Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Driver ''mønsterfabrikk'' i hat-land

Hånd i jernhånd med militærjuntaen driver nordmannen Jens Arve Varleite møbelproduksjon i den sanksjonsrammede diktaturstaten Burma. Det gir tre hundre burmesere en jobb og gå til, med gratis lunsj og bra arbeidsforhold.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Hånd i jernhånd med militærjuntaen driver nordmannen Jens Arve Varleite møbelproduksjon i den sanksjonsrammede diktaturstaten Burma. Det gir tre hundre burmesere en jobb og gå til, med gratis lunsj og bra arbeidsforhold.

Av David Stenerud, Burma
NorWatch

burma_scansia1.jpgVi befinner oss i det beryktede militærdiktaturet Burma, eller Myanmar som militærregimet insisterer på at landet skal hete. Mer presist sitter vi på et hotellrom i hovedstaden Rangoon (eller Yangon som den heter i dag). Vi har en avtale med langesundmannen Jens Arve Varleite om en rundtur på møbelfabrikken hans. – Bare ring når dere er der, hadde han sagt før vi dro hjemmefra. Nå viser det seg imidlertid at Varleite ikke er i Burma.

– Jeg fikk ikke bekreftet billetten, hele Asia står stille på grunn av feiringen av kinesisk nyttår, forklarer han unnskyldende på telefon fra sitt hovedkontor i Malaysia. Men vi skal likevel få se fabrikken.

Varleites fabrikk Scansia Myanmar Ltd ligger i industrisonen, helt i utkanten av den fem millioner store hovedstaden. Drosjesjåføren som skal ta oss ut dit kjører oss vill i den provisorisk utseende næringsbyen, og vi må lete en drøy halvtime før vi endelig er der: Et skilt, en port og to uniformerte vakter.

Joint venture med generalene
Produksjonen på Scansia Myanmar kom i gang i 1993 etter en 2 år lang konsesjonsprosess. Hagemøbelfabrikken er Burmas eneste norskeide produksjonsvirksomhet. Det vil si; helt norsk er den ikke: Jens Arve Varleite kontrollerer selv 80 prosent av selskapet gjennom det malaysiske morselskapet Scansia Snd. Bhd, men de resterende 20 prosentene eies av militærregimet.

Selv om virksomheten stort sett har gått bra, måtte Varleite i løpet av vintermånedene 2000/2001 si opp nærmere 200 ansatte. Det er uklart om dette skyltes boikott eller om det dreide seg mer om økte råvarepriser og råvaremangel. Det siste er i allefall tatt hånd om nå:

- Etter at vi gikk inn i joint venture med regjeringen i fjor har råvaretilgangen blitt sikrere og bedre, forklarer Scansia Myanmar’s burmesiske direktør Saw Lu Lu Htaw (33). Den regjerende juntaen har nemlig absolutt skogbruksmonopol i Burma, gjennom sitt selskap Myanmar Timber Enterprise (MTE)

Gratis lunsj
De ansatte på Scansia Myanmar har en begynnerlønn på rundt 30 dollar i måneden. Arbeidstiden er som ellers i Burma: fra åtte til sytten, med en times lunsjpause. Lørdager jobbes det halv dag. Hver fjerde eller femte måned reforhandles lønningene og arbeiderne belønnes etter prestasjon.

burma_scansiadirektor.jpg- De går raskt opp i lønn. Den best betalte i produksjonen har en lønn på 550 dollar i måneden, den neste best betalte tjener drøyt 200, forteller Lu Htaw. Han hevder at lønningene i Scansia Myanmar ligger på rundt det dobbelte av den gjennomsnittlige møbelfabrikk i Burma. Dessuten har selskapet innført gratis lunsjordning, angivelig som eneste arbeidsgiver i bransjen:

- Vi så at mennene brukte lønnen på familiene sine og andre de ville hjelpe. De spiste ikke, var ofte slappe og mye syk, så vi ordnet med mat i arbeidstiden. Nå har vi ikke de problemene lenger, forklarer den unge direktøren.

Store i England
De tre hundre ansatte i Scansia Myanmar har alle klart spesifiserte arbeidsoppgaver i de ulike produksjonsleddene. Tømmeret skal først sages opp i bord, så skal de ligge til tørking en tre ukers tid. Deretter kuttes de opp i presise møbeldeler, før turen går videre til avdelingen for maskin-kutt, hvor skruehullene bores. Til sist bærer det over en liten plass og inn i avdelingen for montering og pakking.

På en drøy måned har de svære teak-stokkene fra regimets monopolselskap MTE blitt til høykvalitets hagemøbler, klare for delikate engelske rumper og tefat. Det er nemlig Storbritannia som utgjør hovedmarkedet for Varleites Burma-produkter.

- Rundt førti prosent av møblene selges på det engelske markedet, forteller direktør Lu Htaw.
Han forklarer at de satser på kvalitet og at kvalitet koster. Dermed har de blitt priset ut av det australske og newzealandske markedet, samtidig som de har styrket seg i kvalitetsbeviste England.

Skviset i Skandinavia
Det siste har vært gull verdt:

- Vi regner med at vi i år vil ende opp med en omsetning på om lag 2,4 millioner dollar (rundt 50 prosent opp fra i fjor, red. anm.), og det er først og fremst på grunn av styrkingen i det engelske markedet. I tillegg har Indonesia hatt problemer og fått svekket leveringsdyktighet.

Likevel er ikke alt rosenrødt:

burma_scansia2.jpgHele markedet til Scansia Myanmar ligger i Vesten, altså Europa og USA, men både på Kontinentet og hos amerikanerne er markedet for hagemøbler av teak på vikende front i forhold til flerkomponent-møbler, altså produkter av teak og stål, eller teak og skinn.

- Hva med Skandinavia? spør vi.

- Veldig lite, vi hadde en kunde i Sverige, Leif Thor AB, men han har sluttet å kjøpe fra oss, svarer Lu Htaw resignert.

- Norge, da?

- Nei, vi selger ingenting til Norge. Dere vil jo ikke ha noe som kommer fra oss.


FAKTA: Konflikten i Burma
Burma er et land bestående av mange forskjellige etniske grupper som styres av militærjuntaen SPDC (State Peace and Development Council). Etter en økonomisk oppgangstid i tiden etter frigjøringen fra Storbritannia i 1948 og frem til innføringen av en ettpartistat i 1962, er Burma i dag et av verdens fattigste land. I 1988 brøt det ut massedemonstrasjoner mot det sittende regimet og en sterk demokratibevegelse under ledelse av Aung San Suu Kyi oppsto. Opprøret ble imidlertid slått ned av militærjuntaen som tok makten. Juntaen tillot frie valg i mai 1990, men ga likevel ikke fra seg makten da Aung San Suu Kyis parti NLD (National League for Democracy) vant valget. Suu Kyi har siden sittet lange perioder i husarrest og kunne ikke reise til Norge for å motta Nobels fredspris i 1991. Militærjuntaen undertykker landets befolkning med grove midler, og kontrollerer det meste av utenrikshandelen. Det folkevalgte NLD oppfordrer derfor til økonomisk boikott av Burma. Kjell Magne Bondevik har siden 1997 hatt en stående oppfordring til norsk næringsliv om ikke å handle med militærregimet. 6. mai i 2002 kom beskjeden om at Aung San Suu Kyi var løslatt. Nobelprisvinneren advarer likevel mot å lette på sanksjonene mot Burma før demokrati er innført.

Les intervju med Jens Arve Varleite.

Les også intervju med Kjell Magne Bondevik fra april 2002.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -