Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Gir beng i Bondeviks Burma-boikott

En rekke norske firmaer importerer Burma-teak, men bare ett har hittil i dette århundret vært frimodig nok til å importere tropisk trelast direkte fra militærdiktaturet, viser dokumenter NorWatch har fått tilgang til.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
En rekke norske firmaer importerer Burma-teak, men bare ett har hittil i dette århundret vært frimodig nok til å importere tropisk trelast direkte fra militærdiktaturet, viser dokumenter NorWatch har fått tilgang til.


Av David Stenerud
Norwatch

Drammensfirmaet Interwood A/S har tidligere kalt Bondeviks boikottoppfording ”populistisk”. Det er de for så vidt ikke alene om. Alene er de imidlertid i å importere tropisk trelast direkte fra militærdiktaturet Burma, kjent for sitt voldsomme tempo i å hugge ned teakskog.

Ifølge en eksklusiv liste som Tolldirektoratet har frigitt til NorWatch etter pålegg fra Finandepartementet importerte drammensfirmaet tropisk trelast direkte fra Burma ved to anledninger i januar i år. Opplysninger NorWatch har fått overlevert fra Statistisk sentralbyrå viser at hvert parti var på 79 kubikkmeter. Samlet verdi for de to partiene var drøye 2,7 millioner kroner.

Det kundene vil ha
- Er det et uttrykk for at dere gir mer beng i Bondeviks boikott-oppfordring enn andre, når dere er de eneste som kjøper teak direkte fra landet?

- Nei, de andre har ikke de kontaktene vi har, svarer disponent Ivar Aleksandersen i Interwood.

- Har dere noen holdning til Burma i det hele tatt?

- Nei, vi bare kjøper inn og tilbyr våre kunder det de vil ha, forklarer Interwood-disponenten. – Vi vil forholde oss til boikotten hvis den blir lovfestet.

- Hva med utryddelsen av urskog?

- Det er jo ikke regnskog, slik mange tror, vi handler fra Burma. Det er plantet teak fra de ”tjue firkantene” engelskmennene plantet for 40 år siden, hevder Aleksandersen

Godt kjent
- Vi kjenner godt til Interwood, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet. – De er en av de største på tropisk tømmer i Norge.

- Men hva er egentlig problemet med importere teak fra Burma?

- Avskogingen i Burma veldig stor. Burma er del av det største tropiske skogområdet i Asia og rundt 14 prosent av regnskogen ble ødelagt i løpet av 90-tallet, noe som er godt over verdensgjennomsnittet. I tillegg er hogsten av teak monopolisert av militærregimet, så de som handler vet at de støtter, forteller Ranum.

Den internasjonale fagorganisasjonen (ILO) har dokumentert bruk av tvangsarbeid i tømmerhogst i Burma, og der er landet i en særstilling i verden.

- Dessuten er det store problemer med ulovlig hogst. Offisiell handelsstatistikk viser at Kina importerer 20 ganger så mye teak fra Burma som det Burma eksporterer til Kina! opplyser Regnskogfondets talsmann.

- Du nevner utryddelse av tropisk skog, men Interwood sier de kjøper plantasje-teak fra Burma…

- Eksporten fra Burma består både av urskog og plantasjeskog, ingen har kontroll med hva som er hva. Dessuten må man sørge for ettervekst i plantet skog også, og det gjøres på langt nær i tilstrekkelig grad i Burma, svarer Ranum.

- Populistisk Bondevik
Kritikken mot selskaper som Interwood til tross; Nils Hermann Ranum har forståelse for at Interwood og andre i industrien mener Bondeviks boikottoppfordring er ”populistisk”, og at de ikke vil slutte å handle med Burma før boikotten er fastsatt ved lov.

- For på en måte kan man jo si at Bondevik fører folk bak lyset, når han vet at oppfordringen ikke virker, avslutter Ranum.

(Importen fra Burma øker stadig red. anm. - se for eksempel Bondevik vurderer å røyke ut Burma-importører)

FAKTA: Konflikten i Burma
Burma er et land bestående av mange forskjellige etniske grupper som styres av militærjuntaen SPDC (State Peace and Development Council). Etter en økonomisk oppgangstid i tiden etter frigjøringen fra Storbritania i 1948 og frem til innføringen av en ettpartistat i 1962, er Burma i dag et av verdens fattigste land. I 1988 brøt det ut massedemonstrasjoner mot det sittende regimet og en sterk demokratibevegelse under ledelse av Aung San Suu Kyi oppsto. Opprøret ble imidlertid slått ned av militærjuntaen som tok makten. Juntaen tillot frie valg i mai 1990, men ga likevel ikke fra seg makten da Aung San Suu Kyis parti NLD (National League for Democracy) vant valget. Suu Kyi har siden sittet lange perioder i husarrest og kunne ikke reise til Norge for å motta Nobels fredspris i 1991. Militærjuntaen undertykker landets befolkning med grove midler, og kontrollerer det meste av utenrikshandelen. Det folkevalgte NLD oppfordrer derfor til økonomisk boikott av Burma. 6. mai i år kom beskjeden om at Aung San Suu Kyi var løslatt. Nobelprisvinneren advarer likevel mot å lette på sanksjonene mot Burma før demokrati er innført.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -