Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Beklager bistandstabber i Kenya

Siden 1960-tallet har flere hundre millioner norske bistandskroner blitt skuslet vekk på svære, totalt mislykkede utviklingsprosjekter i Nord-Kenya. Eller de har gått rett i lommene til myndighetene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Siden 1960-tallet har flere hundre millioner norske bistandskroner blitt skuslet vekk på svære, totalt mislykkede utviklingsprosjekter i Nord-Kenya. Eller de har gått rett i lommene til myndighetene.


Av David Stenerud
NorWatch

For første gang tar norske myndigheter ansvar for flere mislykkede utviklingsprosjekter i Kenya fra 60-tallet og helt frem til 90-tallet. Fiskeriprosjekter har strandet fordi opplæring i bruk av nye NORAD-introduserte teknologier ikke ble gitt. Forarbeidet har vært gjennomgående elendig. Et skogplantingsprosjekt mislyktes så voldsomt at folk sliter ennå, mer enn 20 år etter.

Nå kommer beklagelsen:

– I ettertid ser vi at det ikke ble gjennomført skikkelige forstudier til mye av det vi forsøkte å gjøre. Lærdommen har nå sunket inn at vi som kommer fra Europa eller donorlandet ikke kan alt, men at det er mennesker lokalt som vet best, sier Norges ambassadør til Kenyas, Kjell Harald Dalen, ifølge avisen The Nation i Nairobi.

Naive
– Bare edle hensikter lå til grunn, forsikrer Dalen.

– Men vi var nokså naive. Vi introduserte Kenya for konsepter som virket i Norge uten å se til hva som ville virke lokalt, innrømmer han ifølge The Nation.

Ambassadør Dalen presiserer i ettertid overfor NorWatch at han ikke har sagt «sorry», slik The Nation skriver, og at uttalelsene hadde spesiell adresse til utviklingsprosjekter i Turkana-distriktet i Kenya og ikke gjaldt norsk bistand i alminnelighet.

Plantet kratt
Et av de mislykkede utviklingsprosjektene i det omtalte Turkana-distriktet er skogplantingen som varte frem 1990, da Norge ble kastet ut av Kenya. Prosjektet startet i 1980 og kostet til sammen 133 millioner norske bistands-kroner.

Daværende hovedfagsstudent Jørn Stave ved Universitetet i Oslo kom tilbake fra
feltarbeid i Turkana-distriktet i 1999, og kunne fortelle om flere, til dels svært alvorlige ettervirkninger fra prosjektet.

– Prosopis-trærne som ble plantet over et område på 3000 hektar, sprer seg og vokser seg til et tjukt kratt. Faren er at prosopisen kan komme til å hindre regenerering av de viktige, tradisjonelle plantene, rapporterte Stave.

Fryseanlegg i ruiner
Dessuten kom hovedfagsstudenten tilbake med informasjon fra enkelte lokale innbyggere og nomader i området om at dyrene deres hadde blitt syke eller dødd etter å ha spist belger og blader fra prosopis-trær. Det ble også sagt at ødeleggende gresshoppesvermer som tidligere fløy over og forbi området, nå tar seg en mellomlanding på grunn av prosopis-trærne.

Et kanskje enda mer graverende eksempel finnes blant erfaringene med fisket i Lake Turkana, hvor NORAD grovt overvurderte størrelsen på bestandene. Millioner av kroner ble kanalisert gjennom Norges bistandsbudsjett, men alt som står tilbake i dag er veggene i et digert fryseanlegg.

– Giverlandet skjønte nok for lite av de lokale omgivelsene og prosjektet måtte reorganiseres i flere etapper, oppsummerte Bjørn Hersoug ved Norges fiskerihøyskole overfor forskning.no i oktober i år.

Samarbeid på én betingelse
Samtidig med at ambassadør Dalen beklaget tidligere tiders synder under sitt høflighetsbesøk til ordføreren i Kisumi i Kenya 28. oktober, kunne han også berette at Norge nå i tillegg til å gi utviklingshjelp direkte til de frivillige organisasjoner i landet, også gjenåpner stat-til-stat-samarbeidet med det øst-afrikanske landet.

U-hjelpmidler vil fra nå av også gå direkte til regjeringen, men med den betingelse at det skal opprettes en mekanisme som sikrer en god forvalting av pengene.

Det er en vesentlig premiss.

Statsminister Kjell Magne Bondevik sa, ifølge nyhetsbyrået IPS, under en antikorrupsjonskonferanse som ble holdt 12. og 13. oktober at myndighetene i Kenya må vise mer besluttsomhet, og igangsette direkte tiltak mot korrupte politikere.

Litt mindre korrupt i år
Kenya havnet i år på 131. plass i Transparency Internasjonals korrupsjonsindeks med en poengsum på 2,1 av 10 mulige. Landet havner dermed i kategorien «land som har et samfunnsproblem knyttet opp mot korrupsjon. Med utbredt korrupsjon også i instanser som jobber mot korrupsjon».

I fjor fikk Kenya bare 1,9 av 10 mulige poeng på indeksen, og var dermed tillagt «et akutt korrupsjonsproblem».

Mwalimu Mati, som representerer Transparency Internasjonal i Kenya, sier at selv om  organisasjonens korrupsjonsindeks for 2004 viser en positiv utvikling for landet, så gjenstår mye arbeid før roten til korrupsjon er borte.
På lanseringen av indeksen i Nairobi sa Mati han at de positive resultatene ikke måtte bli til en hvilepute i kampen mot korrupsjon.

Tillit
De diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Kenya ble brutt da opposisjonslederen Koigi Wa Wamwere, som har levd i eksil i Norge, ble arrestert i Kenya i 1990. Først i 1994 gjenopptok landene sine diplomatforbindelser, og først i år blir Kenya igjen et såkalt samarbeidsland for norsk bistand.

– Men vi må ha tillit til at pengene ikke ender opp i lommene til en eller annen byråkrat eller politiker, sier ambassadør Kjell Harald Dalen til NorWatch.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -