Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kongelige finanshemmeligheter

Det norske kongehuset opprettholder en gammel tradisjon basert på hemmeligholdelse. Kongefamiliens private formue og inntekt er et område som i det moderne Norge er skjermet for demokratisk innsyn. Bare små drypp har i årenes løp nådd ut til offentligheten.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det norske kongehuset opprettholder en gammel tradisjon basert på hemmeligholdelse. Kongefamiliens private formue og inntekt er et område som i det moderne Norge er skjermet for demokratisk innsyn. Bare små drypp har i årenes løp nådd ut til offentligheten.


Av Pia A. Gaarder og David Stenerud
NorWatch

Ikke mye er blitt skrevet om Kongehusets private økonomi, men noe har likevel kommet frem i årenes løp.

I 1987 skrev Dagbladet at kongen hadde aksjer for over 5 millioner kroner i Volvo og en rekke andre industrikonserner i Sverige. Slottet kommenterte aldri denne avsløringen, men kort tid etter forsvant kongens navn fra aksjelistene i Sverige.

Først ved kong Olavs død i 1991 brøt Slottet den totale tausheten rundt kongefamiliens formue. Foranledningen var den politiske debatten som ble skapt etter at Finansdepartementet bestemte at kongens to døtre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, skulle slippe å betale arveavgift på arven etter kong Olav.

VG påsto den gang at arven etter kong Olav var i størrelsesorden 100 millioner. Daværende hoffmarskalk Forberg sa at dette anslaget var mer presist enn tidligere beregninger som hadde versert i dagene forut - og som lød på over en milliard.

Brennpunkt
Den hittil mest dyptpløyende analysen av Kongehusets formue ble gjort av NRK-Brennpunkt og lagt fram i programmet "Konge uten midler" i 1999. Foranledningen for programmet var den såkalte private hesteavtalen mellom Kongehuset og Rimi-Hagen hvor Hagen kjøpte en hest til Prinsesse Märtha Louise til mange millioner kroner. Slottets offisielle begrunnelse for denne omstridte avtalen var at Kongen ikke selv hadde råd til dette innkjøpet.

Overfor Brennpunkt i 1999 sa hoffsjef Lars Petter Forberg følgende:

- Kong Harald arvet et tosifret millionbeløp etter sin far
- Kongen hadde ikke noen formue som kronprins
- Kong Haralds formue besto i  1999 av lett omsettelige verdipapirer: obligasjons- og aksjefond
- Kongen har mesteparten av sin formue i utlandet og pengene forvaltes av to forskjellige forvaltere spredt til to forskjellige land
- Slottet vil ikke oppgi størrelsen på avkastningen, men oppgir at formuen er plassert langsiktig og årlig ikke gir en spesielt stor avkastning
- Kongens pengebeholdning utgjør sammen med det meste av avkastningen en privat krise- eller krigsreserve som ikke skal røres

Har tapt penger?
Brennpunkt slo fast på grunnlag av hoffets og andres opplysninger i 1999 at Kongens private pengeformue var på cirka 110-130 millioner kroner. Den personlige nettoinntekten i 1998 beregnet Brennpunkt den gang til 11,7 - 14,7 millioner kroner. Dette inkluderte statens bevilgninger på 1,7 millioner til Kongens private forbruk samt kapitalinntekter på mellom 10-13 millioner kroner.

Dersom Brennpunkts formuesanslag er riktig, har likevel avkastningen på aksje og obligasjonsfond endret seg sterkt siden 1999. Kapitalinntektene er i dag etter all sannsynlighet mye lavere, og Kongefamilien kan som mange andre ha opplevd at kapitalverdien har sunket.

Og mye tyder på at Kongeformuens verdi faktisk har sunket. For i et nylig brev til NorWatch opplyser Slottet at "Hans Majestet Kongens formue er i dag på samme størrelse som da Kongen arvet sin far". Realverdien av Kongens formue er dermed i dag mindre enn for 11 år siden.

Formuen som forsvant
Storbritannias mest velrenommerte kongeekspert, Howard Brooks-Baker, direktør for Burkes Peerage, anslo overfor Brennpunkt at dronning Maud måtte ha en formue med seg inn i Det norske kongehuset på rundt fem millioner pund eller 1 milliard etter kroneverdien i 1999. Formuen besto av juveler, land, investeringer og annet. Etter at Maud reiste til Norge, finnes det ingen indikasjon på at noe ble solgt. Brooks-Baker mente at alt gikk inn i "blind trust" og at det er umulig å finne ut hvem som eide hva.

Slottet opplyste til Brennpunkt at de rett og slett ikke vet hva dronning Maud eide og at store deler av arven etter dronning Maud, sannsynligvis ble brukt opp under krigen. Brennpunkt dokumenterte gjennom en resarch i Riksarkivet følgende:

- Kongefamilien mottok en apanasje fra staten på 60.000 pund i året under hele krigen. I 1999 tilsvarte dette rundt 14 millioner kroner
- Riksarkivets dokumenter viser bare ett større privat utlegg under krigen. I 1941 brukte kong Haakon 20.000 pund av egen lomme i forbindelse med at deler av kongefamilien bosatte seg i USA.
- Howard Brooks-Baker sier at det ikke finnes noen indikasjon på at den norske kongefamilien måtte selge verken investeringer i jord eller aksjer og heller ikke juveler.
- Den norske London-regjeringen stilte et stort beløp til disposisjon for Kong Haakon under krigen som skulle sikre kongen absolutt uavhengighet. Kongens sikringsfond besto av tre konti på til sammen 400.000 dollar som i 1999 tilsvarte 30 millioner kroner.

Sterke indisier
Brennpunkts dokumentasjon beviser ikke at kongefamiliens private formue kom inntakt ut av krigen. Kongefamilien kan ha brukt mer private midler enn det som kommer fram av dokumentene. Men sammen med Howard Brooks-Bakers betraktninger, gir Riksarkivets dokumenter en sterk indikasjon på at dette ikke har funnet sted - i hvert fall ikke i noe større omfang.

Dronning Mauds formue kan selvfølgelig ha blitt investert i aksjer eller obligasjoner som etter krigen mistet sin verdi. Men dersom dette skjedde, hvorfor sa Slottet i 1999 at de ikke visste hva som hadde skjedd med dronning Mauds formue? Ville det ikke ha vært enklere å opplyse om at obligasjonene eller aksjene hadde mistet sin verdi?

Spørsmålet om hva som skjedd med denne formuen står derfor helt ubesvart.

Spekulasjoner
Kongehusets hemmeligholdelse skaper grunnlag for rykteflom og ville spekulasjoner. Her og Nå kastet seg nylig ut på denne bølgen og slo i juni opp på første side at finanseksperter hevdet at Norges Konge er verdt 10 milliarder kroner, og at den norske kongefamilien dermed rangerer blant Europas rikeste.

Her og Nås kilder var Time Magazine og EuroBusiness. I begynnelsen av juni i år trykket Time Magazine en artikkel om hemmelighetene ved de regjerende kongehusene, derav også det norske.

Kilden til Time Magazins artikkel om det norske kongehuset var en annen artikkel som sto på trykk i EuroBusiness i juli 1999, forteller artikkelforfatteren Joe Perry til NorWatch.

Time Magazine baserte seg med andre ord på EuroBusiness beregninger fra 1999 og fastslår at det norske kongehuset har en privat formue på rundt 130 millioner dollar, dvs rundt en milliard kroner. Dette er et tall som tilsvarer Howard Brooks-Bakers anslag til Brennpunkt.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -