Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Vurderer infoplikt om regimepenger

Norske selskap kan bli tvunget til å oppgi hvilke land de betaler penger til. Pålegget kan bli et viktig hjelpeinstrument i kampen mot korrupsjon. Finansdepartementet har nylig bedt Kredittilsynet om et høringsnotat om saken.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norske selskap kan bli tvunget til å oppgi hvilke land de betaler penger til. Pålegget kan bli et viktig hjelpeinstrument i kampen mot korrupsjon. Finansdepartementet har nylig bedt Kredittilsynet om et høringsnotat om saken.

Av Pia A. Gaarder
NorWatch

Den nye handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet ble lagt frem 9. juni, og inneholder et lite punkt som kan få store følger: Regjeringen vurderer om selskapene skal opplyse i årsregnskapet om inn- og utbetalinger som foretas til ulike land/regioner i en konsolidert form.

Bedrifter med virksomhet i utlandet vil med andre ord ved lov måtte oppgi en informasjon som det ellers er vanskelig å få tak i. Listen over land og utbetalinger vil gi en rask oversikt over hvilke veier pengestrømmene til selskapene tar, fordelt på land og regioner. Dermed vil det bli slutt på at norske selskap kan ha forretningsaffærer med korrupte regimer uten at offentligheten blir informert.

Selv om slike opplysninger ble påbudt, vil det fortsatt være mulig å skjule overføringene, for eksempel ved å bruke finansinstitusjoner som mellomledd og andre teknikker, understrekes det i handlingsplanen. Men Eva Joly er likevel ikke i tvil om betydningen av en slik tilsynelatende liten endring:

- Dette kan fremstå som en liten sak, men vil gjøre det mulig for at folk i et land som for eksempel Mosambik å undersøke hva pengene egentlig ble brukt til, sa Joly under lanseringen av Handlingsplanen.

Tiltaket vil med andre ord gjøre det lettere å kontrollere om pengene kommer frem til statskassen eller om de har forsvunnet på veien ned i lommene på korrupte politikere eller administrative ledere.

Lang vei frem
Tiltaket står ved nærmere ettersyn ikke rett rundt hjørnet, og det er heller ikke sikkert at Norge vil innføre en så radikal endring i selskapenes opplysningsplikt. For i handlingsplanen står det at regjeringen vil ”vurdere om dette kan være et egnet tiltak”, og om  ”tiltaket lar seg forsvare ut fra en kost/nytte-betraktning”.

NorWatch ville finne ut hva som vil bli gjort for å konkretisere dette punktet i planen, og etter en drøy uke fikk vi svar. Det viser seg at Finansdepartementet i mellomtiden har startet prosessen med å vurdere tiltaket:

- Finansdepartementet har bedt Kredittilsynet utarbeide et høringsnotat innen 1. november 2004 der tiltaket i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet om opplysninger i årsregnskapet om inn- og utbetalinger som foretas til ulike land/regioner i verden skal vurderes. Kredittilsynet er i den forbindelse bedt om å innhente synspunkter fra berørte instanser. Høringsnotatet vil bli deretter bli sendt på høring før departementet avgjør om det skal fremmes forslag om lovendringer, svarer statssekretær Øystein Børmer i Finansdepartementet på e-post til NorWatch.

Gjennomføring av tiltaket opplyser han vil kreve endringer i regnskapslovens bestemmelser om noter til årsregnskapet eller årsberetning.

I brevet til Kredittilsynet ber Finansdepartementet om at høringsnotatet inkluderer forslag til lovregler som kan gjennomføre tiltaket.

Andre land
På spørsmål om andre land har iverksatt lignende tiltak, svarer Børmer:

- Finansdepartementet kjenner ikke til at andre land har gjennomført eller for tiden vurderer et slikt tiltak. Dette skal vi imidlertid kartlegge nærmere i forbindelse med arbeidet med det høringsnotatet som Kredittilsynet er bedt om å utarbeide.

- Vil Norge være foregangsland på dette området og innføre en slik bestemmelse selv om ikke andre land har gjort det samme?


- Gjennomføring av et slikt tiltak i andre land vil naturlig være et moment ved vurderingen av om tiltaket bør gjennomføres i Norge, sier Børmer.

Brevet til Kredittilsynet ble sendt 23. juni.




Fra regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet , s.35-36

Et særlig spørsmål er om det bør kreves opplysninger i årsregnskapet om inn- og utbetalinger som foretas til ulike land/regioner i verden.

Etter omstendighetene kan en slik fremstilling bidra til å synliggjøre og sette fokus på foretakets utenlandsengasjementer, herunder foretakets eventuelle overføringer til skatteparadiser, lukkede finanssentra og utviklingsland mv. Dette vil kunne bidra til økt bevissthet om spørsmål knyttet til korrupsjon mv.

Selv om slike opplysninger ble påbudt vil det fortsatt være mulig å skjule overføringene, for eksempel ved å bruke finansinstitusjoner som mellomledd og andre teknikker.

Regjeringen vil likevel vurdere om dette kan være et egnet tiltak, herunder om tiltaket lar seg forsvare ut fra en kost/nytte-betraktning.

Oppdatert 24.06.04
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -