Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Mener Burma-outing kan føre til løgn

Toll- og avgiftsdirektoratet måtte i forrige uke bøye seg for et pålegg fra Finansdepartementet, og offentliggjøre en liste over selskaper som har kjøpt tekstiler fra militærdiktaturet Burma. Nå advarer assisterende tolldirektør Tom Erik Grannes mot bekvemmelighetsdeklarering.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Toll- og avgiftsdirektoratet måtte i forrige uke bøye seg for et pålegg fra Finansdepartementet, og offentliggjøre en liste over selskaper som har kjøpt tekstiler fra militærdiktaturet Burma. Nå advarer assisterende tolldirektør Tom Erik Grannes mot bekvemmelighetsdeklarering.


Av David Stenerud
NorWatch

I 1997 ba statsminister Kjell Magne Bondevik Tolldirektoratet om en liste over selskaper som hadde importert varer fra Burma. Samtidig ba han næringslivet holde seg unna landet for fremtiden. Det førte til at importen gikk ned, og holdt seg lav i et par år. I fjor og i år har imidlertid innførselen av varer fra det Bondevik kaller "et av verdens verste militærdiktaturer" skutt i været. NorWatch påpekte tidligere i år at 2002-importen ligger an til å bli dobbelt så stor som i 1997.
I april i år spurte NorWatch statsministeren om den økende importen ville føre til at han på ny ville be Tolldirektoratet om en importør-utskrift:
- Ja, det kan det være aktuelt å gjøre, svarte statsministeren den gang.
Og slik skulle det bli: 17. september offentliggjorde Dagbladet en liste på 180 selskaper, som alle hadde gjort seg skyldig i å importere tekstiler fra Burma i perioden 1. januar 2000 til 31. august 2002.

Konfidensielle opplysninger
- Vi fikk en forespørsel fra Kirkens Nødhjelp (KN) om en slik liste, men avslo med henvisning til taushetsplikten, forteller assisterende tolldirektør Tom Erik Grannes til NorWatch.
KN klagde til Finansdepartementet, og fikk medhold. Dermed måtte Tolldirektoratet likevel ut med de taushetsbelagte opplysningene. Det likte de ikke:
- Disse opplysningene er i utgangspunktet noe som er mellom deklaranten og oss, sier Grannes.
Han mener noen kan bli skremt når de opplever å bli hengt ut i Dagbladet, og heller velger oppgi et annet opprinnelsesland enn Burma:
- Offentliggjøring kan føre til mer bekvemmelighetsdeklarering, advarer Grannes.
For;
- Det er ingen omfattende etterprøving av de opplysningene importørene gir oss om opprinnelsesland, så vi er nødt til å stole på at de opplysningene vi får er riktige.

Sett det før
- Problemet er at hvis deklarantene gir uriktige opplysninger til oss, kan vi gå glipp av toll - og handelsstatistikken blir feil, advarer toll-tjenestemannen.
- Vi så jo under den lovfestede Sør-Afrika-boikotten at vi fikk inn store mengder varer fra omkringliggende land, som bare kunne komme fra Sør-Afrika, forteller han.
Den gang kunne Tolldirektoratet initiere etterforskning. Slik er det ikke i dette tilfellet, påpeker assisterende tolldirektør Grannes: - For det er jo ikke ulovlig å importere varer fra Burma.

- Må lovfeste boikott
- Dette er jo uhyre interessant, sier en overrasket kampanjeleder i Kirkens Nødhjelp, Tarje Wanvik til NorWatch. - Går det virkelig an å bekvemmelighetsdeklarere.

Wanvik mener argumentet fra Tolldirektoratet gjør det enda mer presserende å lovfeste en boikott mot Burma:
- Det er klart at hvis dette fører til en ytterligere forverring av gjennomsiktigheten, må vi jo begynne å presse enda hardere på for å få i stand en lovfestet boikott.
- Så det vil dere gjøre?
- Definitivt.

FAKTA: Konflikten i Burma
Burma er et land bestående av mange forskjellige etniske grupper som styres av militærjuntaen SPDC (State Peace and Development Council). Etter en økonomisk oppgangstid i tiden etter frigjøringen fra Storbritania i 1948 og frem til innføringen av en ettpartistat i 1962, er Burma i dag et av verdens fattigste land. I 1988 brøt det ut massedemonstrasjoner mot det sittende regimet og en sterk demokratibevegelse under ledelse av Aung San Suu Kyi oppsto. Opprøret ble imidlertid slått ned av militærjuntaen som tok makten. Juntaen tillot frie valg i mai 1990, men ga likevel ikke fra seg makten da Aung San Suu Kyis parti NLD (National League for Democracy) vant valget. Suu Kyi har siden sittet lange perioder i husarrest og kunne ikke reise til Norge for å motta Nobels fredspris i 1991. Militærjuntaen undertykker landets befolkning med grove midler, og kontrollerer det meste av utenrikshandelen. Det folkevalgte NLD oppfordrer derfor til økonomisk boikott av Burma. 6. mai i år kom beskjeden om at Aung San Suu Kyi var løslatt. Nobelprisvinneren advarer likevel mot å lette på sanksjonene mot Burma før demokrati er innført.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -