Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Klasebomber først ut

Klasebombeprodusenter er de første som ryker ut av oljefondet. Innen relativt kort tid vil Petroleumsfondets etiske råd motta en oversikt over selskaper som produserer klasebomber, avslører rådets leder Gro Nystuen til NorWatch. Les hele intervjuet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Klasebombeprodusenter er de første som ryker ut av oljefondet. Innen relativt kort tid vil Petroleumsfondets etiske råd motta en oversikt over selskaper som produserer klasebomber, avslører rådets leder Gro Nystuen til NorWatch. Les hele intervjuet.



Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Allerede 18. juni i fjor ble de etiske retningslinjene for oljefondet vedtatt av Stortinget; Siden 1. desember 2004 har retningslinjene vært operative. NorWatch har spurt lederen for det etiske rådet, Gro Nystuen, om hvorfor  arbeidet med å innføre retningslinjene ikke går raskere, og hvorfor oljefondet fortsatt investerer i produsenter av klasebomber og atomvåpen.

– Noe av det første vi satte i gang på nyåret, var en undersøkelse av hva som er fakta i forhold til hvilke selskap som er involvert i produksjonen av klasebomber og av kjernevåpen. Vi må blant annet komme frem til en definisjon av sentrale komponenter i klasebomber og i atombomber. Det finnes også ulike typer klasebomber – luftleverte og bakkeleverte – og det er behov for en avgrensning, sier Nystuen.

Og hun fortsetter:

– Det samme gjelder atomvåpen: Er F16-fly som kan frakte atomvåpen, selv et atomvåpen, slik noen etiske screenere har hevdet? Det er blant annet slike spørsmål vi må ta stilling til før vi kan anbefale uttrekk.

Det etiske rådet har involvert ulike konsulenter i dette arbeidet. Gjennom dette arbeidet vil de både få en definisjon av hva som skal betraktes som sentrale delkomponenter og en liste over selskap som er involvert i produksjonen.

– I dette arbeidet benytter vi både et tradisjonelt screeningselskap og konsulenter som er knyttet til fagmiljøer, sier Nystuen.

Til tross for kritikken om manglende fortgang i arbeidet, mener Nystuen at rådet har kommet godt i gang. Rådet ble oppnevnt 19. november og hadde sitt første konstituerende møte 21. desember. Rådet har vært på studietur i London, og har hittil hatt til sammen tre møter. Selv har hun tatt ut ett års permisjon fra jobben i UD, og startet som heldagsansatt leder for Det etiske rådet 3. januar. Ansettelsesprosessen for to sekretariatsmedlemmer er ennå ikke avsluttet, men vil sannsynligvis bli avsluttet i løpet av april.

Nystuen påpeker at rådet er pålagt å ikke bare filtrere porteføljen på rundt 3.000 selskaper, men også hele investeringsuniverset - og det omfatter så å si alle børnoterte selskaper, det vil si rundt 44.000.

– Men hvorfor har dere ikke valgt en annen metode: Først filtrere bort klase- og atomvåpenselskap hvor oljefondet faktisk er inne  og deretter filtrere hele investeringsuniverset av mulige selskaper?

– Fordi i dette tilfellet mener vi at det ikke er en stor forskjell på resultatene. Det er jo de aller største våpenselskapene det dreier seg om. I tillegg ville vi gjøre det skikkelig, og ikke kjapt bare plukke ut et par selskaper som skulle ut av fondet. Det ville være et spill for galleriet. Man skal huske på at det Oljefondet gjør, kan brukes av andre dersom det er godt begrunnet, sier Nystuen.

– Men kunne dere ikke gjøre det både raskt og skikkelig, det vil si for å markere innføringen av de etiske reglene kaste ut de største våpenselskapene som produserer for eksempel klasebomber som er det enkleste tilfellet og deretter gå også grundig til verks?

– Det ville være mulig, men vi har valgt å gjøre det på denne måten.

– Hvilke tidsfrister har konsulentene fått?

– Vi har gitt klare tidsfrister, men det er vanskelig å vite på forhånd hvor lang tid arbeidet tar. Men vi forventer nå et relativt raskt svar på spørsmålet om klasebombeprodusentene, sier Nystuen.

Når det etiske rådet har kommet frem til en begrunnet liste over hvilke selskap som de mener bør trekkes ut, skal listen oversendes Norges Bank som igjen skal sende brev til de enkelte selskapene. Selskapene får dermed anledning til å komme med kommentarer og eventuelt nye opplysninger om de i mellomtiden eventuelt har sluttet å produsere klasebomber eller solgt seg ut av et selskap som produserer komponenter til denne typen våpen.

– Deretter blir det opp til Finansdepartementet å beslutte hvilke selskap forvalterne skal selge seg ut av. Men jeg tror neppe at de vil avvike fra våre råd, sier Nystuen.

– Hva med atomvåpenprodusentene?


– Vi er i gang med å undersøke også atomvåpenprodusenter, og kartlegge feltet. Men atomvåpen er mer komplisert av flere grunner. Det dreier seg ikke alltid om offentlig tilgjengelig informasjon. Problemet med dual-use hvor komponentene ikke bare inngår i kjernevåpen, reiser spørsmål om produsentene skal ut utelukkende fordi komponentene inngår i et atomvåpen. Så har man selve produksjonen av atomstridshodene, og da kommer man inn på selve definisjonen av atomvåpen. Skal man i definisjonen av atomvåpen også omfatte spesialbygde raketter eller ikke.

I tillegg pågår det i USA forskning om såkalte mini-nukes som er ment å være et nytt, ikke taktisk, men konvensjonelt våpen. Settes disse våpnene ut i produksjon vil det pulverisere ikke-spredningsavtalen, påpeker hun.

Det etiske rådet vil ikke ta stilling til disse spørsmålene før de har fått alle fakta på bordet. Og det mener Nystuen kan ta lenger tid enn for klasebombe-produsentene.

– I tillegg er vi pålagt å være fremoverskuende. Det betyr at vi ikke kan straffe et selskap med uttrekk for noe de har gjort i fortiden. Og det er ting som tyder på at selskap som tidligere har produsert atomraketter ikke lenger gjør det i dag.

– Men produksjon av atomvåpen foregår ikke på samme måte som hvetebrød. Ordrene kommer i nykk og napp. Om et selskap per i dag ikke produserer atomvåpen, så betyr ikke det at selskapet ikke er en atomvåpenindustri. Ville det ikke være mer korrekt å se om et selskap opprettholder produksjonsapparatet enn om de per i dag faktisk produserer atomvåpen?


– Det er et godt argument som vi må ta stilling til.

– Kommer rådet til å ta politiske hensyn? Det vil si vil dere overveie om det kan få  politiske eller økonomiske negative konsekvenser dersom Petroleumsfondet skulle utelukke Lockheed Martin på grunn av selskapets involvering i atomvåpenproduksjon?


– Nei, slike hensyn skal ikke vi ta i våre vurderinger. Politiske vurderinger blir det eventuelt opp til Finansdepartementet å ta. Vi tilrår. Det er Finansdepartementet som tar avgjørelsen om et selskap skal trekkes ut eller ikke.

– Når det gjelder individuelt uttrekk og vurderingen av enkeltselskaper som er har brutt bestemte etiske normer. Hva skjer nå fremover med disse?


– Flere saker har kommet inn til oss, for eksempel så har vi liggende saken om Kerr-McGee og oljeletingen i farvannet utenfor Vest-Sahara. I tillegg har Framtiden i våre hender oversendt oss en liste over en rekke selskaper. Hva gjelder disse selskapene så vil vi gå ut med våre anbefalinger etter hvert, det vil si at vi ikke vil vente til vi har ferdigbehandlet alle tilfellene før vi eventuelt anbefaler uttrekk. Vi er allerede i gang med å jobbe med disse selskapene, men jeg kan ikke si hvilke selskap som blir behandlet først.

– I tillegg så behøver vi en generell metodologi for å kartlegge selskapene. Her trenger vi hjelp fra profesjonelle screeningsselskap, og vi er i ferd med å lage en anbudskonkurranse. Hele prosessen tar tid, og det kan nok gå noen måneder før noen får startet på denne jobben.

– Men vil dere arbeide i to faser, først screene porteføljen som består av de selskapene hvor Oljefondet faktisk er inne i og deretter hele investeringsuniverset på 44.000 selskaper?


– Det vet vi ennå ikke. Der vil vi nok spørre screeningsselskapet som vi hyrer til jobben om råd.

– Har dere nok ressurser til denne jobben?


– Dersom vi får mye kjeft for at arbeidet går for sent frem, må jo ressurssituasjonen vurderes på nytt.

– Når porteføljen per 31. desember 2005 offentliggjøres i mars neste år, vil vi da kunne faktisk konstatere at det er blitt innført etiske retningslinjer for Oljefondet og se dette på porteføljen?

– Helt klart. Ellers har jeg ingenting å gjøre i denne jobben, avslutter Gro Nystuen.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -