Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 63

Norge, EU og miljøpolitikken

EØS-avtalen legger i dag føringer for 80-90% av norsk miljølovgivning, og har siden 1994 medført en generell skjerping av det norske miljøbeskyttelsesnivået. Norge benytter seg i liten grad av muligheten til å innføre strengere miljøkrav enn EU, og er på mange måter en miljøpolitisk gratispassasjer som mottar ferdig utarbeidet miljølovgiving per faks fra Brussel. Selv om det fins viktige unntak innen miljølovgivingen, kan ikke Norge lenger sies å være noe foregangsland sammenlignet med EU på innføring av strenge miljøregler.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
EØS-avtalen legger i dag føringer for 80-90% av norsk miljølovgivning, og har siden 1994 medført en generell skjerping av det norske miljøbeskyttelsesnivået. Norge benytter seg i liten grad av muligheten til å innføre strengere miljøkrav enn EU, og er på mange måter en miljøpolitisk gratispassasjer som mottar ferdig utarbeidet miljølovgiving per faks fra Brussel. Selv om det fins viktige unntak innen miljølovgivingen, kan ikke Norge lenger sies å være noe foregangsland sammenlignet med EU på innføring av strenge miljøregler. pdf

pdf  Hele rapporten: Norge, EU og miljøpolitikken

Bakgrunn

Denne utredningen analyserer vesentlige utviklingstrekk i miljøpolitikken i Norge og EU ved å se nærmere på hvordan miljøpolitikken i EU fungerer, hvilke muligheter EU-medlemmer har til å utforme egne nasjonale miljøregler og hvordan EØS-avtalen påvirker norsk miljølovgivning og norske miljøpolitiske aktører. Utredningen er begrenset til miljølovgivning i tradisjonell forstand, med unntak av naturressursforvaltning (som ikke er omfattet av EØS), og ser ikke på politikken i andre sektorer som har stor betydning for miljøet, slik som energi-, fiskeri- og landbrukspolitikken.

Hovedfunn

EU har styrket norsk miljølovgiving

EU har foreløpig utarbeidet over 400 miljøregler som medlemslandene er forpliktet til å gjennomføre. Gjennom EØS-avtalen legger EUs regelverk føringer for 80-90% av norsk miljølovgiving. Implementeringen av EU-miljøregler gjennom EØS-avtalen har medført en generell skjerping av norsk miljøregulering, selv om det fins viktige unntak. Norske regler og forvaltning har blitt styrket på områdene utfasing av ozonnedbrytende stoffer, miljøkonsekvensutredninger, og luft- og drikkevannskvalitet. Når det gjelder tilsettingsstoffer i matvarer har Norge måttet senke sitt beskyttelsesnivå. Norge har fått omfattende miljølovgiving på områder hvor Norge vanskelig selv ville ha kunnet utarbeide lignende lovgiving av ressurs- og kapasitetshensyn (kjemikalier og biocider).
 
EU og nasjonal handlefrihet i miljøpolitikken

EU-lands handlefrihet på miljøområdet er begrenset av hensynet til EUs indre marked, hvor lovgivingen er i form av maksimumsdirektiver. Disse er nøyaktige krav, som hindrer deltakerlandene i å gå videre. På miljøområdet gir EU lover prinsipielt sett gjennom minimumsdirektiver, hvilket betyr at EU-landene står fritt til å gå videre i sin nasjonale lovgiving hvis de ønsker det. EU-land har dessuten mulighet for å oppnå dispensasjon fra maksimumsdirektiver ved benyttelse av miljøgarantien i Traktaten.

Eksempler fra Danmark viser at EU-land har reell mulighet til politisk gjennomslag innen miljøområdet i EU. Den generelle holdningen blant myndigheter og miljøvernorganisasjoner i Danmark er at EU-samarbeidet på miljøområdet har styrket dansk miljøbeskyttelse, og styrket Danmarks miljøpolitiske innflytelse internasjonalt. I EU fremstår Kommisjonen og EU-parlamentet ofte som mer progressive på miljøområdet enn medlemslandene, som har den avgjørende beslutningsmyndighet i Rådet.

EØS-avtalen og norsk handlefrihet i miljøpolitikken

Norge har siden 1994 integrert 152 EU-miljørettsakter i norsk lovgiving. EØS-avtalen gir grunnleggende sett Norge de samme begrensinger i nasjonal handlefrihet som EU-land innen de områdene EØS-avtalen omfatter.
Norge har mindre innflytelse på EUs og EØS’ sin miljøpolitikk enn det et EU-land har, da Norge ikke har folkevalgte i Europaparlamentet, medlemmer eller medarbeidere i Kommisjonen, og ikke er med i Rådet. Norge er dermed utelukket fra den formelle politiske prosessen som fører frem til vedtak av miljøregler i EU.

På de enkeltområdene hvor Norge har ønsket en strengere miljølovgiving enn EUs maksimumsdirektiver legger opp til, har Norge forhandlet seg frem til overgangsordninger og unntak. Ved gjenforhandlingen av EØS-avtalen i 1998 hadde de fleste overgangsordningene blitt overflødiggjort av utviklingen i EU. EUs miljølovgiving hadde med andre ord tatt igjen Norges på disse områdene. På disse områdene har også EU-land som Danmark og Sverige lignende overgangsordninger.

Miljøpolitisk passivitet fra norsk side

EØS-avtalen har ført til en passivisering av norsk miljøpolitikk. Norge har siden 1988 frivillig avstått fra å utvikle miljøregler som avviker fra EUs. Det er dessuten flere eksempler på at Norge avventer at EU utarbeider ny eller strammere lovgiving, heller enn å utvikle egen politikk.

Regjeringen avstår frivillig fra å benytte det fulle handlingsrommet EØS-avtalen teoretisk sett gir (bruke vetoretten), da man ønsker å beskytte EØS-avtalen. Stortingsrepresentanter utnytter i liten grad de muligheter som foreligger for å ha kontakt og uformell innflytelse på de politiske prosessene i EU. Norske miljøvernmyndigheter får ikke utnyttet alle muligheter til innflytelse på EU-systemet, da det daglige arbeidet preges av
implementeringen av EU-regler på bekostning av fremadrettet arbeide. Tilpasningslinjen har dempet kreativiteten og initiativet. Heller ikke norske miljøvernorganisasjoner, med få unntak, utnytter mulighetene for å jobbe politisk i forhold til EU-systemet.

Norsk offentlighet forholder seg generelt passivt til miljøprosessene i EU. EU-miljøsaker omtales ofte først i pressen når de skal inkluderes i EØS-avtalen. Den norske debatten kommer dermed på et tidspunkt hvor den politiske prosessen er over.

EØS-avtalen og Norges frivillige tilpasningspolitikk har medført at Norge ikke lenger kan sies å være et foregangsland sammenlignet med EU. EU er tvert imot blitt en hoveddrivkraft i utviklingen av norsk miljølovgivning.

pdf  Hele rapporten: Norge, EU og miljøpolitikken

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!