Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Heroin for en kvart milliard fra Burma

Norge importerte i fjor varer, først og fremst klær og tømmer, fra Burma for 11,5 millioner kroner. Dét er småtterier i forhold til innførselen av heroin, viser en beregning NorWatch har foretatt på bakgrunn av tall fra blant andre politiet og FN.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norge importerte i fjor varer, først og fremst klær og tømmer, fra Burma for 11,5 millioner kroner. Dét er småtterier i forhold til innførselen av heroin, viser en beregning NorWatch har foretatt på bakgrunn av tall fra blant andre politiet og FN.


Av David Stenerud
Norwatch

Statsminister Kjell Magne Bondevik stadig skuffet over at norsk næringsliv ikke slutter å importere varer fra landet han kaller ”et av verdens mest brutale militærdiktaturer”. I fjor importerte norske foretningsfolk produkter fra Burma for 11,5 millioner kroner.

En beregning NorWatch har foretatt på bakgrunn av tall fra politiet, Rusmiddeldirektoratet og FN viser imidlertid at dette er som smuler å regne i forhold til verdien av heroinen som kommer fra Burma til Norge:

Tradisjonelt anslås det at omkring 20 prosent av heroinen på det europeiske markedet stammer fra Burma (I 2002 produserte Burma 828 tonn opium, mens Afghanistan produserte 3400 tonn ifølge FN. De to landene står sammen for 95 % av all heroinproduksjon i verden). Det norske Rusmiddeldirektoratet antar at andelen Burma-heroin for øyeblikket er høyere på grunn av etterkrigssituasjonen i Afghanistan.

I fjor ble det beslaglagt 59,1 kilo heroin i Norge, noe politiet regner med utgjør mellom 3 og 5 prosent av den totale innførselen. Lavt anslått innføres med andre ord 1200 kilo heroin til Norge hvert år, hvorav 250 kommer fra Burma.

Gateverdien på heroin i Oslo er ifølge politiet i dag 1000 kroner per gram. Burma-heroin omsettes dermed for minst 250 millioner kroner i året i norske byer og tettsteder.

Juntaen tjener på trafikken
Få land har dårligere rykte enn Burma – eller Myanmar, som den styrende militærjuntaen nå kaller landet. Tortur, tvangsarbeid, systematiske voldtekter, politiske fengslinger og henrettelser er blant virkemidlene regimet benytter for å skremme sitt folk til passivitet.

Men det koster penger å holde i hevd et brutalt militærdiktatur, mange penger. Og selv om det offisielt er naturgass og teak som er regimets viktigste inntektskilder, tyder mye på at en enda mer kontroversiell ressurs er vel så viktig for regimeøkonomien.

Store landområder i Burmas periferier – som utlendinger ikke får lov til å besøke - er nemlig kultivert til åker på åker med opiumsvalmuer.

Mobile fabrikker ambulerer områdene og foredler råopiumet til heroin, populært kalt burma-horse. Stoffet lekker ut i alle retninger; over grensen til Bangladesh, til India, Kina, Laos, og Thailand. Via Russland og Tyrkia smugles heroinen inn i Europa, også til Norge.

Gjennom fredsavtaler og våpenhviler med forskjellige stammer og minoritetssamfunn rundt i landet, er det vel kjent at juntaen sørger for å ta sin del av narkofortjenesten. I tillegg har blant andre BBC-journalist John Sweeney dokumentert nære bånd mellom militærjuntaen og den burmesiske narkobaronen Lo Hsing Han og hans sønn Steven Law.

Lokker og skremmer for galleriet
Økende press fra handelspartnere og internasjonale helsemyndigheter har nå tvunget militærregimet til å gjøre hva de kan for å pynte på inntrykket av Burma som narkoland.

I januar i år lanserte regimet en storstilt kampanje for å få ned herionutførselen. Kampanjemateriell blir oversettes til engelsk og sendes ut som internasjonale pressemeldinger.

Engelsk er også teksten på plakater og stickers rundt i Yangon. Og her er det good-cop-bad-cop taktikken som gjelder:
Mens mange slagord er positive i tonen, som ”Amazing life without drugs”, har andre et mer gruoppvekkende budskap: ”Drug trafficking is a serious offence which can get death penalty”.
 
I løpet av de siste årene har heroinutførselen fra Burma gått ned. Samtidig øker smuglingen av metaamfetamin-tabletter over grensen til Thailand. Burma er nå størst i verden på disse tablettene.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -