Oljefondet fortsatt tungt inne i våpen

Av Pia A. Gaarder
NorWatch

Norges felles sparepenger er ikke bare plassert i klasebombe- og atomvåpenindustri. Mens Oljefondets portefølje i fjor viste at investeringene i verdens 100 største våpenselskaper hadde skutt i været og var doblet fra 5,9 til 11,2 milliarder kroner på ett år, har våpeninvesteringene nå tydeligvis stabilisert seg på det høye nivået: Oljefondet er nå inne med 11,3 milliarder kroner - eller 11.298.897.000 kroner - i 45 av de 100 største våpenselskapene i verden, viser NorWatch gjennomgang av årsrapporten for Statens petroleumsfond som ble lagt frem tirsdag. Det er snaut 96 millioner mer enn året før.

Investeringene i verdens ti største våpengiganter fortsetter å øke sterkt. Mens økningen i fjor var på over 80 prosent fra 1,2 til 2,2 milliarder, har Oljefondet nå økt investeringene i de ti største med nesten 40 prosent til 3,1 milliarder. Helt nøyaktig er 3.075.162.000 norske kroner investert i Lockheed Martin (276,3 millioner), Boeing (357,6 millioner), Northtrop Grumman (234 millioner), BAE Systems (400,6 millioner), Raytheon (184,5 millioner), General Dynamics (166,5 millioner), Thales (58,1 millioner), European Aeronautic, Defence & Space (602,6 millioner), Finmeccanica (95,5 millioner) og United Technologies (690,5 millioner).

Halliburton
Oljefondet har også nesten doblet sine investeringer i det omstridte amerikanske selskapet Halliburton fra 118,7 til 206,5 millioner kroner. Selskapet som er kjent for sine nære forbindelser til den amerikanske visepresidenten Dick Cheney og for sine mange kontrakter i Irak, er på ett år kommet høyt opp på listen over verdens største våpenselskap.

Ifølge militærtidsskriftet Defense News Top 100 liste for 2004 er Halliburton nå verdens 16. største våpenselskap, mens det året før lå langt nede på en 61. plass. Oversikten over inntektene fra salg av våpen og forsvarsmateriell viser at Halliburton i 2002 hadde 483,7 millioner dollar i inntekter på dette salget, mens tallet for 2003 (som ligger til grunn for 2004-listen) var 2.700 millioner dollar. Det er en økning på ikke mindre enn 558 prosent.

Klase- og atombomber
Nesten ni måneder etter at Stortinget vedtok de etiske retningslinjene for Oljefondet, investeres Norges felles formue fortsatt i både klasebombe- og atombombeprodusenter. Som NorWatch skrev tirsdag har Oljefondet økt investeringene i General Dynamics fra 160,7 millioner i fjor til 166.474 millioner i år. I 2002 dokumenterte NorWatch at General Dynamics produserer delkomponenter til klasebomber. Det heleide datterselskap GD-OTS skryter fortsatt på sine hjemmesider av selskapets unike posisjon i klasebombeproduksjonen.

Oljefondets investerer også fortsatt 276,3 millioner i atomvåpenprodusenten Lockheed Martin. NorWatch har tidligere dokumentert at Lockheed Martin står bak den avanserte atomraketten Trident II D5. Trident-raketten kan utstyres med åtte uavhengige atomstridshoder som hver maksimalt kan ha en sprengstyrke som er 40 ganger Hiroshima-bomben. I tillegg er Lockheed Martin gjennom datterselskapet Sandia Corporation inne i driften av anlegget Pantex Plant som i USA samler all direkte produksjon og videre bearbeiding av selve atomstridshodene. To andre Oljefondselskap som Honeywell International og Alliant Tech er også med i atomvåpen og klasebombeproduksjonen.

45 selskap
NorWatch har sammenlignet Oljefondets portefølje med Defense News liste over verdens 100 største våpenselskap i 2004, og med Fredsforskningsinstituttet i Stockholms liste over de 100 største våpenprodusentene i OECD landene.

For to år siden i 2003 var resultatet av NorWatchs undersøkelse at Oljefondet hadde 5,9 milliarder kroner på bok i 45 av de største våpenselskapene. I 2004 viste den samme gjennomgangen at Oljefondet hadde nesten doblet investeringene til ikke mindre enn 11.203.218.000 kroner i 47 selskaper. I år viser gjennomgangen at våpeninvesteringene øker en smule, men at de stort sett holder seg stabile på det samme høye nivået som året før, i hvert fall hva gjelder de 100 største våpenselskapene. En rekke mindre våpenselskaper faller derimot utenfor denne listen.

På spørsmål fra NorWatch har Norges Bank tidligere forklart mekanismene som har ført til at Oljefondet til de grader satser på våpen. For det er tydelig at våpenbegeistringen på verdens børser i 2003 i kjølvannet av Irak-krigen forflyttet seg inn i Oljefondet, og førte til at våpeninvesteringene skjøt i været. 38,8 prosent økning i fjorårets portefølje skyldes Oljefondets egen vekst som forflytter seg automatisk til alle investeringene, men hele 50,6 prosent skyldes direkte euforien for våpenindustrien som hersker på verdens børser.

Våpenselskapene gikk så godt at deres vekt i indeksene som Norges Bank bruker til å investere oljepengene økte. Oljefondets investeringer i disse selskapene økte tilsvarende, samtidig som aksjeverdien av våpenselskapene også øker (se tidligere artikkel).

Men den sterke troen på våpenselskapenes inntjeningsevne gjenspeiler seg fortsatt i den nye porteføljen i og med at investeringsnivået har holdt seg stabilt høyt.

Her følger listen over de 45 våpenselskapene i Oljefondet sammenlignet med året før.

*) Selskapet finnes ikke lenger på de to listene over verdens 100 våpenselskap. Inntekter fra salg av våpen og forsvarsmateriale er enten opphørt eller så er disse inntektene ikke lenger store nok til at selskapet kommer inn på listene over de 100 største.

Rangeringen viser til forsvarstidsskiftet Defense News Top 100 list for 2004 (og for 2003) samt til listen over de 100 største våpenselskapene i OECD landene laget av SIPRI, Stockholm International Peace Research Institute. Størrelsen på Oljefondets investeringer i de ulike selskapene er hentet fra årsrapportene til Statens petroleumsfond for 2003 og 2004. Den siste ble offentliggjort 1. mars 2005.