Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Bondeviks fiasko-boikott

Oppfordringen om å boikotte militærdiktaturet Burma har vart i snart fem år. Resultatet er en import som er dobbelt så stor som i 1997. Årsaken kan være en lite effektiv gapestokk og usikkerhet rundt boikott som virkemiddel.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Oppfordringen om å boikotte militærdiktaturet Burma har vart i snart fem år. Resultatet er en import som er dobbelt så stor som i 1997. Årsaken kan være en lite effektiv gapestokk og usikkerhet rundt boikott som virkemiddel.


David Stenerud
Norwatch

Tall NorWatch har innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at importen fra Burma første kvartal i år var på 4,7 millioner kroner. Det er 1,7 millioner kroner høyere enn importen i fjor, som var et rekordår for norsk-burmesisk samhandel. Importen fra Burma har økt jevnt siden 1999 og ligger i år an til å bli på nær 20 millioner kroner, altså nesten det dobbelte av 1997-nivå (10,4 millioner kroner).

NorWatch har snakket med en rekke eksperter på markedsmekanismer for å finne en fornuftig forklaring på hvorfor norsk næringsliv har gitt så totalt blaffen i Bondeviks imperativ.

- Lite truende gapestokk
Andreas Falkenberg er professor i markedsføring ved Norges Handelshøgskole i Bergen og har jobbet mye med spørsmål knyttet til kommersiell makt og etikk. Han nevner tre mulige delforklaringer til den manglende effekten av Bondeviks kampanje:

1. For at en boikottoppfordring skal være effektiv, må det være en fare for å bli ordentlig blamert i pressen hvis man trosser den. Det har det ikke vært.

2. Det har ikke vært nok historier fra Burma fremme i norsk media. Folk vet for lite om problemstillingen, ulikt for eksempel apartheid-problematikken i Sør-Afrika i sin tid, eller for så vidt Israel i dag.

3. Det har ikke vært tilstrekkelig store aktører blant dem som har blitt avslørt for å handle med Burma. "Det er lettere å identifisere seg med IKEA enn en eller annen trelastimportør".

Falkenberg nevner også ansvarsfraskrivelse som mulig årsak: Næringslivet har en tendens til ikke å ta inn over seg ansvar for problemer som menneskerettighetsovergrep flere ledd tilbake i handels- eller produksjonskjeden. Hovedgrunnen mener professoren likevel liggere i den svake trusselen om offentlig kritikk:

- Gapestokken har ikke virket tilstrekkelig truende, sier Andreas Falkenberg.

Tvetydighet
Forsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er enig med professoren:

- Risikoen for "straff" og tap av penger har vært for liten, mener Melchior.

Dessuten mener NUPI-forskeren at mye av problemet er de ulike oppfatningene om boikott som virkemiddel:

- Det er jo en debatt som stadig pågår; hvorvidt boikott er et effektivt virkemiddel. Noen er nærmest prinsipielt for boikott, mens andre mener at den eneste riktige veien å gå er å påvirke gjennom samhandel og samarbeid. Denne diskusjonen bidrar til å skape en tvetydighet som også påvirker aktørene, altså i dette tilfellet eventuelle importører av varer fra Burma, mener Melchior.

Andre markedsføringseksperter NorWatch har vært i kontakt med, mener selve kampanjen og boikottoppfordringen kan ha bidratt til å bygge Burma som merkevare. Et slikt eksempel kan være den ekslusive tresorten Burma-teak, som blant annet er å finne på dekk på det omstridte hotellskipet for millionærer, The World.

Tar selvkritikk
Marit Arnstad er leder for PD Burma, et internasjonalt nettverket av politikere som jobber for et demokratisk Burma. Hun mener forskerne NorWatch har snakket med har viktige poenger.

- Det er nok riktig at diskusjonen omkring boikott som virkemiddel har skapt en tvetydighet, men slik må det være, hvis vi skal ha en nyansert debatt, mener Arnstad.

Hun understreker også Andreas Falkenbergs poeng om at ikke tilstrekkelig store aktører har blitt avslørt som Burma-handlere:

- Det så vi jo da undertøys-giganten Triumph ble avslørt. Det skapte mye mer oppmerksomhet enn alle avsløringene av små aktører.

- Burma-importen er doblet. Har boikottoppfordringen vært mislykket?

- Det er et umulig spørsmål å svare på. Vi vet jo ikke hvor mye importen hadde gått opp om vi ikke hadde oppfordret til boikott.

Men;

- Jeg er enig i at vi ikke har klart å få på langt nær den samme nærhet til problematikken i Burma som i for eksempel Sør-Afrika, innrømmer PD Burma-lederen.

FAKTA: Konflikten i Burma
Burma er et land bestående av mange forskjellige etniske grupper som styres av militærjuntaen SPDC (State Peace and Development Council). Etter en økonomisk oppgangstid i tiden etter frigjøringen fra Storbritania i 1948 og frem til innføringen av en ettpartistat i 1962, er Burma i dag et av verdens fattigste land. I 1988 brøt det ut massedemonstrasjoner mot det sittende regimet og en sterk demokratibevegelse under ledelse av Aung San Suu Kyi oppsto. Opprøret ble imidlertid slått ned av militærjuntaen som tok makten. Juntaen tillot frie valg i mai 1990, men ga likevel ikke fra seg makten da Aung San Suu Kyis parti NLD (National League for Democracy) vant valget. Suu Kyi har siden sittet lange perioder i husarrest og kunne ikke reise til Norge for å motta Nobels fredspris i 1991. Militærjuntaen undertykker landets befolkning med grove midler, og kontrollerer det meste av utenrikshandelen. Det folkevalgte NLD oppfordrer derfor til økonomisk boikott av Burma. 6. mai i år kom beskjeden om at Aung San Suu Kyi var løslatt. Nobelprisvinneren advarer likevel mot å lette på sanksjonene mot Burma før demokrati er innført.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -