Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Atomvåpen og klasebomber ut av Oljefondet

Produsenter av atomvåpen og klasebomber skal ut av Oljefondet. Det går frem av Graver-utvalgets forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet som ble offentliggjort i dag. Går utvalgets forslag igjennom, er det likevel ikke hundre prosent sikkert at atomvåpenprodusenter som Lockheed Martin og Honeywell Internation trekkes ut av Oljefondet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Produsenter av atomvåpen og klasebomber skal ut av Oljefondet. Det går frem av Graver-utvalgets forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet som ble offentliggjort i dag. Går utvalgets forslag igjennom, er det likevel ikke hundre prosent sikkert at atomvåpenprodusenter som Lockheed Martin og Honeywell Internation trekkes ut av Oljefondet.

Staten har etisk ansvar for måten Oljefondet forvaltes på, fastslår et enstemmig utvalg ledet av professor Hans Petter Graver. De har lagt frem et omfattende forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet som skal ut på høring til høsten. Det mest konkrete innholdet i forslaget gjelder våpenprodusentene, men på dette punktet inneholder forslaget en del uklarheter.

Utvalget går nemlig inn for å holde et strengt fremtidsperspektiv i den etiske forvaltningen av Oljefondet. Det er ikke tilstrekkelig grunn for å trekke seg ut fra et selskap at selskapet har produsert atomvåpen. Det må også være sannsynlig at de kommer til å produsere atomvåpen i fremtiden.

Slik NorWatch forstår det, vil likevel de amerikanske våpengigantene Lockheed Martin og Honeywell International måtte fjernes fra Oljefondets portefølje. Det er nemlig sannsynlig at disse selskapen kan komme til å produsere atomvåpen eller bestanddeler til atomvåpen også i fremtiden, særlig hvis amerikanerne vedtar å styrke sitt mini-nukes-arsenal.

Positivt
- Dette er veldig positivt. Hele atomnedrustningen har kommet i stillstand etter at Bush-administrasjonen har gått tilbake på prøvestansavtalen og ikke-spredningsavtalen. Og nye, mer ”brukervennlige” atomvåpen er under veis. I denne situasjonen er det svært positivt at Graver-utvalget foreslår å trekke Oljefondet ut av atomvåpenindustrien. Problemet er om det virkelig gjennomføres, sier lederen for Nei til atomvåpen, Ole Kopreitan, til NorWatch.

Når det gjelder General Dynamics – selskapet NorWatch i fjor avslørte var involvert i produksjonen av klasebombene som ble sluppet over Kosovo, Afghanistan og, nå sist, Irak – virker saken klarere. Oljefondet må trekke seg fra dette selskapet.

Uttrekk fra General Dynamics er således den eneste umiddelbart åpenbare og udiskutable konsekvensen av Graver-utvalgets innstilling.

Lockheed Martin
Atomvåpenprodusentene havner likevel i en merkelig mellomposisjon. Årsaken er at de amerikanske våpenprodusentene tilsynelatende ikke lenger produserer nye atomvåpen. Nedrustningen er i gang og Lockheed Martin skal være ferdig med leveransene, mener Graver-utvalget.

- Vi foreslår en mekanisme som ikke innebærer en gjengjeldelse for ting selskapene har gjort, men for hva de faktisk gjør. Og vi har innhentet opplysninger om at Lockheed Martin ikke lenger produserer atomvåpen per i dag. Vi har da lagt opp til en uttrekksmekanisme hvor Lockheed Martin ikke blir trukket ut, sier Hans Petter Graver til NorWatch.

Men NorWatch sitter inne med helt andre opplysninger. Lockheed Martin har utviklet og er innehaver av hele den avanserte teknologien bak atomraketten Trident I C4 og Trident II D5. Halvparten av USA strategiske kjernefysiske arsenal i dag finnes på Ohio-ubåtene utstyrt med nettopp disse to rakett-typene. Lockheed Martin skal oppgradere rakettene i et utvalg av Ohio-ubåter fra C4 til D5. Trident II D5 er mer effektive og kan utstyres med åtte uavhengige atomstridshoder med hverseg en sprengstyrke på 475 kilotonn - 40 ganger mer enn Hiroshima-bomben.

Dersom dette stemmer, vil ikke Lockheed Martin kvalifiseres til å bli trukket ut?

- Jo, ifølge vårt uttrekksforslag vil Lockheed Martin da trekkes ut av fondet. Vi har ikke fått i mandat å screene fondet og peke ut hvilke selskaper som skal ut. Er våre opplysninger ikke riktige, og det viser seg at Lockheed Martin er aktivt med i oppgraderingen eller videreutviklingen av atomvåpen, vil selskapet bli rammet av den uttrekksmekanismen vi foreslår, sier Graver.

NorWatch-avsløringer
For ett år siden avslørte NorWatch at Oljefondet har omfattende investeringer i klasebombeprodusenten General Dynamics og i atomvåpenprodusentene Lockheed Martin og Honeywell Internasjonal. Avsløringene vakte oppsikt, men Oljefondets forvaltere trakk seg ikke fra disse investeringene. Tvert imot: Fra 2001 til 2002 økte Oljefondet investeringene i de to atomvåpenprodusentene med førti prosent.

Nærmere 309 millioner av norske oljepenger var investert i produksjon av kjernefysisk våpen i 2001. I fjor økte investeringene til 434 millioner. Investeringene i klasebombeprodusenten General Dynamics økte fra 103 til 110 millioner kroner. Folkeretterådet og Finansdepartementes egne eksperter fastslo at hverken atomvåpen eller klasebomber brøt med Folkeretten og de internasjonale konkvensjonene Norge i den forbindelse har undertegnet.

Folket blir korrektiv
Mens statssekretær Øystein Børmer - i innledningen til dagens pressekonferanse med presentasjon av Graver-utvalgets forslag - uttalte at konklusjonen utvalget har kommet til ikke innebærer et ”linjeskift i forhold til dagens forvaltning, men en systematisering”, var det nettopp et linjeskift Graver skisserte konturene av for de fremmøtte journalistene i møterom 153 i Finansdepartementet.
 
For hovedbudskapet er at forvalterne av Oljefondet ikke lenger skal vurdere investeringene i forhold til Folkeretten, men snarer mot den allmenne norske rettsoppfatning. Det innebærer en en demokratiering av forvaltningen, i og med at Finansdepartementet og Norges Bank ikke lenger kan avfeie en offentlig debatt med henvisning til at investeringen som diskuteres likevel ikke strider mot folkeretten.

Når den allmenne norske rettsoppfatning er på kollisjonskurs med investeringer i Oljefondet, er det selve grunnlaget for at investeringer kan trekkes ut av porteføljen.
 
På den måten er Graver-utvalgets innstilling en spore til enda mer debatt om hvordan våre godt over 600 milliarder felles oljekroner skal investeres.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -