Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Grønn gass?

Det ligger kun begrensede og kortsiktige miljøgevinster i å bytte ut oljefyrer, dieselbusser og eksisterende fossile energisystemer i industrien med fossilgass. Kraftig satsing på fossilgass vil på sikt kunne gi økte utslipp, ikke reduserte. Rapporten viser i stedet til store, realiserbare og utslippsfrie alternativer.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det ligger kun begrensede og kortsiktige miljøgevinster i å bytte ut oljefyrer, dieselbusser og eksisterende fossile energisystemer i industrien med fossilgass. Kraftig satsing på fossilgass vil på sikt kunne gi økte utslipp, ikke reduserte. Rapporten viser i stedet til store, realiserbare og utslippsfrie alternativer.

En introduksjon av 6 milliarder standardkubikkmeter gass i det norske energimarkedet kan føre til en økning i klimagassutslippene på over 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg vil investeringer i gassrørledninger utgjøre en betydelig barriere for framtidige kutt i norske klimagassutslipp. Utredningen dokumenterer store, realiserbare og utslippsfrie alternativer til en storstilt gassatsing. 

pdf  Les hele rapporten Grønn gass? (5/2002)

 

Bakgrunn

Norge er blant verdens ti største eksportører av fossilgass. I dag anslås gassreservene å være over 7.000 milliarder standardkubikkmeter (Sm3). Utifra dagens produksjonsnivå vil vi kunne produsere gass i 140 år framover.

Innenlandsbruken av gass i Norge er foreløpig begrenset og konsentrert om fire regioner:

i) Tjeldbergodden og området rundt Trondheims-fjorden
ii) Kollsnes og Bergensregionen
iii) Kårstø-Haugalandet og Stavanger/Jæren-området
iv) Grenlandsområdet med Ytre Oslofjord.

Når det planlagte Snøhvit-prosjektet realiseres, vil også Hammerfest med omland bli en aktuell region. I 2000 ble det brukt om lag 0,8 mrd. Sm3 tørrgass og 1,5 mrd. Sm3 våtgass i fastlands Norge, det meste til industriformål.

Det er tilsynelatende bred politisk enighet om at det er ønskelig med økt innenlandsk bruk av fossilgass og at dette er forenlig med en god miljøpolitikk i Norge. Ulike stortingsflertall har gitt uttrykk for at mer av gassen burde brukes hjemme, og i 2001 foreslo Henriksen-utvalget et årlig innenlandsk forbruk på mellom 7 og 9 milliarder Sm3 gass.

Norge står ved et energipolitisk veiskille. Spørsmålet er om vi skal legge til rette for introduksjonen av en ny fossil hovedenergi-bærer, eller om vi skal satse på de fornybare alternativene. Miljøkonsekvensene av direkte bruk av gass avhenger av hvor og hvordan gassen brukes. Rapporten vurderer miljøeffek-ten av en storstilt satsing på direktebruk av gass i forhold til de alternativer som finnes i ulike sektorer.
 

Gass til transport

Det ligger ingen miljøgevinst i å bytte ut eksisterende dieselbusser med fossilgassbusser. Nye dieselbusser er allerede bedre enn gass-bussene på utslipp av klimagasser og helt utslippsfrie hydrogenbusser kan være økono-misk konkurransedyktige om ti til femten år. For ferjene kan derimot en overgang til fossil-gass som drivstoff redusere utslippene av NOx med inntil 90 prosent og utslippene av CO2 med inntil 25 prosent.

Gass i husholdningene

Dersom det økende energiforbruket i norske husholdninger skal dekkes ved å innføre fossilgass, vil CO2-utslippene fortsette å øke. Forutsatt at mesteparten av gass i husholdningene erstatter oljefyring, kan økt direktebruk av gass føre til at klimagassutslippene reduseres marginalt på kort sikt. Dette er allikevel ikke den miljømessig sett beste løsningen, ettersom det allerede i dag finnes utslippsfrie alternativer. På lengre sikt vil en satsing på fossilgass som oppvarmingskilde i norske husholdninger komme i et direkte konkurranseforhold til ambisjonene om å øke bruken av fornybare energikilder.

I enkelte tilfeller kan det fra et miljøsynspunkt være fornuftig å benytte gass som topplast i fjernvarmeanlegg der grunnlastproduksjonen er basert på fornybare energikilder. Slik kan gassen fungere som en garanti for at husholdningene kan basere seg på de miljøvennlige energikildene resten av året. Gass som benyttes i fjernvarmeanlegg kan være i form av flytende nedkjølt tørrgass (LNG) som kan fraktes til mottakerne med skip eller annen godstransport. Utbygging av et omfattende rørnett for fossilgass til oppvarming av norske hjem vil derimot gjøre en satsing på miljøvennlig vannbåren varme så godt som umulig.
 

Gass i industrien

Miljøgevinsten ved å erstatte bruken av andre fossile energikilder i industrien med gass vil i mange tilfeller være kortsiktig og midlertidig, ettersom vi allerede i dag kunne erstatte disse med utslippsfri bioenergi. Til varmeformål i industrien kan en mindre andel gass, i form av LNG eller komprimert gass (CNG), være en positiv delløsning for å hjelpe en overgang til vannbåren varme basert på fleksible og fornybare energikilder. Til petrokjemisk produksjon kan en våtgassledning være akseptabelt fra et miljøståsted. Rørledninger for tørrgass til industriformål forutsetter derimot forbrukskvanta langt utover det som kan forsvares miljøpolitisk.

Gass som klimatiltak

Økt bruk av fossilgass i Norge vil med all sannsynlighet føre til en økning i klimagassutslippene.

Dersom Henriksen-utvalgets målsetting om å introdusere inntill 9 mrd. Sm3 fossilgass i det norske energimarkedet gjennomføres, vil det føre til en økning i de årlige norske CO2-utslippene på over 10 millioner tonn. På lengre sikt vil en storsatsing på direkte bruk av gass derfor gjøre det svært vanskelig for Norge å innfri framtidige klimaforpliktelser.

Generelt mener vi at bruken av gass ikke må føre til at energiforsyningen låses til fos-silgassen. I enkelte tilfeller kan økt bruk av gass være gunstig i en overgangsfase, eller som supplement til fornybar energi i fleksible energisystemer. Storstilte investeringer i gass-rørledninger vil blokkere for investeringer i mer miljøvennlige energisystemer i minst 20-30 år. I praksis betyr det at tørrgass levert i rør aldri kan bli en god idé i Norge, verken til bruk i husholdningene eller til industrien. CNG og LNG, distribuert med godstrafikk, kan for-svares til enkelte formål.

De utslippsfrie alternativene

Alle tekniske innretninger for energiproduksj-on og distribusjon har begrenset levetid. Dersom vi ikke innfører nye energikilder som forurenser, men utelukkende satser på utslippsfrie alternativer som hydrogen og fornybar energiproduksjon, vil utslippene gå mot null av seg selv. Satsingen på nye fornybare energikilder i Norge har vært liten, uforutsigbar og ustabil, og det er et stort urealisert potensial for ren energi. En gjennomgang av status og potensial for hydrogen, bioenergi, vindenergi, solenergi, bølgeenergi, geotermisk energi, saltkraft og varmepumper viser at det foreligger store, realiserbare og utslippsfrie alternativer til en storstilt fossilgassatsing.

Norge har et godt utbygd elektrisitetsnett som skal suppleres med et utstrakt fjernvarmenett. Videre er det et tidsspørsmål før hydrogen vil etablere seg som en utslippsfri energibærer. Et rørsystem for gassdistribusjon i Norge kan ikke benyttes til distribusjon av hydrogen fordi disse er planlagt som plastrør med lavt trykk. Dermed vil en nasjonal infrastruktur for fossil-gass utgjøre en fjerde infrastruktur for energi i landet. Det er ikke bare dårlig miljøpolitikk, det er også elendig samfunnsøkonomi.

pdf  Les hele rapporten Grønn gass? (5/2002)

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler