Ustø kurs i energibistanden

pdf  Hele rapporten: Ustø kurs - om norsk bistand og nye fornybare energikilder

Av Hilde Ibsen

Sammendrag

Skiftende norske regjeringer har fulgt en ustø kurs i forhold til nye fornybare energikilder. Liten hjemlig satsing på området gjenspeiler seg i utenrikspolitikken, noe UDs signaler til NORAD og NORADs resultater på området reflekterer. Vår casestudie fra det sørlige Afrika viser at det absolutt finnes et potensial for ny fornybar energi i utviklingsland, om innsatsen forsterkes og gjøres mer målrettet.

Rapporten har som formål å studere norske myndigheters satsing på bærekraftige energiløsninger i utviklingsland. Den studerer hjemlige politiske rammebetingelser og retningslinjer for norsk bistand på området, og ser på hvordan NORAD har fulgt disse opp. Til slutt ser vi på noen solenergiprosjekter i det sørlige Afrika, som midt i mengden av til dels konfliktfylte vannkraftutbygginger, viser at en annen type energibistand er mulig. Framtiden vil vise om det er her den norske innsatsen kommer.

Ustø kurs gir liten fart

De norske regjeringene har siden starten av 1990-tallet fulgt en ustø kurs i forhold til nye fornybare energikilder i norsk bistand. UD har gitt strategiske signaler til NORAD om å prioritere ”alternative energikilder”, men regjeringen har ikke utviklet forpliktende politiske styringsdokumenter. Regjeringen holder seg også med en uklar begrepsbruk. Dette skaper usikkerhet om hva slags politikk regjeringen faktisk ønsker å føre når det gjelder bistand og nye fornybare energikilder. Et problem er også alle prinsippene som regjeringen ønsker å prioritere i bistanden. Bistanden skal blant annet prioritere kjent teknologi, den skal være konkurransedyktig og den skal bygge på prinsippet om mottakeransvar. Det oppstår lett kryssende interesser og det blir vanskelig for NORAD å forholde seg til alle prioriteringene.

Norge har kommet kort i innføring av ny fornybar energi på hjemmebane. Vi er i hovedsak en olje- og gassnasjon, hvor resterende energikompetanse og -kapital i hovedsak er bygget opp omkring storskala vannkraftutbygginger. Dette er vanskelig å forene med ambisjonen om å være en internasjonal miljøforkjemper. Av totalt 891 millioner kroner brukt på energibistand i 1999 og 2000, gikk bare 30-40 millioner (under 4,5%) til annet enn vannkraft. Heller ikke denne begrensede potten fikk nye fornybare energikilder disponere alene. I tillegg til solenergiprosjekter, ble prosjekter for gassdistribusjon, utdanning og forskning på energi også dekket av disse pengene. Nye fornybare energikilder har hatt trange vilkår i norsk bistand.

Det er mulig

Bistand til solenergi i det sørlige Afrika er et vellykket unntak. Ikke bare har denne bistanden bidratt til å øke tilgangen til bærekraftig energi i regionen. Den oppfyller også kravene om kjent teknologi, konkurransedyktighet og mottakeransvar. Solenergiprosjektene viser at ny fornybar energi kan være kostnadseffektiv og implementeres på en vellykket måte, og dessuten at NORAD i dette tilfellet har kunnet hjelpe norsk næringsliv inn på et udekket marked for nye fornybare energiløsninger.

pdf  Hele rapporten: Ustø kurs - om norsk bistand og nye fornybare energikilder