Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norge er ei internasjonal hore

Norges eneste industrieier i Burma, Jens Arve Varleite er opprørt over det han kaller norsk dobbeltmoral i spørsmålet om boikott. I dette intervjuet kommer han med kraftige utfall mot statsminister Kjell Magne Bondevik og utfordrer ham til debatt.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norges eneste industrieier i Burma, Jens Arve Varleite er opprørt over det han kaller norsk dobbeltmoral i spørsmålet om boikott. I dette intervjuet kommer han med kraftige utfall mot statsminister Kjell Magne Bondevik og utfordrer ham til debatt.


Av David Stenerud
NorWatch

Tidligere denne måneden besøkte NorWatch Jens Arve Varleites møbelfabrikk Scansia Myanmar Ltd. i Burmas hovedstad Yangon (se egen artikkel). Følgende intervju med Varleite er gjort over telefon og bare i mindre grad redigert.

NorWatch: - Scansia Myanmar Ltd er et sameie mellom deg og regjeringen i Burma. Har du ingen betenkeligheter med å samarbeide så nært med et militærregime med et slikt rulleblad?

Varleite: - Altså, vi var det aller første hundre prosent utenlandsk eide selskap i Burma som fikk lov til å eksporter teakprodukter selv. Det fikk vi mot å love å overføre 20 prosent av selskapet til skogsdepartementet (Myanmar Timber Enterprises – MTE, red. anm.) i løpet av et visst antall år. Overføringen skjedde først i fjor.

NorWatch: - Ingen betenkeligheter altså?

Varleite: - Nei, for siden all teaken går gjennom skogsdepartementet, har vi en sikkerhet for at forvaltningen håndteres skikkelig. I Burma er det slik at hvis noen som ikke representerer regjeringen transporterer teak på veiene, så er det tyveri. Du må huske at Burma har en av de beste skogsforvaltningene i Asia. De er ikke perfekte, men mye bedre enn land som Indonesia, for eksempel. Det kan man se av satellittbilder, og de lyver ikke.
- Dessuten lager jo jeg møbler og skaper en merverdi, slik at mellomlegget tilfaller arbeiderne, vanlige folk, ikke juntaen. Det er jo mye verre med norske bedrifter som importerer råmateriale av teak til skipsdekk og båtlister. Det finnes et tjuetalls av dem oppigjennom norskekysten. Mange båtbyggeprosjekter er jo også subsidiert av den norske stat, slik som luksusskipet The World. Norge står jo for byggingen av 60 prosent av alle teakdekk i Verden.

NorWatch: - Hva med prinsippet, det politiske aspektet, menneskerettighetene?

Varleite: - Da jeg etablerte meg i Burma i 1991 ble landet sett på som et hvilket som helst u-land i Asia. Den gang var det ikke snakk om noen boikott. Gro Harlem Brundtland oppfordret tvert imot til handel i Asia. Også med Kina, bare kort tid etter massakren på den Himmelske Freds plass. Hun hevdet at det er gjennom samarbeid vi kan påvirke. Jeg bare fulgte hennes oppfordring.

NorWatch: - Tilbake til selve fabrikken. Det var én ting der vi reagerte på…

Varleite: - Vent! Jeg vet hva du skal si: vernesko!?

NorWatch: - Ja, sikkerheten. Direktøren din fortalte at en arbeider nylig hadde fått knust stortåa si da et trestykke deiste ned i foten hans…

Varleite: - Altså, vi har jo prøvd å gi dem sko, men du vet burmesere bruker ikke sko. Det ble for klamt, de fikk blemmer og fotsopp, og ville ikke gå med dem. Det er jo ikke slik at vi ikke vil gi dem sko. Og maskineriet er det jo europeisk standard på, du kutter jo av deg hånden hvis du får den i et sagblad i Norge også…

NorWatch: - Du har tidligere antydet at du kan være villig til å legge ned bedriften i Burma. Hva er historien der?

Varleite: - Vel, for en tre års tid siden troppet jeg opp på regjeringsbygget for å møte Bondevik. Det fikk jeg ikke lov til, men jeg fikk snakke med noen andre fra Statsministerens kontor. Jeg fortalte dem at jeg godt kunne legge ned møbelfabrikken i Burma, hvis de mente det ville hjelpe det burmesiske folk. Det ville kostet meg noen millioner, men det kan jeg klare, bedriften har jo ikke vært noen gullgruve allikevel. Men det er en betingelse, fortalte jeg dem: Bondevik må love å ta hånd om fabrikkarbeiderne som da mister jobbene sine. For jeg har mer lojalitet til mine tre hundre arbeidere enn til en norsk regjering som kommer og går. Jeg har ennå ikke fått noen respons på dette tilbudet.

På dette tidspunktet synes NorWatch vi fått tilstrekkelig med opplysninger og forsøker å avslutte intervjuet.

Men Varleite har mer på hjertet: - Bare en ting til, du. Det er veldig viktig at du får med poenget med den norske dobbeltmoralen. Norge er ei internasjonal hore. I Vietnam, hvor jeg befinner meg nå, kan du ikke nevne ordet demokrati før du blir sperret inne og ikke får se dagslys på minst femten år. Det er ikke noe snakk om å boikotte Vietnam. Og Kina, som Norge oppfordrer til handel, er et mye mer diktatorisk land enn Burma. Se på Aung San Suu Kyi, hun har nå blitt frigitt fra husarresten sin og kan sitte å nippe te på verandaen utenfor luksusvillaen sin ved innsjøen i Yangons Holmenkollås. 

NorWatch: - Vel…

Varleite: - Nei, Bondevik er falsk...

NorWatch: - Hva mener du?

Varleite: - Vi importerer direkte fra Burma for bare 10-20 millioner kroner i året (11,5 millioner i 2002, red. anm.), men i tillegg kommer importen av teak via andre land, verdt mellom 50 og 100 millioner. Det gjør Norge til den største importøren av teak i verden i forhold til folketallet. I dag er det kun Burma som eksporterer teak råmateriale, tømmer og plank, som kan brukes til båtdekk og lister i plastbåter. Alle påstandene fra forskjellige båtbyggerier om at de ikke er vet om teaken kommer fra Burma er bare tull. Men hvis Bondevik forbyr import av teak råmateriale, med alle tap av norske arbeidsplasser det ville medføre, da skal jeg ha respekt for ham. Ellers er han en sleip jævel…

NorWatch: - OK, takk skal du ha…

Varleite: - Vi har jo investert i arbeiderne i Burma. Vi har screenet alle sammen for tuberkolose, og fått dem friske igjen. Det har kostet oss tusenvis av kroner. Noen har jobbet for oss i ti år nå.

NorWatch: - Fint, da…

Varleite: - Du må få med at jeg ønsker å møte Bondevik til debatt på TV.

NorWatch: - Det skal jeg få med, jeg lover.

Intervjuet er over, men etter en drøy time ringer Varleite tilbake: - Du, det var et poeng jeg glemte å nevne. All utenlandsk valuta vi får inn til virksomheten i Burma selger vi til det sveitsiske legemiddelfirmaet Diethelm & Co., med den klausul at pengene kun skal brukes til innkjøp av livsviktige medisiner og ikke til kosmetiske produkter og slike ting. Poenget er at etter at vi tapte markedet i Norge som følge av Bondeviks boikottoppfordring, så har vi ikke hatt noe valutaoverskudd. Siste gang vi solgte valuta til Diethelm var i 2000. Før det hadde vi overført rundt 200 000 US dollars i måneden.

PS. Statsminister Kjell Magne Bondevik, som siden 1997 har hevdet en stående oppfordring til norsk næringsliv om på avstå fra all handel med Burma, er forelagt Jens Arve Varleites utfall mot ham, men har via sin statssekretær Gunnar Husan meddelt NorWatch at han avstår fra å kommentere saken.

NB. NorWatch har mottatt dokumentasjon fra Varleite på avtalen mellom Scansia Myanmar Ltd. og legemiddelfirmaet Diethelm. Inntrykket av møbelfabrikken som veldrevet motstrides ikke av NorWatchs egne funn fra bedriftsbesøket tidligere denne måneden (februar 2003). Påstanden om at Burma ikke er blant de verste når det gjelder nedhogging av urskog i Asia bekreftes av Regnskogsfondet. Bortsett fra disse punktene må Varleites utfall og påstander helt og holdent stå for hans egen regning.  

Les om NorWatchs besøk på Scansia Myanmar Ltd..

Les intervju med Bondevik fra april 2002.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -