Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefondet kastet ikke versting-bomber

Det norske petroleumsfondet la frem sin årsrapport for 2004 i dag. Den var lite hyggelig lesning for etikk-tilhengerne. Til tross for de nye etiske retningslinjene investerer fondet fortsatt i klasebombe- og atombombeprodusentene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det norske petroleumsfondet la frem sin årsrapport for 2004 i dag. Den var lite hyggelig lesning for etikk-tilhengerne. Til tross for de nye etiske retningslinjene investerer fondet fortsatt i klasebombe- og atombombeprodusentene.


Av Pia A. Gaarder og David Stenerud
NorWatch

Nesten ni måneder etter at Stortinget vedtok de etiske retningslinjene for Oljefondet, investeres Norges felles formue fortsatt i både klasebombe- og atombombeprodusenter. Og det til tross for at Stortinget i fjor sommer vedtok etiske retningslinjer som innebærer at  Oljefondet skal ut av industri som produserer våpentyper som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper - som klasevåpen og kjernevåpen.

Men Oljefondets forvaltere har fortsatt ikke endret sin investeringspolitikk en tøddel, og har derimot økt investeringene i General Dynamics som NorWatch dokumentert i 2002 produserer delkomponenter til klasebomber. General Dynamics heleide datterselskap GD-OTS skryter fortsatt på sine hjemmesider av selskapets unike posisjon i klasebombeproduksjonen.

Den nye årsrapporten viser at investeringene i General Dynamics økte fra 160,7 millioner i fjor til 166.474 millioner i år.

NorWatch har også tidligere dokumentert at verdens største våpenprodusent Lockheed Martin står bak den avanserte atomraketten Trident II D5. Trident-raketten kan utstyres med åtte uavhengige atomstridshoder som hver maksimalt kan ha en sprengstyrke som er 40 ganger Hiroshima-bomben. I tillegg er Lockheed Martin gjennom datterselskapet Sandia Corporation inne i driften av anlegget Pantex Plant som i USA samler all direkte produksjon og videre bearbeiding av selve atomstridshodene.

Oljefondets investering i Lockheed Martin gikk ned fra 332,6 millioner i 2003 til 276,3 millioner i porteføljen for 2004 som ble offentliggjort i dag. De siste årene har investeringene i Lockheed Martin økt fra 131,2 millioner i porteføljen 2001, 245,7 millioner i 2002 til 332,6 millioner i 2003.

Investeringene i giganten Honeywell International som er med på å vedlikeholde og oppgradere det amerikanske atomvåpenarsenalet, er heller ikke trukket, selv om de har gått ned fra 342,7 millioner til 204,2 millioner kroner. Honeywell er med i konsortiet BWXT Pantex som på vegne av det amerikanske energidepartementet driver Pantex Plant i Texas.

I tillegg er Oljefondet fortsatt inne i selskapet Alliant Tech Systems som leverer vitale komponenter til atomraketten Trident II D5 med 15.072 millioner kroner. Det er litt mindre enn i fjorårets rapport som viste at Oljefondet hadde gått inn og investerte 17,7 millioner i selskapet Alliant Tech Systems. Som Alliant Tech selv opplyser på sine hjemmesider, dreier det seg om de eneste amerikanske interkontinentale ballistiske raketter som fortsatt er i produksjon. Allant er også identiske med selskapet som ferdigstiller klasebomben CBU-87.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem kunne på pressekonferansen hvor årsrapporten ble presentert, bare bekrefte at ingenting har skjedd med forvaltningen av oljefondet:

- Det er ikke blitt gjort endringer i vårt investeringsunivers som følge av innføringen av etiske investeringer ennå, sa Gjedrem.

Lagt ut kl.10.18. NorWatch kommer med flere oppdateringer.


LES OGSÅ:
01.03.05: Gjedrem: - Ingen endringer i universet
01.03.05: Oljefondet øker i saksøkt tobakksindustri



FAKTA om Petroleumsfondet

Ved utgangen av 2004 var Petroleumsfondets markedsverdi 1 016 milliarder kroner. Verdien økte med 171 milliarder kroner gjennom året. Av dette skyldes 138 milliarder kroner tilførsel av nye midler fra Finansdepartementet. Avkastningen målt i internasjonal valuta tilsvarer 82 milliarder kroner. Sterkere kronekurs førte til en reduksjon i verdien av Petroleumsfondet i løpet av året med 49 milliarder regnet i norske kroner. Kronekursen har imidlertid ikke betydning for den fremtidige internasjonale kjøpekraften av Petroleumsfondet.
Kilde: Norges Bank

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -