Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Burmateak er norsk millionindustri

Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratet var innførselen burmateak til Norge verdt drøye 2 millioner kroner i fjor. Men statistikken har store mørketall, og den reelle importen av den kontroversielle tresorten er etter alt å dømme mange ganger større.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratet var innførselen burmateak til Norge verdt drøye 2 millioner kroner i fjor. Men statistikken har store mørketall, og den reelle importen av den kontroversielle tresorten er etter alt å dømme mange ganger større.


Av David Stenerud
Norwatch

En samlet global miljø- og menneskerettighetsbevegelse fordømmer handelen med teak fra militærdiktaturet Burma. For det første anses Burmas teakskoger som truede. For det andre går all fortjeneste fra handelen uavkortet til regimets monopolselskap MTE. Lite eller ingenting havner i lommene til lokale sagbruk eller møbelfabrikker i, liten eller ingen merverdi skapes.

- Å kjøpe teak råmateriale fra Burma regner vi som noe av det verste. Den politiske problemstillingen kommer på toppen av urskogsproblematikken, sier Regnskogsfondets Nils Hermann Ranum til NorWatch.

Luksusvare
Opiumseksporten fra Burma minker, og teakhandelen i ferd med å etablere seg som selve bærebjelken i militærjuntaens knallharde regime.

Teak-tømmer fløtes i store flak fra nord til sør på Ayeyarwady-elven som renner tvers igjennom det Skandinavia-store landet. Fullastede cargovogner går med jernbane samme vei. Nesten alt skipes med internasjonale fraktebåter til havner i Singapore og andre transittland, før det eksporteres videre til land som har råd til å kjøpe luksusvaren – deriblant Norge.

Også Kina og Thailand importerer store mengder tømmer fra verdens siste store teakskoger. Disse landene foredler varene, lager stoler og bord og lister og utskjæringer for land som har råd til å kjøpe. Burmateak seiler opp som en luksusmerkevare på linje med russisk kaviar, eller norsk laks før oppdrettsrevolusjonen.

Regime-monopol
Mer enn to tredeler av all teak som i dag er igjen på kloden finnes i Burma. Men det minker raskt. Bare i løpet av 1990-tallet forsvant drøyt 14 prosent av den unike urskogen. Et tall som, selv om det ligger godt under gjennomsnittet for Sørøst-Asia, er langt over verdensnormalen for avskoging. Det er uansett utvilsomt at med dagens hogstrate vil det ikke være mye skog tilbake når dagens burmesiske smårollinger engang blir besteforeldre.

Avskogingsstatistikken for Burma er for en stor del basert på satellittbilder. Militærregimet hevder selv de holder en streng kontroll og slår hårdt ned på ulovlig hogst. Juntaens eget selskap Myanmar Timber Enterprises Ltd. (MTE) har nemlig absolutt monopol på skogbruk og tømmerhandel. Problemet med irregulær hogst er likevel åpenbart; ifølge norske Regnskogfondet importerer for eksempel Kina offisielt om lag tjue ganger så mye teak fra Burma, som det Burma eksporterer til Kina.

Feil i statistikken
Og misforhold i handelsstatistikk for teak finner vi ikke bare i Asia:

Earth Rights International (ERI) er en organisasjon satt sammen av advokater, lærere og eksperter på miljø og menneskerettigheter. ERI har kontorer i USA og Sørøst-Asia og holder situasjonen i Burma under spesiell oppsikt.

Ifølge en rapport utgitt av organisasjonen høsten 2001 importerer USA teakprodukter fra Norge til en verdi av 600 000 dollar hvert år. Det vil si over 4 millioner kroner, noe som korresponderer dårlig med den relativt beskjedne importen av burmateak til Norge: Skal vi tro tall fra Statistisk Sentralbyrå importerte norske næringsdrivende i fjor tømmer og treprodukter fra Burma for knappe 2,4 millioner kroner.

(Til tross for at statistikken viser til ”tropisk” tre som sådan, og ikke skiller mellom de forskjellige treslagene, kan vi konkludere med at det dreier seg om teak, siden Burma ikke eksporterer annen tømmer).

Jens Arve Varleite eier og driver flere møbelfabrikker i Asia, deriblant Scansia Myanmar Ltd. i Burma, som utelukkende produserer hagemøbler av teak. Varleite mener misforholdet mellom den norske importen av teak og vår eksport til USA bare viser en flik av sannheten.

- Vi importerer teak via andre land, verdt mellom 50 og 100 millioner i året. Det gjør Norge til den største importøren av teak i verden i forhold til folketallet., hevder Norges eneste industrieier i Burma, Jens Arve Varleite overfor NorWatch.

Tropetømmer fra Finland
Pressetalsmann Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet er ikke fremmed for at Varleite kan ha rett. Han har gjennomgått importstatistikkene funnet tildels absurde handelsforhold.

- På importoversiktene går det blant annet frem at vi importerer ”tømmer av tropiske tresorter” fra blant andre Danmark, Canada og Finland. Ingen av disse landene er tropiske, fastslår Ranum.

- Det er jo slik at hvis et tysk firma importerer hel rundtømmer av teak fra Burma, og så sager stokken i to, da vil halvdelene få opprinnelsesland Tyskland hvis de importeres til Norge.

I tillegg kommer den generelle vridningen i importstatistikkene som kommer ved såkalt triangulærhandel. Rådgiver ved seksjon for utenrikshandel i Statistisk Sentralbyrå, Hans Kristian Østereng formulerer det slik i rapporten ”Burma, Norge og Klær” utgitt av Kirkens Nødhjelp og Borgen Production:

"Stopp på veien i et tredjeland resulterer i en systematisk ombytting og gjør at f. eks. Sverige blir overrepresentert som opprinnelsesland. Generelt medfører slike handelsveier at vår import fra fjerne land blir lavere, mens den for våre naboland blir høyere enn i virkeligheten."

Assisterende direktør Tom Erik Grannes i Toll- og avgiftsdirektoratet mener enkelte importører bevisst velger å bekvemmelighetsdeklarere: - Det er ingen omfattende etterprøving av de opplysningene importørene gir oss om opprinnelsesland, så vi er nødt til å stole på at de opplysningene vi får er riktige, uttalte Grannes til NorWatch i september i fjor.

- Nesten all teak er burmesisk
Earth Rights International anslår at om lag 80 prosent av all teak som i dag sirkulerer på verdensmarkedet har sin opprinnelse i Burma. Norske Regnskogsfondet mener ”nesten all” naturteak i verden kommer fra det sørasiatiske militærdiktaturet.

Regnskogsfondet støttes av Jens Arve Varleite som hevder det i dag kun Burma som eksporterer teak råmateriale, altså tømmer og plank, som kan brukes til båtdekk og lister i plastbåter. Hovedkonkurrenten Indonesia har, ifølge den norske møbelprodusenten, strenge regler for foredling av teak i eget land før det kan eksporteres. I Burma er det bare Varleite og en håndfull andre som skaper merverdi av teak-ressursene.

- Alle påstandene fra forskjellige båtbyggerier om at de ikke er vet om teaken kommer fra Burma er bare tull, fastholder Varleite.

Mangedobbel reell import 
Norske tollmyndigheter skiller mellom vanlige tresorter som for eksempel bøk og furu, mens tropiske tresorter klassifiseres som én gruppe. Det finnes dermed ingen mulighet for å skille mellom for eksempel teak og mahogni.

Regnskogfondet er likevel sikre på at teak utgjør den største andelen i importen av ”tropisk trelast”. NorWatch har vært i kontakt med utallige byggevarefirmaer, deres foreninger, forskere og statistikere. Ingen kan gi noe ordentlig svar på hvor stor andel av de tropiske trevarene som innføres til Norge som er teak. Alt som synes sikkert er at teak utgjør en ”stor” del, likeså meranti, og at treslag som mahogni utgjør mindre andeler av importen av tropiske trevarer.

Legger vi til grunn at en tredel av importen av tropisk trelast i dreier seg om teak og at gjennomsnittlig innførselsverdi er 120 millioner kroner, slik Regnskogsfondet konkluderer, innføres årlig teak til en verdi av mellom 50 og 60 millioner til Norge.

Hvis vi så holder oss til Earth Rights Internationals beregning, som er lavere enn Regnskogsfondets, må vi trekke fra 20 prosent som kan være teak fra andre land enn Burma. Det vil si at Norge i fjor importerte burmateak for omkring mellom 30 og 40 millioner kroner. Det er om lag 15 ganger mer den offisielle importen av trelast- og produkter fra Burma, som i fjor var verdt knappe 2,4 millioner.

En slik beregning er altså ikke så veldig langt unna Jens Arve Varleites anslag, 50 til 100 millioner, som er basert på egen kunnskap om næringen han har vært en del av i 20 år.

Selv om tallene er og blir svært usikre virker det å være utvilsom at offisiell handelsstatistikk ikke gjenspeiler virkeligheten nå det kommer til import av tropiske trevarer.

- Det er åpenbart at det importeres mye mer burmateak enn det som fremgår fra tolldirektoratet, konkluderer Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet.

Han håper Toll- og avgiftsdirektoratet snart vil begynne å skille de ulike tropiske tresorter fra hverandre i tolldeklarasjonene.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -