Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Klima til salgs!

Norge bør stille klare krav om hva slags tiltak som kan benyttes til å oppfylle norske klimaforpliktelser. Kullkraftverk, plantasjer og store vannkraftverk bør ikke tillates. - Om smutthull i Kyotoprotokollens grønne utviklingsmekanisme.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norge bør stille klare krav om hva slags tiltak som kan benyttes til å oppfylle norske klimaforpliktelser. Kullkraftverk, plantasjer og store vannkraftverk bør ikke tillates. - Om smutthull i Kyotoprotokollens grønne utviklingsmekanisme.

Kyotoprotokollen åpner for at Norges ansvar for å bremse klimaendringene kan møtes ved å investere blant annet i forurensende kullkraftverk og i skogplantasjer som truer biologisk mangfold i u-land. For å unngå at arbeidet for å redde klimaet skaper nye miljømessige og sosiale problemer i disse landene, bør Norge stille klare krav om hva slags tiltak som kan benyttes til å oppfylle norske forpliktelser. Kullkraftverk, plantasjer og store vannkraftverk bør ikke tillates.

pdf  Les hele rapporten Klima til salgs! (2/2002)

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM)
Norge skal etablere et kvotesystem for klimagasser for å oppfylle nasjonale forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen. Med dette blir ansvaret for å oppfylle norske forpliktelser fordelt mellom ulike aktører i Norge. Disse kan oppfylle sine forpliktelser ved å redusere egne utslipp eller ved å kjøpe kreditter fra andre. Kyotoprotokollens regler om de fleksible mekanismene; kvotehandel, felles gjennomføring (JI) og den grønne utviklingsmekanismen CDM), gjør det mulig å kjøpe kreditter i andre land.

CDM åpner for at bedrifter kan tjene karbonkreditter ved å investere i klimagassreduserende tiltak i utviklingsland. Målsettingen med mekanismen er 1) å gjøre det lettere for i-land å oppfylle sine utslippsforpliktelser, og 2) å bidra til en bærekraftig utvikling i Sør. Denne utredningen ser nærmere på noen forutsetninger for at CDM skal kunne bli et verktøy for å redusere klimagassutslipp og fremme bærekraftig utvikling i utviklingsland.

Smutthull
Utredningen finner at det internasjonale regelverket for CDM inneholder mange svakheter. Det kan være svært vanskelig å identifisere hvilke tiltak som skal kvalifisere for CDM. Videre er det komplisert å kvantifisere klimabidragene, og dermed hvilke klimakreditter tiltakene skal utløse.

Fire hovedutfordringer for CDM blir identifisert:

Problemet med addisjonalitet.
 - Det er fare for at tiltak som ville blitt gjennomført uavhengig av CDM tjener karbonkreditter.

Problemet med å fastsette baseline.
 - Det er fare for at CDM-tiltak mottar for høye kreditter fordi det er vanskelig å fastslå hva som ville skjedd i fravær av tiltaket.

Problemet med lekkasje.
 - Det er fare for at CDM-tiltak mottar for høye kreditter fordi det er vanskelig å vite hvilke karbonkilder og økonomiske aktiviteter som påvirkes av et tiltak.

Problemet med negative virkninger.
 - CDM kan gi nye incentiver for tiltak som medfører betydelige negative miljømessige eller sosiale konsekvenser.

De nevnte utfordringene forsterkes av at både investoren og verten for CDM-tiltak kan bli fristet til å overdrive klimagevinsten av aktuelle tiltak. Begge parter har nemlig økonomisk interesse av at flest mulig tiltak tjener så mange karbonkreditter som mulig. CDM kan derfor føre til økte utslipp av klimagasser, og til at hensynet til blant annet biologisk mangfold og menneskerettigheter blir oversett.

Krav til CDM-kvoter
Uavhengig av Kyotoprotokollen kan Norge stille egne krav til kvaliteten på klimakreditter som brukes til å oppfylle norske forpliktelser. Det er nødvendig å foreta en avveining mellom hensynet til miljømessig integritet og økonomisk effektivitet. Liberale krav til kvalitet medfører et stort volum CDM-kreditter til en forholdsvis lav pris, mens strenge krav gir høy kvalitet, lavt volum og høy pris.

Faremomentene knyttet til en ukritisk bruk av CDM tilsier at det er nødvendig med strenge krav til kvalitet for CDM-kreditter. Utredningen presenterer en enkel modell for hvordan Norge kan gå fram for å heve kvaliteten på kvotene som skal godkjennes i det nasjonale klimaregnskapet. Strenge krav til addisjonalitet, baseline og kriterier for bærekraftig utvikling, vil skape økt tillit til at kvoter som godkjennes i det norske klimaregnskapet ikke fører til økte klimagassutslipp eller har andre negative konsekvenser. Ved å stille krav til kvaliteten på kvoter som godkjennes i klimaregnskapet vil Norge vinne erfaringer som kan bidra til å forbedre internasjonale regler, rutiner og kontrollsystemer både for CDM og for de andre Kyotomekanismene.

Erfaringer med de store klimamessige, miljømessige og sosiale utfordringene forbundet med karbonbinding i plantasjer, store vannkraftprosjekter og bygging av kullkraftverk, tilsier at kreditter fra slike tiltak ikke bør godkjennes i det norske klimaregnskapet. En utelukkelse av slike tiltak vil kunne føre til et større marked for investeringer i andre typer tiltak som småskalaprosjekter for energieffektivisering og satsing på ny fornybar energi.

CDM har et stort potensial for å skape økt velferd i utviklingsland uten at det går på bekostning av ressursgrunnlaget. Dette stiller imidlertid store krav til overvåking og evaluering, særlig i igangsettelsesfasen, for å styrke regelverket og identifisere god praksis. Her kan Norge spille en viktig rolle.

pdf  Les hele rapporten Klima til salgs! (2/2002)

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler