Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Russeklær: Lavere innkjøpspris ikke mulig

Russen ville ha mer konkurranse, og fikk lavere priser. Firmaer som selger russeklær i Norge mener det ikke er mulig å presse produsentene i lavkostland på pris uten negative konsekvenser. En priskonkurranse må dermed ramme salgsleddet i Norge.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Russen ville ha mer konkurranse, og fikk lavere priser. Firmaer som selger russeklær i Norge mener det ikke er mulig å presse produsentene i lavkostland på pris uten negative konsekvenser. En priskonkurranse må dermed ramme salgsleddet i Norge.



Av Pia A. Gaarder
NorWatch

Sandefjord-firmaet Russeservice er den desidert største på russeklær i Norge. Mange skal i årenes løp ha forsøkt å komme inn på dette markedet uten å lykkes. I dag er det foruten Russeservice to andre firmaer som peker seg ut: Russonline AS og Russedress (del av Redress AS). Men de to er begge nye firmaer, og deres markedsandel er etter ett år relativt liten.

Hovedstyret for russen i Oslo og Akershus gikk i fjor ut med en oppfordring til russen om å kjøpe klær fra det nyopprettede firmaet RussOnline. Med 8000 avgangselever fra videregående skole har Oslo og Akershus flest russ i Norge. Den dominerende markedsposisjonen til  Russeservices mente Hovedstyret gjorde tøyet altfor dyrt. De ville ha mer konkurranse og billigere klær.

– Den første effekten etter at Hovedstyret i fjor gikk ut og anbefalte RussOnline og ikke Russeservice, var at Russeservice ble noe billigere. Prisen for tilbudspakkene til russen gikk ned, forteller Carl Emil Døscher, visepresident og effektsjef i Hovedstyret for Oslo og Akershus til NorWatch.

Ingen landsoversikt
Det finnes ingen enhetlig offisiell landsoversikt over hvor mange som deltar i russefeiringen hvert år. Men operatører i markedet mener at det dreier seg om rundt 30-32.000 russ. Om hver russ bruker gjennomsnittlig 1100 kroner i klær og russeeffekter, representerer russens utstyrsbehov hvert år et marked som er verdt mellom 33-35 millioner kroner.

Felles for firmaene som selger russeklær, er at de alle benytter strukturen som dominerer produksjon i tekstilsektoren generelt: Alle selger egne merkevarer som gjennom agenter sys på bestilling i lavkostnadsland, for det meste i den tredje verden. Russeservice kjøper russebukser produsert hovedsakelig ved fabrikken Scantex i Karachi. RussOnline og Russedress på sin side opplyser til NorWatch at de kjøper buksene fra fabrikker i Kina.

– Det ville ikke være mulig å komme inn i denne bransjen dersom man ikke bestilte plaggene fra utviklingsland, sier Knut Gresvig, styreformann i Russedress til NorWatch.

Fastsatt pris
Men hvordan slår en skjerpet konkurransesituasjon ut for leverandøren i Pakistan som produserer flesteparten av russbuksene i Norge. NorWatch spurte Russeservices leder, Ole Jørgen Smedsrud, om han forhandlet frem en lavere pris med leverandøren Scantex i Pakistan eller om prisnedsettelsen gjorde et innhogg i egen fortjeneste.

- Det er riktig at vi i noen tilfeller har satt ned prisene på tilbudspakker som sendes skoler. Men prisene til mine leverandører er fastsatt på forhånd, slik at prisnedsettelsen faller på vår fortjeneste, sier Smedsrud.

NorWatch ønsker å finne ut hvordan konkurransen slår ut på sikt innenfor et nisjemarked som russetøy, for å finne ut om det til syvende og sist er leverandørene i den tredje verden som vil bære tapet av konkurransen i Norge.

Prisjag nedover?
– Vil den økte konkurransen på sikt forflytte seg videre til dine leverandører, dvs vil du forsøke å få russeklærne produsert til lavere pris?

– Vi må tilpasse oss konkurransen, ikke bare i pris, men også hva gjelder kvalitet, vareutvalg, leveranser. Jeg vil ikke selge varer som ikke holder mål. Presser jeg leverandørene på lavere priser, så vil vi tilslutt møte oss selv i døren. Det vil gå utover enten kvaliteten eller leverandørene må produsere under forhold som vi ikke kan gå med på. Vi kjenner prisene på gode fabrikker, og det er et sjansespill å gå over til billigere, men dårligere fabrikker, svarer Smedsrud.

– De mest populære russebuksene selges til 299 og 249 kroner. Utsalgsprisen har de siste årene gått ned, mens prisen til leverandørene har gått opp. I tillegg til prisen vi betaler til ScanTex i Karachi kommer frakten til Norge, våre utgifter her og transporten til kundene, forteller Smedsrud videre.

Hans Jørgen Østraat i RussOnline AS er enig i at økt konkurranse på russemarkedet i Norge, ikke vil forflytte seg videre til produsentene i lavkostland:

– I dette tilfellet vil den ekstragevinsten som Russeservice har som monopolist, bli mindre. Ingenting vil kunne føres tilbake til produsentlandene i form av krav om å produsere billigere, fordi produksjonskostnadene allerede er lave.

Produksjonskjeden
NorWatch har fulgt produksjonen av russebuksene til den største leverandøren, Russeservice, bakover ledd for ledd til hjertet av Pakistan.I stedet for å se bare på konfeksjonsleddet som syr, har vi fulgt produktet fra opprinnelsen i bomullsplantasjene, gjennom spinneriet, veveriet og fargeriet frem til konfeksjonsfabrikken i Karachi, Scantex.

For den lange leverandørkjeden bak norske russebukser starter på plantasjene i bomullsbeltet rundt Multan. På samme måte som tobakk og kakao selges råbomull på egne råvarebørser. Det er derfor svært vanskelig å spore opp nøyaktig hvilken plantasje bomullen kommer fra.

Ansvaret for plukkernes situasjon forsvinner i en stor innkjøpsprosess hvor ingen kan si nøyaktig fra hvilken plantasje bomullen i stoffet kommer fra. Plukkernes livs- og arbeidsbetingelser er det dermed vanskeligst å gjøre noe med: Barnearbeid er utbredt, og fattigdommen stor. Da NorWatch var i Pakistan i oktober, plukket underbetalte dagsarbeidere - for det meste kvinner - bomull på akkord. De fikk 19 øre kiloet og tjente rundt 7,5 kroner dagen.

Kvinnene lever fra hånd til munn. De har ingen rettigheter og ingen sikkerhet om å ha jobb neste uke, og vannet de drikker fra brønner i plantasjeområdene er ofte forurenset av plantevernmidler.

Leverandørkjeden
Først over på fabrikkssiden – spinneri, veveri og konfeksjonsfabrikk – er leverandørkjeden helt klar og mulig å følge direkte. Det er et stort sprang mellom forholdene som plukkerne på bomullsplantasjene arbeider under og syerne på en moderne konfeksjonsfabrikk som ScanTex hvor russebuksene lages.

Syerne får betalt mellom 19 og 29 kroner dagen, noe som er vanlig innen bransjen. Det er ingen høy lønn, men godt over minstelønn på 12 kroner dagen. De har fast jobb, fast månedslønn og vil få utbetalt en liten pensjon når de blir gamle. Spesialarbeideren som skjærer ut mønsteret i stoffet, betales på sin side 1.250 kroner måneden, og designere og managere har en lønn på over 6.000 kroner måneden.

Beryktet
Forholdene i konfeksjonsbransjen i den tredje verden er beryktet, men varierer sterkt. Produsenter av nisje- og spesialprodukter kastes ikke på samme måte ut i konkurransespiralen som driver lønninger og arbeidsforhold nedover, i hvert fall så lenge de har kunder.

Men som eieren av Scantex-fabrikken, Tahir Aziz, sa til NorWatch:

– I produksjonslandene er det små marginer i alle ledd. Per i dag blir det meste av fortjenesten igjen i Vesten. Dersom et plagg koster fire dollar hos dere, så går i beste fall en dollar tilbake til landet der klesplagget er sydd.

Alle som selger klær i Norge - fra svenske Hennes & Mauritz til norske Cubus og Dressmann som eies av Varnergruppen - produserer i dag via underleverandørsystemet i tekstilsektoren: Få eller ingen eier egne fabrikker. Det store flertallet bestiller klærne fra utviklingsland og selger plaggene med høy fortjeneste som egne merkevarer.

Russeservice er overhodet ingen «versting». Og i motsetning til en stor gruppe som Varner – som sa nei, oppga Russeservice sine kontakter til NorWatch og gjorde det dermed mulig å besøke fabrikken som syr russebukser i Pakistan.

Les reportasjen fra Pakistan «Fattigdommen bak våre klær» her.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!