Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 63

Økologisk utsyn 2004

Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i 2004.
Hele rapporten: Økologisk utsyn 2004 (pdf) Hele rapporten: Økologisk utsyn 2004 (pdf) 386.92 Kb
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Økologiske konsekvenser av den norske økonomiske utviklingen i 2004.
pdf  Hele rapporten: Økologisk utsyn 2004 (pdf) 386.92 Kb
Av John Hille

Forbruket: Mindre energibruk, økende bilisme og vareforbruk

Det private forbruket i Norge økte i 2003 med 3,8 prosent fra året før, og det offentlige med 1,4 prosent. Både det private og det offentlige forbruket har nå økt i 14 år på rad – noe som bare har skjedd én gang tidligere i norsk historie. At det private forbruket øker mest er i tråd med regjeringens politikk men lite gunstig for miljøet, siden det er denne delen av forbruket som utløser de største miljøbelastningene.

Til tross for den sterke forbruksveksten falt imidlertid energibruken i husholdninger og tjenesteytende virksomhet for andre år på rad, nå med nærmere fire prosent. Derimot økte biltrafikken med 2,5 %, omtrent dobbelt så mye som den i gjennomsnitt har gjort siden 1990. Alle former for kollektivtrafikk hadde sviktende passasjertall.

Kjøttforbruket satte ny rekord og passerte for første gang 70 kg per innbygger. Det samlede forbruket av matvarer, som historisk sett har vært nokså stabilt på per capita-basis, økte markert for tredje år på rad.

Energi, transport, nærings- og nytelsesmiddel er de delene av forbruket som utløser de største absolutte miljøbelastningene. Når det gjelder resten av det private forbruket, er det likevel slik at vareforbruk utløser større miljøbelastninger enn forbruk av tjenester. I 2003 økte forbruket av varer utenom de nevnte kategoriene dobbelt så mye som forbruket av tjenester. Importen av de fleste hvite- og brunevarer, møbler og sportsutstyr satte nye rekorder. Det samme gjorde norske husholdningers avfallsproduksjon.

Prisene: Dyrere strøm, billigere varer og reiser

Den klart største endringa i det norske prisbildet fra 2002 til 2003 gjaldt elektrisitet, som ble en tredjedel dyrere for husholdningene. Også oljeprodukter ble litt dyrere, og disse utslagene til sammen forklarer den gode nyheten for miljøet, nemlig at energibruken gikk ned.

Prisutviklinga for øvrig var i all hovedsak negativ fra miljøsynspunkt. Det ble billigere å kjøpe bil og markert billigere å fly, mens annen kollektivtransport ble dyrere. De fleste vareslag utenom energivarer ble billigere – særlig markert i 2003 var prisfallet på klær, som reelt sett ble 12,7 % billigere enn året før. Derimot ble de fleste tjenestene reelt dyrere, som de har blitt gjennom en lang årrekke. Til unntakene i 2003 hørte hotelltjenester og sosiale omsorgstjenester, der barnehager veier tyngst og det politiske vedtaket om maksimalpriser er hovedforklaringa.

Ellers gjorde politikerne i budsjettet for 2003 ingen vesentlige grep for å påvirke prisutviklinga i mer eller mindre miljøvennlig retning. Også i 2004 ble de miljøbegrunnede særavgiftene ganske enkelt videreført med inflasjonsjustering. To tiltak med en sannsynlig positiv miljøeffekt ble likevel vedtatt: en endring i momsreglene som fører til at kollektivtrafikken sparer anslagsvis 0,5 milliarder årlig, og en økning på 0,5 øre per kilowattime i påslaget på nettariffen, som gjør strømmen dyrere og samtidig finansierer enøk-tiltak i regi av Enova.

Investeringene: Opp i oljesektoren, ned på fastlandet

I 2003 økte petroleumsinvesteringene med 19 prosent, etter en bølgedal de tre foregående åra. De ventes å øke også de neste to åra. Deretter tror myndighetene at de vil falle, men
håper på nye funn som vil føre til det motsatte. Mot slutten av året ble det utlyst flere blokker for oljeleting enn noen gang siden 1965.

På fastlandet gikk investeringene ned med fem prosent. Både i jordbruket, i industrien og i privat tjenesteyting var det nedgang. To næringer hadde likevel en sterk økning i investeringene, nemlig fiske/oppdrett og kraftforsyning. Det siste skyldtes både vind- og vasskraftutbygginger i tillegg til investeringer i strømnettet.

Verdien av Norges finansinvesteringer gjennom Petroleumsfondet steg kraftig i 2003. Et offentlig utvalg la samtidig fram forslag til hvordan denne formuen kan forvaltes etter etiske retningslinjer – noe skiftende regjeringer tidligere har hevdet var umulig.

Utenrikshandelen

Omfanget av den norske varehandelen med utlandet endret seg lite fra 2002 til 2003. Både eksport og import økte med litt over to prosent. Det var heller ikke dramatiske endringer i sammensetningen av eksporten. Ferdigvarenes andel lå på 14 % som året før. Til sammenlikning er deres andel av verdens eksport stadig økende, og lå i 2002 på 57 %.

Eksporten domineres dermed fortsatt av råvarer og halvfabrikata. Blant disse gikk eksporten av fisk noe ned i verdi, mens det var en markert økning i eksporten av metaller.

Regjeringa la i 2003 fram en plan for å fremme innovasjon i næringslivet, samtidig som Eksportrådet fra årsskiftet ble slått sammen med andre organ som skulle fremme næringsutvikling til ”Innovasjon Norge”. Innovasjonsplanen signaliserer imidlertid ingen klar vilje til å gjøre norsk eksportrettet næringsliv mindre ressursintensivt, og omtaler ikke målet om en bærekraftig utvikling. Et forslag fra SV om å opprette et eget fond for miljøbasert næringsliv, ble forkastet av Stortinget.

pdf  Hele rapporten: Økologisk utsyn 2004 (pdf) 386.92 Kb
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -