hektar land som det statlige indianerdirektoratet i 1997 fastslo tilhører dem. I dag eier Aracruz Celulose formelt disse områdene som ble fratatt indianerne med makt på 60-tallet.

De syv indianerlandsbyene Pau Brasil, Caieiras Velhas, Irajá, Três Palmeiras, Boa Esperança, Piraquê-Açu and Comboios ligger alle rundt eukalyptusplantasjene til Aracruz i Espirito Santo, og omfatter 2.000 personer fra indianerstammene Tupinikim og Guarani. På et fellesmøte 19. februar gikk de enstemmig inn for å ta opp kampen for å få sine landområder tilbake, og i erklæringen «Vår jord, vår frihet» stempler de avtalen, som indianerne inngikk med Aracruz i 1998, som ulovlig.

Økonomiske konsekvenser
Indianernes krav kan få store økonomiske konsekvenser for Aracruz. Cellulosegiganten risikerer å måtte avgi en innbringende del av sine plantasjer til indianerne. Dersom kravet ikke innfris, risikerer selskapet å undergrave muligheten for å få flere plantasjeområder sertifisert. De fleste seriøse sertifiseringer av plantasje- og skogsdrift krever nemlig at problemene med urbefolkningen er løst.

Dersom i tillegg forbrukerne begynner å boikotte papirprodukter som er produsert uten at etikken er i orden, kan dette få konsekvenser for selskapets markedsandeler og økonomi.

Dermed risikerer indianernes nye kampvilje å forstyrre Aracruz store planer for fremtiden.

Verdens største
Kongens svoger Erling Lorentzen trakk seg i fjor som styreformann for bedriften som han selv har bygget opp. Men familieselskapet Lorentzen Empreendimentos eier fortsatt 28 prosent av aksjene.

I dag er Aracruz verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Årsproduksjonen er på hele 2,4 millioner tonn og dekker nesten 30 prosent av verdens etterspørsel. Nå skal produksjonen utvides med ytterligere én million tonn.

Til dette gigantiske ekspansjonsprosjektet trengs både penger og politisk støtte. Aracruz er i ferd med å sikre seg begge deler. Indianernes protester kommer derfor svært ubeleilig.

Da Norwatch var i Espirito Santo i fjor, var det klart at den nye sentralregjeringen til sosialisten Luiz Inácio Lula da Silva - «Lula» - støtter den omstridte planen med økt satsing på eukalyptus. Den nasjonale skogplanen innebærer at eukalyptusplantasjenes omfang i Brasil økes fra 5 til 7 millioner hektar, det vil si med hele 40 prosent.

Grønn ørken
Aracruz vil dermed uten begrensninger kunne utvide sine eukalyptusplantasjer, som i dag er på drøyt en kvart million hektar, og vil i tillegg lettere få kjøpt eukalyptustømmer fra andre produsenter.

Aracruz har hatt store problemer etter at delstatsparlamentet i 2001 nedsatte et forbud mot ekspansjon av Aracruz’ eukalyptusplantasjer i Espirito Santo.

Den nasjonale skogplanen har vakt stor motstand blant lokalbefolkningen, miljøorganisasjoner og en rekke grasrotorganisasjoner. Eukalyptus trenger enorme mengder vann for å kunne vokse raskt. Plantasjene tørker ut både elver og jordsmonnet rundt seg og skaper det som er blitt kalt «en grønn ørken». For at eukalyptusen skal være driftsmessig lønnsom og  bearbeides med store skogsmaskiner, plantes trærne på den beste, flate jorda.

Mens Brasil sliter med et enormt fattigdomsproblem og hundretusener av familier venter på at jordreformen skal gi dem jord, brukes dermed en stadig større del av landets beste landbruksområder til den eksportrettede industrien.

Verdensbanken
Men Aracruz har altså klart å skaffe seg lån til å finansiere ekspansjonen gjennom IFC (International Finance Corporation). Forutsetningen for denne type lån er at selskapet er «sosialt bærekraftig» og at IFC først gjennomfører en analyse av de sosiale og miljømessige konsekvensene av prosjektet.

I mars-nummeret av bulletinen til World Rainforest Movement (WRM) skriver Chris Lang at lånet er innvilget til tross for at det bryter med Verdensbankens egne retningslinjer for lån til plantasjedrift.

Lang har fått tilgang til en rekke dokumenter hvor det fremgår at IFC skal ha tatt svært lett på de lokale protestene mot Aracruz og de sosiale problemene som følger i plantasjedriftens kjølvann. Motstanden mot Aracruz skal så å si ha blitt avvist og stemplet som styrt av frivillige organisasjoner med en ideologisk politisk agenda. Hverken okkupasjonen av Aracruz’ plantasjer som De landløses bevegelse gjennomførte i april 2004 eller indianernes kamp for å få tilbake sitt land, skal ha blitt analysert i bakgrunnsrapporten som ble gitt IFCs styre.

Lang kamp
Helt siden 1979 har indianerne aktivt kjempet for å få tilbake sine landområder. Militærdiktaturet ga på slutten av 60-tallet Aracruz grønt lys til å etablere både fabrikken og plantasjene midt i indianernes territorium. Indianerne mistet dermed sitt eksistensgrunnlag.

Men i 1981 fikk indianerne som fortsatt var igjen rett til 4491 hektar jord. Og i 1997 konkluderte det statlige indianerdirektoratet FUNAI med at indianerne i Espirito Santo hadde rett til 18.070 hektar, dvs rundt 13.500 hektar mer enn de fikk i 1981.

Regjeringen grep imidlertid inn på Aracruz’ side. Justisministeren krevde to ganger at saken måtte behandles på nytt, men begge gangene ble indianernes rettigheter bekreftet. Ministeren overprøvde resultatet politisk, og konklusjonen ble at Aracruz måtte gi tilbake bare 2.500 hektar.

Okkupasjon
Men selv denne innrømmelsen kom ikke av seg selv. Avtalen fra 1998 kom i stand etter at indianerne i mars samme år hadde okkupert deler av Aracruz eukalyptus-plantasjer og hugd ned en stor korridor i eukalyptusskogen for å markere grensen mellom Aracruz og deres eget territorium.

Okkupasjonen ble møtt med tungt bevæpnet politi og arrestasjoner. For å få indianerne til å undertegne avtalen med Aracruz, ble høvdingene tatt ut av sine områder og brakt til hovedstaden Brasilia. Under strekt press undertegnet indianerne den 2. april en avtale med Aracruz som innebar at Lorentzen-selskapet måtte avgi 2571 hektar og betale indianerne 10 millioner amerikanske dollar over en periode på 20 år, samt sikre elektrisitet og vann i en toårsperiode.

Lovet fortsatt kamp
Erstatningen ble umiddelbart omgjort til brasilianske mynt, noe som i årene som fulgte førte til at erstatningen ble sterkt redusert i verdi. Hvert hektar som Aracruz beholdt og som indianerne ikke fikk tilbake, ble betalt med rundt 10 kroner i måneden i 20 år. Det er ikke store summen, heller ikke i Brasil. Jordspørsmålet var en enorm påkjenning for indianerne. Stammene ble splittet, de kom forskjellig ut av avtalen og kampviljen smuldret borte.

Men i et åpent brev fra Tupinikim- og Guarani-indianernes øverste råd datert 3. september 1999, fordømte indianerne likevel avtalen:

– Mange mener at vi byttet vårt land mot prosjekter og penger. Dette er ikke sant. Vi har ikke gitt opp kampen for utvidelsen av våre landområder. Presset de la på oss den gang tvang oss til å gi Aracruz Celulose en pause, og en dag vil vi gjenoppta vår kamp for resten av de 13.579 hektarene. Avtalen vil ikke hindre oss i å gjøre dette, fordi landområdene er våre.

Etter fem og et halvt år har de sine ord i behold: Indianerne er igjen på krigsstien.


FAKTA
Aracruz Celuluse SA er et brasilianskregistrert selskap og eies av Lorentzen Empreendimentos (28 %), Safra Bank (28%), Votorantim-gruppen (28% - kjøpt fra Mondi-gruppen i  2001), og den brasilianske utviklingsbanken - BNDES (12.5%). De resterende 3,5 prosentene er fordelt på en rekke aksjonærer.

Det norske oljefondet har ifølge porteføljen for 2004 investert 45 millioner kroner i selskapet og besitter 0,217 % av aksjene.

I dag er Aracruz verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose. Årsproduksjonen er på hele 2,4 millioner tonn og dekker nesten 30 prosent av verdens etterspørsel. Selskapet har planer om å utvide produksjonen med ytterligere én million tonn.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -