Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

- Bra at Hydro forsvant

– Da Norsk Hydro trakk seg for to år siden, ble gruve-prosjektet i Utkal sterkt svekket, sier Achyut Das. Lederen for den indiske organisasjonen Agragamee mener norske selskap ikke er noen garanti for lokalbefolkning og miljø i fattige land.  LES OGSÅ: Hydro nekter å kommentere
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Da Norsk Hydro trakk seg for to år siden, ble gruve-prosjektet i Utkal sterkt svekket, sier Achyut Das. Lederen for den indiske organisasjonen Agragamee mener norske selskap ikke er noen garanti for lokalbefolkning og miljø i fattige land.  LES OGSÅ: Hydro nekter å kommentere


Av Pia A. Gaarder
NorWatch

Agragamee er en av mange organisasjoner i den indiske delstaten Orissa som i en årrekke har kjempet mot planene om å etablere en bauxittgruve og et aluminaraffineri i Kashipur. I åtte år har lokalbefolkningens motstand klart å blokkere prosjektet som både aluminiumsindustrien og delstatsmyndighetene ønsker sterkt.

Norsk Hydro var tidligere den største investor i Utkal Alumina International Ltd – med 45 prosent av aksjene. De andre aksjonærene var canadiske Alcan og indiske Indal (Indian Aluminium Company). I januar 2002 besluttet imidlertid Norsk Hydro å trekke seg fra prosjektet.

NorWatch hadde da lenge rettet et kritisk søkelys mot Hydros engasjement i Orissa. Situasjonen tilspisset seg dramatisk i desember 2000 da tre lokale Utkal-motstandere ble skutt ned og drept av politiet og mange titalls ble såret. Offisielt begrunnet Hydro tilbaketrekkingen med finansielle årsaker.

Achyut Das var nylig i Norge for å bringe videre lokalbefolkningens syn i Utkal-saken. Han kom til Oslo fra Tyskland hvor han hadde vært med på lanseringen av FIAN-rapporten om hvilken effekt gruvedrift har på vannforsyningen. For selv om Hydro er ute, fortsetter lokalbefolkningens kamp mot prosjektet.
 
Arrestordre
Lokalbefolkningen består for det meste urinnvånere, og de er redde for å miste matjorden og drikkevannet sitt. Nærmere 50-60.000 mennesker risikerer å miste sitt eksistensgrunnlag. Ennå er det ikke tatt et spadetak, men aluminiumsindustrien og delstatsmyndighetene arbeider for tiden hardt for å banke prosjektet igjennom – på tross av lokalbefolkningens protester og urbefolkningens lovfestede rettigheter.

Før jul ble det utstedt arrestordre på en mengde motstandere av prosjektet. Sammen med hundrevis av andre, henger det også en arrestordre over hodet på Das. Men som han selv sier:

– Denne arrestordren er ren taktikk og del av en plan. Egentlig dreier det seg om en advarsel: Dersom dere fortsetter protesten, så risikerer dere å bli sendt i fengsel på ubestemt tid.

Achyut Das etterlater ingen tvil om at protesten vil fortsette.

Må ha tillatelse
Gruveselskapene hevder selv at 147 familier blir berørt av gruvedriften, men det reelle tallet er, ifølge Das,  rundt 50-60.000 personer og omfatter 40 landsbyer. Gruveselskapene har sikret seg deler av jorden hvor bauxittgruven skal anlegges før en lov fra 1994 om urinnvånernes rettigheter, ble vedtatt.

Denne loven fastslår at i områder hvor flertallet er urbefolkning, kan man ikke gjøre store inngrep som industriell virksomhet uten at landsbyrådene har gitt sin tillatelse.  Dette har gruveselskapene ikke fått. Femten landsbyråd må fortsatt gi tillatelse, og for å være gyldig må rådsmøtene være fulltallige. Det er med andre ord ikke nok at landsbyledene sier ja.

Men allerede nå forteller avisene at befolkningen ønsker gruvene og at det har kommet grønt lys for prosjektet. Dette er ikke sant, men del av et pr-opplegg, for å få prosjektet igjennom, forteller Das.

Uten Norsk Hydro
– Men hvilken effekt har Norsk Hydros tilbaketrekning fra Utkal-prosjektet fått?

– Det var svært positivt for lokalbefolkningens kamp mot bauxittprosjektet at Norsk Hydro trakk seg. Hele prosjektet ble svekket, og det ble sendt et viktig signal til andre multinasjonale selskaper om at man ikke bare kan overse lokalbefolkningen, bryte miljøkrav og menneskerettigheter, eller unngå innsyn. Det har ikke gått ubemerket hen internasjonalt at Norsk Hydro forsvant fra Utkal-prosjektet, sier Das.

Hva mener så Das om forestillingen om at norske bredrifter er et positivt element i utviklingsland? Norske bedrifter sies å være mer lydhøre overfor lokalbefolkningens situasjon, miljøkrav, rettigheter, og flere hevder at norske bedrifter av den grunn absolutt ikke må trekke seg ut. For plassen til de norske bedriftene blir da bare tatt av andre mye verre bedrifter – som ikke må stå til ansvar for en opinion på hjemmebane og som kan ture frem slik de vil.

Achyut Das trekker på smilebåndet. Sist han var i Norge ble han nemlig mottatt med røde løpere av Norsk Hydro, som brukte omtrent nøyaktig de samme ordene.

– De ville vise meg sine fabrikker i Norge, og hevdet nettopp det synet som du nå refererer, nemlig at Norsk Hydro representerte et element som det er mulig å snakke med, og som i mye større grad enn andre lytter til og kan etterfølge våre synspunkter. De mente selv at Norsk Hydro kunne legge press på de andre samarbeidspartnerne, og at dette var et sterkt argument for at Norsk Hydro måtte forbli i Utkal-prosjektet, forteller Das.

– Men er de ikke mer lydhøre?


– Jo, det kan nok stemme at det var lettere å snakke med Norsk Hydro og legge frem våre synspunkter. Norsk Hydro er kanskje litt bedre, men problemet er at ethvert selskap som er ute etter profitt, ikke kan garantere menneskerettigheter, lokalbefolkningens behov og miljøet. Norsk Hydros tilstedeværelse forhindret ikke overgrepene, drapene eller korrupsjonen som florerer på lokalt plan i forbindelse med prosjektet.

– Det er også riktig at Norsk Hydro må stå til ansvar for en norsk opinion, og av denne grunn er mer åpen for dialog. Men dette endrer ikke profittmotivet til selskapet. Det som er sikkert er at dersom Norsk Hydro hadde forblitt i Utkal, ville hele prosjektet i dag stått mye sterkere. Det at Norsk Hydro trakk seg ut, er ubetinget positivt, fastslår Das.

Og han legger til:

– Hele prosjektet vaklet etter at Norsk Hydro trakk seg. Nå har de gjenværende partnerne reorganisert eierforholdene. Canadiske Alcan eier 45 prosent, og indiske Indal 55 prosent. Før Norsk Hydro kom inn, hadde også et indisk selskap trukket seg. Da også Norsk Hydro forsvant, ble hele prosjektet ustabilt. Og slik er det fortsatt.

Achyut Das mener at hadde det ikke vært for den indiske partneren, Indal, ville hele prosjektet allerede vært skrinlagt. Indal som er del av Aditya Birla-gruppen ønsker selv å bli en leder internasjonalt innenfor aluminiumssektoren, noe som er en sterk drivkraft til at prosjektet opprettholdes i dag.

For innen et relativt lite område på 20-30 kilomenter finnes det mye bauxitt. En utvinning kan dermed potensielt bli svært lønnsom. Dersom utvinningen først starter ett sted, vil det kunne skapes en dominoeffekt hvor stadig flere gruver etableres. Konsekvensene for lokalbefolkningen vil dermed bli enda verre.
 
– Utkal prosjektet må stanses. For det ligger en rekke ”Utkal-prosjekter” og venter i samme område, sier Das.

– Dersom Alcan også trekker seg, vil Indal kunne fortsette alene?

– Nei, hele prosjektet ville da definitivt bryte sammen, mener Das.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -