Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Slepphendt miljøgaranti fra Bellona

Bellona er på kollisjonskurs med 140 indonesiske miljøorganisasjoner. Likevel garanterer Bellona for usertifiserte produkter, og lover at Skeidar-kjedens indonesiske møbler får papirene i orden innen året er omme. Skeidar er en av Bellonas partnere i næringslivet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Bellona er på kollisjonskurs med 140 indonesiske miljøorganisasjoner. Likevel garanterer Bellona for usertifiserte produkter, og lover at Skeidar-kjedens indonesiske møbler får papirene i orden innen året er omme. Skeidar er en av Bellonas partnere i næringslivet.


Pia A. Gaarder
Norwatch

I årets Hagemøbelkampanje fraråder Regnskogsfondet nok engang å kjøpe hagemøblene Meranti fra Skeidar-kjeden. Møblene er nemlig ikke miljøsertifiserte. Skeidar er ikke enig i Regnskogsfondets kritikk. Sammen med sin miljøpartner Bellona har de besøkt fabrikken og skogsområdene i Indonesia. Både Skeidar og Bellona forsikrer om at fabrikken arbeider aktivt for å bli F.S.C.-sertifisert innen utgangen av 2002.
 
Det betyr i praksis at møblene som nå er til salgs, ikke er produsert etter kriteriene til det anerkjente Forest Stewardship Counsil (FSC). Selskapet PT Gunung Meranti som lager møblene og driver et stort hogstområde, er riktignok inne i en sertifiseringsprosess. Et av FSCs autoriserte selskaper, SmartWood, har kartlagt forholdene ved konsesjonsområdet og lagt fram en lang liste over hvilke forbedringer som må til før PT Gunung Meranti kan bli sertifisert.

Selskapet må med andre ord først investere i tiltak og gjennomføre reformene, før de har FSC-sertifiseringen i havn.

Kritikk
Flere norske miljøorganisasjoner har mye å utsi på Bellonas fremgangsmåte i denne saken:

- Forhåndsakkreditering av F.S.C.-sertifisering i et så kontroversielt område, virker ganske meningsløst og kan underminere FSC sine krav for å tvinge gjennom stadig mer miljøvennlig hogst. På den måten kan Bellonas inntreden svekke mulighetene for bedre skogbruk, sier kampanjeleder i Greenpeace, Truls Gulowsen, i en kommentar til NorWatch. 

- Som miljøorganisasjon står Bellona her i en underlig dobbeltrolle. De opptrer som et slags overordnet godkjenningsorgan, og legitimerer i dette tilfellet hogst av sårbar regnskog. Deres fremgangsmåte viser at visse typer samarbeid med næringslivet, kan svekke troverdigheten og slagkraften til miljøorganisasjonene, sier på sin side lederen for Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

Problematisk sertifisering
Men heller ikke en seriøs FSC-sertifisering i Indonesia er uten problemer. FSC har fra sitt hovedkvarter i den mexicanske byen Oaxaca oppfordret alle sine autoriserte sertifiseringsselskap til å ikke utstede nye miljøsertifikater i Indonesia. Urfolks rettigheter i landet må først bli nærmere kartlagt. Den nasjonale lovgivningen om urfolks rettigheter er generelt svært mangelfull i Indonesia. Og dette svekker FSC-sertifiseringen som bygger på den nasjonale konsesjonslovgivningen.

FSC har støttet forslaget om å få gjennomført en undersøkelse av dette spørsmålet. Organisasjonen har likevel kommet med en generell oppfordring, og ikke nedlagt et forbud mot FSC-sertifisering i Indonesia.

Det var i april i fjor at 140 indonesiske miljøorganisasjoner påpekte hvordan den nasjonale lovgivningen i Indonesia gjorde at FSC-kriterier som gjelder urbefolkningenes rettigheter ikke kunne bli korrekt anvendt. Lokalbefolkningens rettigheter til skogen betraktes som en nøkkel til å få bukt med den store illegale hogsten.

Hvitvasking av tømmer
Indonesisk regnskog er i dag truet av rovdrift. Selv Verdensbanken slår fast at 70 prosent av hogsten i Indonesia er ulovlig. Myndighetenes tiltak har hittil ikke klart å forhindre at den indonesiske regnskogen forvinner med en hastighet som er blant verdens høyeste.

Ti prosent av verdens gjenværende regnskog ligger i Indonesia. I 1997 var 72 prosent av landets opprinnelige skogsområder forsvunnet, og halvparten av den gjenværende skogen var truet.

Mange tømmerselskap kjøper opp ulovlig hugget tømmer, og korrupsjonen er stor. Papirforfalskning gjør det relativt lett å hvitvaske tømmeret og få det videre inn i papir- og kryssfinerindustrien.

Stans all hogst!
Ifølge WALHI, som er Indonesias største miljøorganisasjon, vil skogen på Sumatra forsvinne innen fem år dersom noe ikke gjøres. Regnskogen på Kalimantan (Borneo) vil bli borte om 10 år og etter 15 år vil det ikke være regnskog igjen på Sulawesi og Papua.

WALHI omfatter 450 organisasjoner er tilsluttet Friends of the Earth International. Sammen med Nettverket for urbefolkningen oppfordrer de til midlertidig full stans av enhver hogst for å få bukt med problemet.

- Situasjonen må løses ved roten. Flere forhold ligger bak dagens situasjon, spesielt overkapasiteten innen treindustrien og lokalbefolkningens manglende rettigheter til skogen. Hele lovgivningen på området må endres - inkludert konsesjonssystemet, sier WALHIs nasjonale kampanjekoordinator, Longgena Ginting, til NorWatch.

Glupsk treindustri
Lokalbefolkningens rettigheter til skogen er så dårlig utviklet at det ikke skapes en interesse for å plante ny skog. Det er dermed lettere å rekruttere lokale tømmerhuggere til den illegale hosten enn dersom lokalbefolkningen selv hadde fordeler av en bærekraftig skogsdrift.

Men hovedkilden til den illegale hogsten ligger i industrien. Treindustrien på Indonesia forbruker i dag mer enn dobbelt så mye tømmer enn den som hugges lovlig eller importeres. Den illegale tømmermassen utgjør en forutsetning for dagens produksjon, og overkapasiteten i industrisektoren er blitt en ustoppelig drivkraft for den ulovlige hogsten.

Av denne grunn krever miljøorganisasjonene at regjeringen griper inn med radikale tiltak og får produksjonen ned på et bærekraftig nivå.

Bellonas valg
I denne situasjonen mener Bellona det er riktig å love Skeidars kunder at sertifiseringen av det indonesiske tømmeret er rett rundt hjørnet.

Isteden for å være konsulenter, burde dere ikke legge frem den dramatiske situasjonen for regnskogen i Indonesia for Skeidar, miljøorganisasjonenes syn og fraråde en import av hagemøbler derfra?

- Nå er ikke vi konsulenter, men samarbeidspartnere. Indonesia er på sin side et land som ikke bare har store, men også fundamentale problemer. Av denne grunn mener vi det er viktig å stimulere det som er lovlig virksomhet også i internasjonal sammenheng. Vi har denne gangen valgt å holde oss til FSC-regelverk og ikke til miljøorganisasjonene. Problemet er at sertifiseringsprosessen har tatt noe lenger tid enn det vi regnet med, sier styreleder i Bellona, Olaf Brastad.

Urettferdig kritikk
Skeidar selv sier at dersom sertifiseringsprosessen skulle slå feil, vil de slutte å importere møblene fra Indonesia. De mener likevel å ha en positiv rolle, og ser kritikken som urettferdig.

- Hvilken vits er det å presse et seriøst firma ut av markedet midt oppe i en prosess? Trekker vi oss nå, vil andre som ikke er opptatt av miljø ta vår plass. Og hva skjer da med hele sertifiseringsprosessen og fordelene som denne fører med seg for miljøet, spør innkjøpssjef Tom Levorstad i Skeidar. 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -