Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Vil høre Hydro si det selv

Norsk Hydro nekter å åpne for å gi støtte til humanitær minerydding i Iran, selv om de skulle finne olje. Reservene i Anaran-blokken har en beregnet bruttoverdi på 620 milliarder kroner. Norsk Folkehjelp tror ikke det de hører.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norsk Hydro nekter å åpne for å gi støtte til humanitær minerydding i Iran, selv om de skulle finne olje. Reservene i Anaran-blokken har en beregnet bruttoverdi på 620 milliarder kroner. Norsk Folkehjelp tror ikke det de hører.

Av David Stenerud, Oslo/Teheran
Foto: Espen Røst
NorWatch

I flere artikler, både i Folkevett nr. 1 2004 og på NorWatchs egne sider, har vi satt søkelyset på at Norsk Folkehjelp driver kommersiell minerydding for Hydro Zagros; Norsk Hydros iranske gren. Det ryddes seismikklinjer, veier og bore-områder, men tusenvis av nomader som holder til i blokka må fremdeles trå uhyre forsiktig. Hundrevis har allerede trått feil, og omkommet eller blitt invalidisert.

hydro_iran_nomader_250.jpgNeste naturlige problemstilling er hvorvidt det kan forventes – hvis de finner olje – at Hydro bruker penger på å gjøre hverdagen sikrere også får lokalbefolkningen i dette «verdens mest minebefengte området». Da er det vesentlig å vite hvor mye selskapet kan ha å rutte med i Iran.

Hos Hydro selv har det vært full informasjonsblokkering. NorWatch har måttet lete frem eksterne kilder, for å få greie på hvor mye penger det kan ligge i Norsk Hydros leteprosjekt i den nær østfold-store leteblokken Anaran sørvest i Iran.

Info-nekt
Vi spurte tidlig Hydro om hvor mye Lukoil betalte for de 25 prosentene av Hydro Zagros’ andel i Anaran-blokken, som det russiske oljeselskapet overtok i 2003. Hvis vi fikk vi den informasjonen, kunne vi nemlig også si noe om verdien på hele leteprosjektet. Men nei:

– Lukoil gikk inn på vanlige kommersielle betingelser, det betyr at de dekker
25 % av kostnadene knyttet til Anaran blokken også historiske. Så langt er
dette tall som ikke oppgis, lød svaret fra Kama Holte Strand. Hun er «pressekontakt for utvikling og produksjon internasjonalt», og fungerer i denne sammenhengen også som pressesjef for Norsk Folkehjelp, jevnfør NorWatch og Folkevetts tidligere artikler.

Hos Lukoil selv var også responsen avvisende:

– Unfortunately, we cannot provide you with the requested information since it is confidential, svarte Anastasia Sinitsyna, ved Lukoils internasjonale avdeling.

620 milliarder i reserver
Vi kunne altså ikke få svar på hvor store letekostnadene var. Men det måtte vel i alle fall være mulig å få ut en beregning av størrelsen på de potensielle oljereservene i blokken:

– Kan du fortelle oss hvor store oljereservene i Anaran-blokken er estimert til? spør vi Hydros Holte Strand i en e-post.

– Nei dessverre, det kan jeg ikke, svarer hun.

Men etter omfattende søk på internett, fant NorWatch til slutt frem til den russiske finansieringsinstitusjonen Alfa Bank. Og her fantes svarene. I Alfa Banks Insight and Upside Monthly nr. 32, på datoen 17. februar 2003, står å lese at letekostnadsprospektet i Anaran er satt til 137 millioner $, det vil si nær én milliard kroner.
 
Og det er mer; de potensielle oljereservene er beregnet til 2,6 milliarder fat. Det er mye. Så mye at man med dagens oljepris og dollarkurs kan fastslå at det ligger oljeverdier for 620 milliarder kroner (per 5. april 2004, red. anm.) – nesten et lite oljefond, med andre ord, eller et stort norsk stasbudsjett – under den tungt minelagte, ørkentørre bakken i Anaran.

hydro_iran_fredriksen_170.jpg– Har ingenting med oss å gjøre
Bakgrunnen for problemstillingen er Hydro Zagros-president Robert Fredriksen svar da NorWatch spurte ham i Teheran før jul:

– Hva sier du, hvis jeg forteller deg at det eksisterer en forhåpning blant enkelte i Norsk Folkehjelp om at; hvis dere finner olje, så kan det dryppe såpass på dem at de kan få anledning til å rydde miner også for folk i området?

– Dette kan jeg svare veldig klart på, svarte Hydro Zagros-presidenten, som ellers var nokså tung å be om skikkelige svar på våre spørsmål:

– Hva Folkehjelpen måtte håpe eller mene har absolutt ikke noe å gjøre med oss. Vi har en kontrakt med Folkehjelpen, og det eksisterer ingen diskusjon utover denne, stadfestet Fredriksen.

Tror ikke sine egne ører
At svaret er oppsiktsvekkende, er åpenbart: Landmineproblemet for nomadene i Hydros leteblokk i Iran, omtales som en ikke-sak for selskapet. Norsk Hydro kan komme til å tjene milliarder, men avviser diskusjonen om å bidra med penger, slik at Norsk Folkehjelp kan få mulighet til også å rydde miner for nomadebefolkningen i leteområdet.

Når NorWatch forelegger informasjonssjef Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp uttalelsene fra Hydros Iran-president Robert Fredriksen, nekter han å tro det er sant. Han uttrykker sin forbauselse på flere måter, men ender opp med bare å ville bli sitert på at:

– Jeg vil høre Hydro si det du påstår at de sier, før jeg kommenterer dette.

Hvis de finner olje…
NorWatch har ikke lyktes med å innhente kommentarer verken fra utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson («ikke hennes bord»), Utenriksdepartementet («på utenlandsreise») eller Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsmann Thorbjørn Jagland («kjenner ikke saken»).

SVs nestleder Øystein Djupedal er imidlertid både hjemme og godt kjent med saken fra NorWatchs tidligere artikler. Vi forelegger ham våre nye opplysninger om de enorme kostnads- og verdiprospektene som ligger i Anaran-prosjektet, og spør:

– Hva slags ansvar har et norsk oljeselskap for å følge opp lokalbefolkningen i området de driver slik virksomhet?
spør NorWatch.

– I utgangspunktet har ikke Hydro noe moralsk ansvar for å rydde miner bare fordi de befinner seg i området. Det var ikke Hydro som la ut minene, de støttet ikke Iran-Irak-krigen på noen måte, og landminene er ingen forutsetning for oljevirksomhet i området, snarere tvert i mot, utleder Djupedal.
 
Men;
– Hydro er jo i Iran for å tappe landet for penger, det er jo det oljeselskaper gjør, presiser han
 
– Og hvis de finner olje, har de selvfølgelig også en plikt til å betale landet tilbake, gjennom skatter og avgifter, og slik det er i Iran, gjennom en delingsmodell.

– Skjønner ikke sitt moralske ansvar

– Norsk Hydro avfeier hele problemstillingen ved å vise til at dette ikke noe med dem å gjøre? påminner NorWatch

– Da har de ikke skjønt sitt moralske ansvarsområde, mener Djupedal. – De har et ansvar for å forsøke å påvirke situasjonen for disse nomadene, spesielt hvis de finner olje.

Han illustrerer:
– Det blir litt som hvis en fyr ligger skadet på gaten, og jeg passerer ham. Da er det ikke min sak å hjelpe ham, det er politiets og myndighetenes ansvar. Men jeg tror de fleste intuitivt ville føle det riktie å forsøke å hjelpe.


Les også:
30.07.05: Lovende oljefunn i minelagt Hydrofelt
02.04.04: Allah fronter Norsk Hydro
18.02.04: Minerydder bare for Hydro
18.02.04: -Burde ha full åpenhet


Fakta: Norsk Hydro i Iran
1999: Hydro Zagros Oil and Gas åpner kontor i Teheran.
2000: Hydro Zagros analyserer letepotensialene i Anaran og Abadan sørvest i Iran på oppdrag for statsoljeselskapet National Iranian Oil Co. (NIOC).
2001: Norsk Folkehjelp blir engasjert for å rydde miner i Anaran-blokka.
2002: Hydro Zagros og det franske seismikkselskapet CGG setter i gang med kartleggingen av mulige oljeforekomster.
2003: Russiske Lukoil kjøper 25% av Hydros andel i Anaran-blokka for anslagsvis 35 millioner dollar. Potensielle oljereserver i blokke vurderes til 2,6 milliarder fat.
2003: Hydro Zagros starter boringen av den første letebrønnen, Azar, nord i feltet. Selskapet leier inn hjelp fra blant andre Haliburton og GeoServices.
2004: Norsk Folkehjelp har brukt 27 årsverk og 20 millioner kroner på oppdraget i Iran. Organisasjonen sitter igjen med en foreløpig fortjeneste på nesten 30 millioner kroner fra Hydro-oppdraget.

Kilder; Norsk Hydro, Norsk Folkehjelp, Alfa Bank.

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!