Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 63

Slik spiser de rike

Kjøttsalget i Norge har gått opp med 15% de siste ti årene. Sammen med grensehandel er det gjennomsnittlige norske kjøttforbruket nå 68 kg pr innbygger årlig. Aldri har det vært så høyt, og aldri har avstanden mellom det norske kjøttforbruket og gjennomsnittet i verden vært så stort. Mer enn 85% av det norske jordbruksarealet brukes til å dyrke dyrefôr. I tillegg importeres betydelige mengder fôr, blant annet dyrket på tidligere regnskogsmark i Brasil.
Hele rapporten: Slik spiser de rike - Om norsk kjøttforbruk i globalt perspektiv (pdf) Hele rapporten: Slik spiser de rike - Om norsk kjøttforbruk i globalt perspektiv (pdf) 440.82 Kb
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kjøttsalget i Norge har gått opp med 15% de siste ti årene. Sammen med grensehandel er det gjennomsnittlige norske kjøttforbruket nå 68 kg pr innbygger årlig. Aldri har det vært så høyt, og aldri har avstanden mellom det norske kjøttforbruket og gjennomsnittet i verden vært så stort. Mer enn 85% av det norske jordbruksarealet brukes til å dyrke dyrefôr. I tillegg importeres betydelige mengder fôr, blant annet dyrket på tidligere regnskogsmark i Brasil.
pdf  Hele rapporten: Slik spiser de rike - Om norsk kjøttforbruk i globalt perspektiv (pdf) 440.82 Kb
Å spise kjøtt er luksusforbruk fordi dyrene er fôret med store mengder mat som kunne ha mettet mange flere hvis det hadde vært brukt direkte til menneskeføde. Jordbruket er en av de bransjene som legger størst belastninger på miljøet i verden. For å minske disse belastningene er det enkleste å senke kjøttforbruket der hvor det er størst, nemlig i rike land.

Eksklusive matvaner: Økt kjøttforbruk i Norge

Etter en utflating på 80-tallet, stiger det norske kjøttforbruket igjen. Kjøttomsetningen har økt med 15 % de siste ti årene, og var i 2001 59 kg pr person. Dette er nesten 21 kg over verdensgjennomsnittet. Men i tillegg til omsetningen i Norge har man grensehandel. I følge beregninger fra Sosial- og helsedirektoratet spiste hver nordmann 67,9 kg kjøtt- og kjøttbiprodukter i år 2001. Nordmenn har aldri spist mer kjøtt enn de gjør nå, og avstanden mellom norsk kjøttforbruk og den gjennomsnittlige verdensborgerens forbruk er større enn noen gang.

Kjøttproduksjon er som regel sløsing med ressurser. 85 til 90 % av energien i kornet, soyabønnene og de andre fôrråvarene går tapt før de når oss som henholdsvis svine- og kyllingkjøtt. Drøvtyggerne ku og sau blir ofte forsvart med at de spiser gress, som ikke kan utnyttes av mennesker. Disse dyrene får likevel så mye kraftfôr laget på korn og annen menneskemat, og beslaglegger så mye fôrareal som kunne vært brukt til å dyrke mat, at disse dyrenes kjøtt også er en svært ressursbelastende matkilde. Norsk kornproduksjon er doblet siden tidlig på 60-tallet, og selvforsyningsgraden er nå langt større. Imidlertid brukes det meste av kornproduksjonen som innsatsfaktor i et stigende kjøttforbruk. Når vi importerer mat skyldes det i liten grad at vi ikke produserer nok til å dekke menneskelige behov. Det skyldes isteden at vi har råd til et kosthold som går langt ut over det vårt eget land har å by på.

Jordbruk gir miljøskader – kjøtt mer enn plantekost

Det går med om lag 1.000 liter vann å produsere ett kilo korn, og det er derfor avgjørende om kornet går til mat eller til dyrefôr. Omfattende bruk av irrigasjon overbelaster vannressursene mange steder, med synkende grunnvannstand og uttørkede elver som resultat. Korndyrking på jord som egentlig ikke tåler det, har også gitt betydelige erosjonsproblemer. Sist men ikke minst, er økningen i jordbruksarealet den viktigste grunnen til avskoging, og derfor en av de viktigste grunnene til tap av habitater og utryddelse av ulike arter planter, fugler, dyr, insekter og mikroorganismer. Avskoging står i tillegg for anslagsvis 20% av de menneskeskapte klimagassutslippene, og disse kommer i tillegg til klimaendringene som følge av jordbrukets CO2, metan- og lystgassutslipp.

Norsk kjøttforbruk ødelegger regnskog

I Brasil hugges i snitt omkring 18.000 kvadratkilometer regnskog hvert år – tilsvarende hele Sogn og Fjordane eller Sør-Trøndelag fylke. Det meste av avskogingen skyldes kvegdrift, men stadig mer av skogen ryddes for å gi plass til soyadyrking. Norge importerte 1.514 tonn storfekjøtt fra Brasil i 2003, og hele 451.000 tonn soya, hvorav det aller meste gikk til dyrefôr. Norsk kjøttforbruk truer altså den brasilianske regnskogen, uansett om det er norsk eller brasiliansk biff vi snakker om.

Stagnerende kornproduksjon, større matvelstand, fortsatt mange sultende

Bærekraftig utvikling dreier seg ikke bare om miljø. Det dreier seg også om å tilfredsstille elementære menneskelige behov. Redusert kjøttforbruk, med mindre import av fôr til Norge vil ikke av seg selv motvirke sult andre steder i verden. Verden er mer komplisert enn som så. For innbyggerne i utviklingslandenes byer er det relativt enkelt – jo lavere etterspørsel fra rike land, jo billigere mat, og jo bedre lever de. Men problemstillingen er ikke så enkel for bøndene på landsbygda, som lever av matproduksjon, og kan tape på redusert etterspørsel og lavere priser dersom vi importerer mindre fôr. De fleste utviklingslandene krever dessuten at rike land reduserer sine landbrukssubsidier, slik at de fattige landenes landbruk ikke skal utkonkurreres av de rikes.

Den globale kornproduksjonen målt pr innbygger vokste med 40% fra 1950 til 1984. Nå har veksten stagnert, og tilgjengelig kornmengde pr innbygger har faktisk gått litt ned. Det skyldes dels fysiske begrensninger, for eksempel i tilgangen på vann, men også politisk ustabilitet som for eksempel Sovjetunionens kollaps – som gav en produksjonsnedgang som ikke trenger være permanent. I tillegg spiller markedsforhold inn – for eksempel at verden dyrker langt mer grønnsaker enn før, og at det dyrkes mer oljevekster til dyrefôr. Det globale kjøttkonsumet øker, om enn ikke like raskt som i Norge. Gjennomsnittlig sett viser altså utviklingen et jordbruksmønster for en stadig mer velfødd befolkning. Men situasjonen er usikker, og det er umulig å spå utover den nærmeste framtiden. Funnene i denne rapporten indikerer at verden ikke viser tegn på global matmangel i dag. Samtidig gjør skjev fordeling av kjøpekraften kombinert med krig og  sosial uro at 842 millioner mennesker sulter.

På vei mot år 2050, med et sannsynlig befolkningstall på 8,9 milliarder mennesker, er det grunn til å spørre hvordan vi skal ordne oss. Kjøttforbruket øker i dag, men om det i framtiden blir mangel på korn, er det slett ikke sikkert at fortsatt økt forbruk er mulig. Kjøttet kommer i alle fall til å bli kostbart, ettersom prisen på korn stiger i takt med flere munner å mette og dertil stigende etterspørsel.

Konklusjon

Det norske kjøttforbruket per person ligger langt over hva som er mulig å gjennomføre på global basis, men vi finner ikke tilstrekkelig belegg for en påstand om at dagens befolkning i fattige land i sum ville fått det bedre om den norske befolkningen reduserte sitt kjøttforbruk. Vi kan derfor ikke konkludere med at kjøttforbruket ikke tilfredstiller kravet om bærekraft innen samme generasjon.

Det norske kjøttforbruket medvirker derimot til uopprettelige miljøskader som mest sannsynlig legger begrensinger på framtidige generasjoners muligheter til å tilfredstille sine behov. Vi konkluderer relativt sikkert med at kjøttforbruket ikke tilfredstiller kravet til bærekraft mellom generasjoner.

pdf  Hele rapporten: Slik spiser de rike - Om norsk kjøttforbruk i globalt perspektiv (pdf) 440.82 Kb
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -