Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Mistenkelig fax skaper problemer

Økokrim har henlagt korrupsjonssaken mot Veidekke knyttet til Bujagali-kraftverket i Uganda. Men nå skal en fax, funnet under en razzia i sommer, vise at et engelsk lobbyfirma i 1999 korrumperte ugandiske politikere på vegne av norske selskap i Uganda. - Lobbyselskapet Amisa fikk aldri utbetalt et øre fra oss, sier Kristian Mathismoen, den gang Veidekkes representant i Karuma-prosjektet, til NorWatch.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Økokrim har henlagt korrupsjonssaken mot Veidekke knyttet til Bujagali-kraftverket i Uganda. Men nå skal en fax, funnet under en razzia i sommer, vise at et engelsk lobbyfirma i 1999 korrumperte ugandiske politikere på vegne av norske selskap i Uganda. - Lobbyselskapet Amisa fikk aldri utbetalt et øre fra oss, sier Kristian Mathismoen, den gang Veidekkes representant i Karuma-prosjektet, til NorWatch.


Av Pia A. Gaarder
Norwatch

Bujagali-kraftverket til 580 millioner dollar er en saga blott, og Veidekke er for lengst ute av bildet som leder for konsortiet som på vegne av det amerikanske energiselskapet AES skulle bygge det rådyre kraftverket. AES er også selv ute, og har skrinlagt Bujagali for godt.

Det var i fjor sommer at Verdensbanken stanset finansieringen av prosjektet etter at Veidekke hadde innrapportert en mistenkelig utbetaling på 10.000 dollar fra sitt engelske datterselskap Nor-Icil til den ugandiske energiministeren, Richard Kaijuka.

Verdensbanken begynte å ta korrupsjonsmistankene mot det rådyre prosjektet alvorlig, først etter sterkt press fra lokale og internasjonale miljøorganisasjoner. Alle involverte parter i prosjektet skulle derfor dobbeltsjekke sine regnskap, men Veidekke alene fant en mistenkelig utbetaling i Nor-Icil fra 1999. (Veidekke hadde kjøpt selskapet i 1995 og oppløste det noen få år senere).

Nor-Icil hadde utbetalt 10.000 dollar til en konto tilhørende den ugandiske energiministeren, og Veidekke fant ikke noen faktura som legitimerte betalingen. Ingen av de andre selskapene involvert i Bujagali, fant noe mistenkelig – og det til tross for sterke mistanker om at korrupsjonskarusellen rundt Bugali har involvert AES og dreid seg om mange millioner.

Økokrim henla nylig korrupsjonsanklagene mot Veidekke på grunn av bevisets stilling.

USAs justisdepartement
Men etterforskningen av korrupsjonsmistankene rundt kampen om Ugandas energiforsyning pågår fortsatt, og ifølge The Guardian skal den mest aktive parten være en enhet i det amerikanske Justisdepartementet. De har basert sin etterforskning rundt London fordi byggherren AES gjennomførte prosjektet fra sitt kontor i bydelen Richmond.

Etterforskerne skal ifølge The Guardian ha funnet bevis for at det nordiske konsortiet Norpak Power i 1998 hyret lobbyfirmaet Amisa Consultants Ltd, drevet av briten Madhusudan Gheewale som har ugandisk opprinnelse.

Sist sommer ble Gheewales hjem ransaket av politiet, og resultatet var blant annet funnet av en fax adressert til Kristian Mathismoen i Veidekke. I faxen som var datert 13. november 1999, ba Gheewales Veidekke om å betale for lobbyfirmaets innsats. Lobbyfirmaet påtar seg i faxen æren for å ha fått ugandiske parlamentarikere til å blokkere Bujagali-prosjektet tre ganger .

Lobby eller korrupsjon?
Norpak arbeidet den gang med å få det konkurrerende Karuma-prosjektet i havn. Men mot slutten av året hadde Veidekke, ifølge The Guardian, skiftet strategi og begynt forhandlinger med det amerikanske energigiganten AES om å lede konsortiet som på AES vegne skulle bygge Bujagali-kraftverket.

Gheewale skriver at han hadde jobbet for å få sine ugandiske venner til igjen å skifte fra Karuma til Bujagali-prosjektet og at de hadde måttet love en belønning. Alt dette skal ha blitt gjort etter Norpaks ønske, hevder Gheewale.

Men i faxen klager Gheewales over at Norpak ikke betaler nok:

"In order to secure your position we have made numerous financial commitments to senior Ugandans that cannot be met by your proposal last week".

Faxen kjent for Økokrim
The Guardian bygger hele sin artikkel om korrupsjon av ugandiske parlamentarikere på faxen fra Gheewales til Veidekkes representant i Karuma-prosjektet, Kristian Mathismoen.

Overfor NorWatch sier Mathismoen i dag at han har forklart innholdet i faxen overfor Økokrim, det amerikanske justisdepartementets etterforskningsgruppe, FBI og Det ugandiske generalinspektoratet (IGG - Inspector General of Government). Han har aldri vært mistenkt for korrupsjon, men alltid blitt avhørt som vitne.

For sjette gang går han med på å fortelle sin versjon, men for første gang blir det ikke til et etterforskningsteam, men til et presseorgan som NorWatch.

- Jeg kan bekrefte at i forbindelse med utbygging av vannkraft i Uganda, ble det brakt inn et selskap i London. Allerede før jeg kom inn i bildet, var det etablert en avtale om lobbyvirksomhet mellom Karuma-prosjektet - hvor Norpak var involvert - og Amisa, forteller Mathismoen som nå er pensjonert etter 36 år i Veidekke.

Mathismoen satt i 1999 som ansvarlig for Veidekke i Karuma-prosjektet og gikk senere over til å bli daglig leder for konsortiet som skulle bygge Bujagali-kraftverket. Selskapene som deltok i de to prosjektene var mer eller mindre de samme.

No cure, no pay
- Avtalen med Amisa var en såkalt ”no cure, no pay”-avtale hvor selskapet får betaling bare dersom saken får en positiv avslutning. Det ble aldri noe av Karuma-prosjektet som tapte kampen mot Bujagali. Amisa fikk derfor heller aldri utbetalt penger fra oss, sier Mathismoen.

- I og med at de samme selskapene tapte Karuma, men likevel ble med i konsortiet som skulle bygge Bujagali, er det ikke da sannsynlig at Amisa har lobbet for begge prosjektene?

- Nei, mellom Amisa og Bujagali-konsortiet var det aldri noen avtale. I Karuma var Norpak utvikler, mens i Bujagali var utvikler det amerikanske selskapet AES. Vi trengte ikke noe lobbyselskap i Bujagali. Den saken hadde AES tatt seg av.

- Amisa hadde arbeidet et års tid for Karuma-prosjektet før jeg kom inn som Veidekkes representant. Da jeg fikk faxen, opplevde jeg at Amisa ville fortelle meg hva som hadde skjedd tidligere og at de sterkt overdrev sin egen rolle. For da jeg kom, var mitt inntrykk at Amisa hadde gjort svært lite, forteller Mathismoen.

- I faxen er det klart at Amisa har fått et tilbud som de ikke er fornøyd med. Gjengitt i The Guardian ser det ut som om dere skulle ha kommet med et tilbud om en betaling som lobbyselskapet mente ikke var høyt nok. Hva besto dette tilbudet av?

- Det er riktig at jeg hadde kontakt med Amisa før jeg mottok denne faxen. Vi overveide om vi skulle hyre Amisa som konsulenter for å få hjelp mens vi etablerte oss i Uganda. Dette ville eventuelt ha blitt en timebasert avtale, men Amisa ble tydeligvis ikke fornøyd med den. Vi fant også ut senere at vi kunne klare oss godt uten hjelp fra konsulenter, og forfulgte heller ikke den ideen videre, sier Mathismoen.

Bred etterforskning
Førstestatsadvokat Lars Stoltenberg i Økokrim vil på sin side ikke gå inn på å diskutere etterforskningen, og absolutt ikke noen omtalt fax.

- Jeg kan ikke gå inn i detaljer rundt etterforskningen. Det jeg kan si er at vi har gjennomgått et bredt materiale i denne saken, og at etterforskningen har gått langt utover det som er kjent i media. Overføringen på 10.000 dollar har bare vært en del av etterforskningen om det er begått straffbare handlinger, dvs om det er blitt betalt eller lovet uberettigede fordeler til utenlandske tjenestemenn. På bakgrunn av denne etterforskningen har vi henlagt saken på grunn av bevisets stilling.

- Og det betyr?

- Vi har ikke funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at det er begått en straffbar handling. På en skala fra en til hundre må man i straffesaker ha bevis som er så å si 100 prosent sikre. Det har vi ikke funnet.

- Dersom det nå skulle komme frem nye sterke indisier som tyder på korrupsjon i denne saken, vil dere ta den opp igjen?

- Straffeprosessloven åpner for denne muligheten. Men det forutsetter at det dreier seg om et helt nytt bevis av vekt som vi ikke har hatt tilgang til tidligere, understreker Stoltenberg.

Etter Kristian Mathismoens uttalelser til NorWatch, er det klart at Økokrim allerede kjenner til og har vurdert faxen som omtales i The Guardian. Denne faxen alene representerer dermed ikke noe nytt bevismateriale for Økokrim.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!