Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Økologisk utsyn 2003

Den norske økonomiske utviklingen i 2002 bød på fallende priser og økende forbruk for mange av de mest miljøbelastende varene - spesielt mat og klær.
Hele rapporten: Økologisk utsyn 2003 (pdf) Hele rapporten: Økologisk utsyn 2003 (pdf) 570.30 Kb

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Den norske økonomiske utviklingen i 2002 bød på fallende priser og økende forbruk for mange av de mest miljøbelastende varene - spesielt mat og klær.
pdf  Hele rapporten: Økologisk utsyn 2003 (pdf) 570.30 Kb

Sammendrag

Den norske økonomiske utviklingen i 2002 bød på fallende priser og økende forbruk for mange av de mest miljøbelastende varene, spesielt klær og matvarer. Maten vår ble dessuten fraktet lengre enn noen gang før den havnet på bordet – også den norskproduserte. Lite miljøbelastende tjenester ble dyrere. Utdanning og helsetjenester steg dessverre mest i pris. Kollektivtrafikken ble også dyrere.

Positivt var det at investeringene i luftfarten og oljeindustrien gikk litt ned, og at den mindre ressursbelastende ferdigvareandelen av eksporten økte litt igjen, etter å ha nådd et bunnivå i år 2000.

Rapportens temadel omhandler kraftkrisen vinteren 2002. Den beskjedne og sannsynligvis feilrettede enøk-innsatsen har ikke klart å hindre velstandsveksten i å gi økt strømforbruk. Kraftkrisen vil komme igjen om ikke forbruket reduseres. Vi ligger fortsatt skyhøyt over våre naboland i strømforbruk, og har således et enormt sparepotensial. Det er da positivt å kunne registrere en tendens til utflating i strømforbruket de aller siste årene.

Forbruket øker fortsatt – klesforbruket mest

I 2002 økte det private forbruket i Norge med 3,6 %, og det offentlige med 3,2 %. Siden 1991 har veksten i det private og det offentlige forbruket vært på henholdsvis 44 % og 35 %.

Økende forbruk vil føre til økt ressursforbruk og økte miljøbelastninger, med mindre det oppveies på én eller begge av to måter: ved at sammensetningen av forbruket dreies mot ting som belaster miljøet mindre, eller ved at de produseres med mer miljøvennlig teknologi.

Det private forbruket utløser, krone for krone, i snitt større miljøbelastninger enn det offentlige. Ved siden av fordelingen mellom det offentlige og det private – som endret seg lite - er derfor mønsteret i den private forbruksveksten av størst interesse fra økologisk synspunkt. Her var det både positive og negative trekk i 2002, hvorav enkelte må kunne kalles overraskende. Forbruket av energi, transport og matvarer gir de største belastningene per krone. Det hører derfor til det positive at energibruken, rettet for værforhold, var omtrent uendret for andre år på rad. Også transportforbruket økte noe mindre enn snittet av annet forbruk. Det var store utslag for de enkelte reisemåtene: både fly- og togbruken innenlands falt med 5-6 %, mens bilbruken økte med om lag 3 %.

Til det mer negative hører at matvareforbruket for andre år på rad økte like mye som forbruket totalt. Utenom de nevnte kategoriene økte forbruket av tjenester noe mindre enn snittet, mens forbruket av varer økte klart mer – også det et negativt trekk. Særlig sterkt økte klesforbruket. Importen av klær økte – regnet i tonn – med 7 %, og den har dermed vokst med 63 % bare siden 1990.

Prisene: Negativ utvikling for miljøet

Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester har sterk innvirkning på hva vi velger å forbruke. Det er samtidig noe av det politikere lettest kan påvirke, ved å legge avgifter på det vi ønsker mindre forbruk av.

Prisbevegelsene fra 2001 til 2002 var - til forskjell fra året før, da det kom både godt og dårlig nytt – nesten entydig negative fra økologisk synspunkt. Alt det som belaster miljøet mest: matvarer, energi, transport med fly og privatbil – og for øvrig de fleste grupper av varer – ble reelt sett billigere. Størst fall i realprisen var det på klær (-5,7 %). Landbasert kollektivtransport og nesten alle typer tjenester for øvrig ble reelt sett dyrere. Særlig stor var realprisøkningen på utdanning (+ 7 %) og helsetjenester (+ 4,5 %).

At matvarer ble billigere skyldtes ”overheng” fra momsreduksjonen i 2001 (matmomsen ble redusert fra 1. juli 2001, og 2002 var dermed det første året der reduksjonen slo ut for fullt i prisene midlet over hele året). At strøm ble billigere skyldtes blant annet at el-avgiften ble redusert 1.1. 2002. Andre avgifter av særlig miljøpolitisk betydning ble bare inflasjonsjustert fra 2001 til 2002. Forklaringene på de endringene i realpriser på andre varer enn mat og strøm, må søkes andre steder enn i avgiftsopplegget. Også i statsbudsjettet for 2003 ble de aller fleste avgiftssatsene inflasjonsjustert. Det inneholdt imidlertid to endringer med en sannsynlig, om enn begrenset, positiv miljøeffekt: en ny avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), og en omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall.

Investeringene: ned i oppdrett og transport, opp i aluminium og kraftforsyning


Investeringer kan være av to slag: realinvesteringer, der en kjøper utstyr for å drive egen økonomisk virksomhet, eller finansinvesteringer, der en setter penger f.eks. i banken eller i aksjer for å få flere penger igjen på den måten.

Fordelingen av realinvesteringene i et land – hvilke typer virksomhet det satses mest penger på – forteller noe om hvilken framtid landet styrer mot. I lang tid har en svært stor del av realinvesteringene i Norge gått til olje- og gassvirksomhet. I 2002 falt petroleumsinvesteringene noe uventet med seks prosent, tilbake til nivået fra 2000. Myndighetene forventer imidlertid at de vil øke igjen i de nærmeste åra. Stortinget sluttet seg i 2002 til et langsiktig opplegg for petroleumspolitikken som vil kreve fortsatt betydelige investeringer i flere tiår og forlenge vår olje- og gassavhengighet.

Nivået på fastlandsinvesteringene falt også svakt i 2002. Det var to næringer der investeringene falt sterkt, nemlig fiske/oppdrett og transport – nærmere bestemt flytransport.

Begge disse utslagene kan kalles positive fra økologisk synspunkt. Derimot økte investeringene markert innen kraftforsyning – bl.a. som følge av vindkraftutbygginger – og innen kraftkrevende industri.

Norge gjorde i 2002 store finansinvesteringer i utlandet, på privat og særlig på statens hånd, men børsras og stigende kronekurs gjorde at Petroleumsfondet faktisk krympet i kroneverdi. Fondet har fortsatt ikke etiske retningslinjer, men opplegg for dette utredes etter krav fra Stortinget.

Utenrikshandelen: Positiv utvikling for ferdigvareeksporten

Norsk eksport er fortsatt sterkt dominert av varer som det økologisk sett er ønskelig at våre handelspartnere forbruker mindre av. Oljeeksporten falt med fire prosent, men eksporten av gass økte mer enn tilsvarende, slik at summen av de to, regnet i oljeekvivalenter, satte ny rekord. Eksporten av treforedlingsprodukt og av ferrolegeringer gikk noe tilbake, mens det derimot var vekst i eksporten av andre smelteverksprodukt og av viktige kjemiske råvarer.

Ferdigvarer økte likevel sin andel av eksporten fra 14,1 til 14,9 %, som er tre prosentpoeng mer enn i bunnåret 2000. - Ferdigvarer står samtidig for en stadig økende del av den øvrige verdens handel. Spesielt gjelder dette noen av de mer kunnskapsintensive produktene – elektrisk og elektronisk utstyr og telekommunikasjonsutstyr. Bare fra 1990 til 2000 økte de fra 13 % til 21 % av verdenshandelen. Deres andel av norsk eksport ligger fast på 3 %.

Både eksporten, importen og overskuddet på handelsbalansen minsket noe i kroneverdi i 2002, noe som i stor grad henger sammen med at krona ble mer verd. Overskuddet endte likevel på over 220 milliarder kroner. Til dette bidro også eksporten av tjenester, som ga et overskott på 25 milliarder. Nye tall som kom fram i 2002 viser at Norges eksport av tjenester i alminnelighet er noe større enn tidligere antatt. Skipsfrakter og tjenester tilknyttet oljevirksomhet utgjør likevel fortsatt over halvparten, og det er disse alene som sørger for at tjenestehandelen går med overskudd.

Kraftkrise eller forbrukskrise?

”Økologisk utsyn” setter i år for første gang spesielt søkelys på et miljøpolitisk spørsmål som vakte særlig oppmerksomhet i året som gikk.

De økende strømprisene høsten 2002 utløste en intens debatt om hva som lå bak. Var det kraftselskapene som selv hadde spekulert i å drive opp prisene ved å eksportere for mye strøm? Politikerne som hadde sviktet sitt ansvar ved å hindre at det ble bygd nye kraftverk? Eller vi selv som hadde utløst krisen ved å sløse mer med strømmen?

Vår analyse viser at den høye eksporten av kraft gjennom det meste av 2002 ikke var uvanlig, sett i en historisk kontekst. Det kan likevel settes spørsmålstegn ved at den fortsatte så lenge utover høsten som den gjorde. Det er et faktum at strømforbruket har økt langt mer enn produksjonskapasiteten siden 1990 – noe som vil føre til at situasjonen fra høsten 2002 gjentar seg, dersom trenden får fortsette. For å unngå å bygge flere kraftverk må vi bruke strømmen vi har mer effektivt.

Både industrien, tjenesteytende sektor og husholdningene kan hevde at de brukte energi litt mer effektivt i 2000 enn i 1990. Den beskjedne effektiviseringsgevinsten er samtidig mer enn spist opp av den økonomiske veksten. Vi kan ikke trekke konklusjonen at manglende kraftutbygging er problemet. Vi vet at all energiproduksjon belaster miljøet i større eller mindre grad, mens tiltak for redusert energiforbruk ikke gir tilsvarende miljøulemper. Det finnes svært store muligheter, spesielt innen tjenesteyting og blant husholdningene. Ved mer bevisste holdninger, mer effektiv energibruk og overgang fra elektrisk oppvarming over til andre energibærere, er det fullt mulig å redusere strømforbruket til det halve av hva det er i dag. Det meste av tiltakene vi har studert er lønnsomme med dagens strømpriser – til dels svært lønnsomme. Men for å utløse disse besparelsene kreves blant annet et skifte av fokus i enøk-politikken.

pdf  Hele rapporten: Økologisk utsyn 2003 (pdf) 570.30 Kb
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -