Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefondet kastet ikke versting-bomber

Det norske petroleumsfondet la frem sin årsrapport for 2004 i dag. Den var lite hyggelig lesning for etikk-tilhengerne. Til tross for de nye etiske retningslinjene investerer fondet fortsatt i klasebombe- og atombombeprodusentene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det norske petroleumsfondet la frem sin årsrapport for 2004 i dag. Den var lite hyggelig lesning for etikk-tilhengerne. Til tross for de nye etiske retningslinjene investerer fondet fortsatt i klasebombe- og atombombeprodusentene.


Av Pia A. Gaarder og David Stenerud
NorWatch

Nesten ni måneder etter at Stortinget vedtok de etiske retningslinjene for Oljefondet, investeres Norges felles formue fortsatt i både klasebombe- og atombombeprodusenter. Og det til tross for at Stortinget i fjor sommer vedtok etiske retningslinjer som innebærer at  Oljefondet skal ut av industri som produserer våpentyper som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper - som klasevåpen og kjernevåpen.

Men Oljefondets forvaltere har fortsatt ikke endret sin investeringspolitikk en tøddel, og har derimot økt investeringene i General Dynamics som NorWatch dokumentert i 2002 produserer delkomponenter til klasebomber. General Dynamics heleide datterselskap GD-OTS skryter fortsatt på sine hjemmesider av selskapets unike posisjon i klasebombeproduksjonen.

Den nye årsrapporten viser at investeringene i General Dynamics økte fra 160,7 millioner i fjor til 166.474 millioner i år.

NorWatch har også tidligere dokumentert at verdens største våpenprodusent Lockheed Martin står bak den avanserte atomraketten Trident II D5. Trident-raketten kan utstyres med åtte uavhengige atomstridshoder som hver maksimalt kan ha en sprengstyrke som er 40 ganger Hiroshima-bomben. I tillegg er Lockheed Martin gjennom datterselskapet Sandia Corporation inne i driften av anlegget Pantex Plant som i USA samler all direkte produksjon og videre bearbeiding av selve atomstridshodene.

Oljefondets investering i Lockheed Martin gikk ned fra 332,6 millioner i 2003 til 276,3 millioner i porteføljen for 2004 som ble offentliggjort i dag. De siste årene har investeringene i Lockheed Martin økt fra 131,2 millioner i porteføljen 2001, 245,7 millioner i 2002 til 332,6 millioner i 2003.

Investeringene i giganten Honeywell International som er med på å vedlikeholde og oppgradere det amerikanske atomvåpenarsenalet, er heller ikke trukket, selv om de har gått ned fra 342,7 millioner til 204,2 millioner kroner. Honeywell er med i konsortiet BWXT Pantex som på vegne av det amerikanske energidepartementet driver Pantex Plant i Texas.

I tillegg er Oljefondet fortsatt inne i selskapet Alliant Tech Systems som leverer vitale komponenter til atomraketten Trident II D5 med 15.072 millioner kroner. Det er litt mindre enn i fjorårets rapport som viste at Oljefondet hadde gått inn og investerte 17,7 millioner i selskapet Alliant Tech Systems. Som Alliant Tech selv opplyser på sine hjemmesider, dreier det seg om de eneste amerikanske interkontinentale ballistiske raketter som fortsatt er i produksjon. Allant er også identiske med selskapet som ferdigstiller klasebomben CBU-87.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem kunne på pressekonferansen hvor årsrapporten ble presentert, bare bekrefte at ingenting har skjedd med forvaltningen av oljefondet:

- Det er ikke blitt gjort endringer i vårt investeringsunivers som følge av innføringen av etiske investeringer ennå, sa Gjedrem.

Lagt ut kl.10.18. NorWatch kommer med flere oppdateringer.


LES OGSÅ:
01.03.05: Gjedrem: - Ingen endringer i universet
01.03.05: Oljefondet øker i saksøkt tobakksindustri



FAKTA om Petroleumsfondet

Ved utgangen av 2004 var Petroleumsfondets markedsverdi 1 016 milliarder kroner. Verdien økte med 171 milliarder kroner gjennom året. Av dette skyldes 138 milliarder kroner tilførsel av nye midler fra Finansdepartementet. Avkastningen målt i internasjonal valuta tilsvarer 82 milliarder kroner. Sterkere kronekurs førte til en reduksjon i verdien av Petroleumsfondet i løpet av året med 49 milliarder regnet i norske kroner. Kronekursen har imidlertid ikke betydning for den fremtidige internasjonale kjøpekraften av Petroleumsfondet.
Kilde: Norges Bank

Har du et hjerte for en grønn framtid?
Vi arbeider for miljøvennlig og etisk forbruk. Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Bli medlem!