Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Leder: Halvhjertet etikk

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Avsløringer om grov utnytting og uholdbare forhold ved fabrikker i den tredje verden, ligger bak kleskonsernenes interesse for etikk. Av redsel for at forbrukerne snur dem ryggen, har stadig flere merkevareselskap og kleskjeder utviklet etiske retningslinjer som stiller minstekrav til lønn og arbeidsforhold ved fabrikkene som syr klærne.

Men spørsmålet er hvor Norge ville ha vært i dag, dersom alt fra en anstendig arbeidstid til sikkerhetstiltak på norske arbeidsplasser ble gjennomført fordi kunder i utlandet var bekymret for negativ omtale og derfor krevde at lusekofter, fisk eller stål ble produsert under etisk forsvarlige forhold.

Vi ville neppe ha kommet langt dersom forbedringer av forholdene på norske arbeidsplasser var basert på tilfeldige avsløringer i utenlandsk presse, og ikke nedfelt i et lovverk med klare strafferammer og forsvart av en organisert fagbevegelse.
Det er dermed ikke tilfeldig at ti år med etiske retningslinjer ikke har forbedret situasjonen i den globaliserte tekstilsektoren. Tvert imot.

Denne rapporten retter søkelys mot hvordan systemet med underleverandører i tekstilsektoren skaper en stadig råere hverdag for mellom 100-120 millioner tekstilarbeidere i den fattige delen av verden.

Fabrikker i fattige land er i dag kastet ut i en vill konkurranse om korttidskontrakter for vestlige merkevareselskap. Land og fabrikker underbyr hverandre i pris. For å trekke til seg utenlandsk kapital kvier myndighetene seg for å innføre en anstendig minstelønn, fagbevegelsen holdes i sjakk og de sosiale ytelsene holdes på et lavmål. Rovdrift på arbeiderne er resultatet.

Etiske retningslinjer er bedre enn ingenting, men løser ikke problemene. De etiske retningslinjene er frivillige og utarbeidet av selskapene selv. De retter aldri søkelyset mot klessbransjen i Vesten, og stiller aldri spørsmål hverken ved bransjens inntjeningsnivå eller ved betingelsene som påtvinges fabrikkene og arbeiderne i sør.

For å stanse de fattige landenes «kappløp mot bunnen» kreves det helt andre virkemidler enn selskapenes halvhjertede interesse for etikk.


Les også: Plukkernes mikroskopiske lønn

Last ned hele rapporten som pdf-fil her.

Har du et hjerte for en grønn framtid?
Vi arbeider for miljøvennlig og etisk forbruk. Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Bli medlem!