Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

NORAD-midler korrupsjonsetterforskes

NORAD-midler skulle gi gratis utdanning til jenter i et av Nepals fattigste distrikter. Men pengene har i stedet havnet i lommene på skolens ansatte. Misbruket av midlene etterforskes nå som korrupsjon av det nepalske økokrim, CIAA.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
NORAD-midler skulle gi gratis utdanning til jenter i et av Nepals fattigste distrikter. Men pengene har i stedet havnet i lommene på skolens ansatte. Misbruket av midlene etterforskes nå som korrupsjon av det nepalske økokrim, CIAA.

Noe har slått feil i nepalske myndigheters utdanningsprogram som støttes blant annet av Norge. Nylig skrev den nepalske hovedstadsavisen Kathmandu Post at NORAD-midler er på avveier i det fattige fjelldistriktet Humla, nordvest i landet.

Ansatte og lærere ved Mansarovar-skolen for unge kvinner i Humla, skal ha forsynt seg grovt av midler som skulle dekke jentenes utdannelse. Jentene har måttet bruke egne penger for å dekke kostnadene.

Da NorWatch kontaktet NORAD, kjente de ennå ikke til saken - som var helt fersk. Men de ble raskt oppdatert gjennom ambassaden i Kathmandu.

- Etter at saken ble kjent, har Utdanningsdepartementet i Nepal nedsatt en oppfølgingsgruppe. Det er besluttet at anklagene om korrupsjon først skal etterforskes av de lokale representanten for Nepals økokrim, CIAA (Commission for Investigation of Abuse of Authority), forteller NORADs landansvarlig for Nepal, Anne Glad Fredriksen, til NorWatch.

Ingen jenter uteksaminert
Mansarovar-skolen tar, ifølge Kathmandu Post, opp 20 nye jenter hvert år, og alle skulle få et stipend som dekker månedlige skoleavgifter, mat, losji og klær. 2,2 millioner nepalske rupis skal de siste fire årene ha blitt gitt skolen for å støtte jentenes lærerutdannelse. Det dreier seg om cirka 200.000 kroner, som i lokal valuta er svært mange penger.

Men nå forteller jentene at de selv må betale for kurs som NORAD-midlene skulle dekke, og som heller ikke er blitt fullført. De skal tidligere ha klagd saken inn for de lokale utdanningsmyndighetene, uten at noe skjedde. Nylig ble imidlertid utvalget som kontrollerer bankkontoen til skolens utdanningsfond, skiftet ut. Ifølge Kathmandu Post er ingen jenter blitt uteksaminert fra skolen den siste perioden.

- Vi vet ennå ikke om det har skjedd noe ulovlig. Jeg tok saken opp med Nepals Utdanningsdepartementet. Og de har valgt å sende saken over til Nepals økokrim, CIAA. Dette tyder på at innholdet i avisartikkelen blir tatt svært alvorlig. Vi vil få en rapport om hva som har skjedd fra myndighetene i løpet av juni, forteller ambassadesekretær Marit Vedeld ved Norges ambassade i Kathmandu til NorWatch.

Ikke bare NORAD
Siden 1997 har Norge støttet nepalske myndigheters program for utvikling av grunnutdanning (Basic and Primary Education Programme II - BPEP II), som i korthet går ut på å få alle barn på skole. Norge delfinansierer utdanningsprogrammet med 23 %. Resten kommer fra Danmark, EU, Finland, Verdensbanken - og Nepal. I 2001 ga NORAD rundt 20 millioner til programmet og skal etter planen gi 30 millioner i år.

Selve programmet administreres av Nepal selv, men givergruppen har lagt noen føringer – som satsningen på å gi også jenter utdannelse. Hvert år diskuterer myndighetene og giverlandene en årlig arbeidsplan som er en sammenfatning av de 75 nepalske distriktenes plan for utdanningssektoren. Giverlandene er dermed ikke med på å detaljstyre programmet på lokalt plan.

Om midler er på avveie i Humla, er det med andre ord penger fra hele givergruppen og ikke bare NORAD-midler. Likevel trekker Kathmandu Post frem utelukkende NORAD.

Den tilgjengelige informasjonen fra Humla er fortsatt begrenset, får NorWatch opplyst fra ambassaden i Kathmandu. Men etter all sannsynlighet dreier det seg om en skole som ble etablert i et UNESCO-program som Norge støttet. NORAD blir dermed fortsatt assosiert til denne lærerskolen, selv om jentene nå støttes av midler fra flere land – deriblant Norge.

Gammelt prosjekt
Det var på 1980-tallet at NORAD gjennom UNESCO støttet et prosjekt som het 'Girls' Feeder Hostel' med Utdanningdepartementet i Nepal (MOES) som formell partner.

- Målsettingen var å styrke utdanning av jenter fra avsidesliggende distrikter gjennom å gi dem secondary education. Deretter skulle de få opplæring som lærere i barneskolen. Etter lærertrening skulle de tilbake til sine landsbyer og jobbe som lærere. Det var - og er fortsatt - et stort behov for lærere i utkantstrøk i Nepal, forteller Anne Glad Fredriksen i NORAD.

Med norsk støtte ble det bygget til sammen 18 Girls Feeder Hostels som er spredt rundt i forskjellige distrikter, deriblant Humla. Elevene fikk også stipend og dekket utgiftene til skoleuniform.

Dårlig tilbud til jenter
Fra slutten av 1992 overtok myndighetene i Nepal ansvaret alene. Men utdanningstilbudet for jenter viste seg å få dårlig oppfølging. Under forberedelsen til annen fase av utdanningsprogrammet, ble derfor bruken av Girls Feeder Hostel tatt opp igjen.

- Det ble besluttet at tiltaket skulle integreres i BPEP II programmet med midler øremerket for stipend til jentene, sier Anne Glad Fredriksen.

I følge de årlige statusrapporter fra Utdanningsdepartementet er tiltaket overfor jenter delvis blitt fulgt opp, men ikke like aktivt i alle distrikter. Og i Humla er det store mangler i rapporteringen.

Humla ligger i et avsidesliggende fjellområde og er et av de fattigste distriktene i Nepal. Det er langt fra sentrum og veiene er dårlig utbygd. Det er kjent som et av de såkalte konfliktrammede-distriktene og var spesielt utsatt under den væpnede konflikten i landet. Marit Vedeld ved ambassaden i Kathmandu forteller at myndighetene skal  ha store vanskeligheter med å kontrollere disse områdene og at skolevesenet er dårlig utbygget.

- Jeg har sjekket Humla-distriktet i statusrapporten. Den siste rapporteringen er riktignok halvannet til to år gammel, men viser at det er blitt oppført og budsjettert lite i dette distriktet til tiltak for jenter. Det er derfor sannsynlig at midlene ikke er blitt brukt slik de skulle, sier Marit Vedeld.

FAKTA
Nepal er et prioritert samarbeidsland for norsk bistand. Den totale bistanden i 2001 var på 103 millioner kroner. Samlet bistand i 2002 var 104,7 mill. kroner, og i 2003 blir bistanden anslagsvis fortsatt på rundt samme nivå.

Siden 1997 har Norge støttet nepalske myndigheters program for utvikling av grunnutdanning (Basic and Primary Education Programme II - BPEP II). Norge del-finansierer utdanningsprogrammet med 23 prosent. Resten kommer fra Danmark, EU, Finland, Verdensbanken - og Nepal.

I 2001 var den norske støtten utdanningsprogrammet på rundt  20 millioner kroner. (I 2002 ble det ikke utbetalt noe til selve programmet på grunn av forsinket regnskapsrapportering. Nepal legger først ut av egne midler, og giverlandene refunderer når regnskap er mottatt og godkjent – og refusjonskravet fra myndighetene foreligger). I 2003 er plantallene for det norske bidraget på rundt 30 millioner.

De offisielle tallene for grunnskoleutdannelsen er ikke helt sikre, men viser en klar positiv tendens:

I 1998 sluttet 19 prosent av barna før de fullførte grunnskolen, i 2001 hadde tallet sunket til 14 prosent. Mens 42 prosent av barna fullførte grunnskolen i 1998, var tallet steget i 2001 til 54 prosent.

61-62 prosent av jentene startet på grunnskolen i 1998, og i 2001 var prosenten oppe på 74 prosent. Tallene for dem som slutter før avsluttet grunnskole, er ikke fordelt på kjønn. Det er derfor umulig å vite om flere jenter enn gutter slutter før grunnskolen er fullført.

I 1951 gikk bare 900 nepalske barn på skole. I 1971 var tallet på 410.000 og i år 2000 var det 3,6 millioner.

(Kilder: NORAD, Den norske ambassade i Kathmandu, Bistandsaktuelt)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -