Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Bondevik vurderer å røyke ut Burma-importører

NorWatch har gått gjennom tallene for samhandel mellom Burma og Norge, og funnet at fjorårets import er den største siden 1985. En skuffet statsminister Kjell Magne Bondevik sier i et intervju med NorWatch at han nå vurderer å be Tolldirektoratet skaffe ham navn på alle Burma-importørene, slik at han kan be dem stoppe handelen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
NorWatch har gått gjennom tallene for samhandel mellom Burma og Norge, og funnet at fjorårets import er den største siden 1985. En skuffet statsminister Kjell Magne Bondevik sier i et intervju med NorWatch at han nå vurderer å be Tolldirektoratet skaffe ham navn på alle Burma-importørene, slik at han kan be dem stoppe handelen.


Av David Stenerud
Norwatch

- Burma er i mine øyne et av verdens mest brutale militærregimer og diktatur, sier Bondevik til NorWatch. Vi møter statsministeren på hans kontor øverst i regjeringsbygget. Helt siden midten av nitti-tallet har han vært sterkt engasjert i arbeidet med å skape demokrati i landet.

- Jeg bedt om å lede et nettverk av politikere som skulle jobbe for demokrati i Burma, forteller statsministeren. - Det sa jeg meg villig til, og jeg har siden ledet dette nettverket i  perioder jeg har vært ute av regjeringa.

I januar 1997 reiste Bondevik selv til Burma. Der fikk han, ved hjelp av gode forbindelser, også besøke Aung San Suu Kyi.
- Det gjorde et veldig sterkt inntrykk, forteller KrF-politikeren. - Og jeg lovte henne å fortsette kampen for demokrati og for hennes frihet. Jeg har fortsatt med det også etter at jeg var der.

Klar til å avsløre Burma-syndere
I sin forrige statsminister-periode ba Bondevik Tolldirektoratet skrive ut en ekstraordinær rapport over selskaper som hadde innført varer fra Burma i 1997. Statsministeren fikk listen og rettet en skriftlig henstilling til hver enkelt av Burma-importørene - med klar oppfordring om å avslutte samhandelen. Importen gikk kraftig ned påfølgende år og holdt seg forholdsvis lav til og med 1999.

- Hva skal til før du ber Tolldirektoratet skrive ut en ny slik selskaps-liste?

- Hvis vi skulle få en sterk stigning igjen i handelen med Burma, så kan vi gjøre det igjen, forklarer statsministeren.

- Da kan jeg avsløre for deg at vi har gått gjennom tallene for samhandel de siste 20 årene, og importen i fjor er faktisk den største siden 1985, over 13 millioner kroner. Stigningen er altså et faktum. Er det nå aktuelt å be om en ny rapport?

- Ja, det kan det være aktuelt å gjøre, svarer Bondevik.

Kort hukommelse
Statsministeren setter svært liten pris på at næringslivet nå ser ut til å i stadig større grad ignorerer boikott-oppfordringen hans.
- Jeg er skuffet over at norsk næringsliv ser ut til å glemme så vidt fort. Som sagt, det var jo en viss nedgang, (.) og nå har det gått opp igjen, selv om utgangspunktet var lavt. Det er jeg skuffet over, sier statsministeren.

Noen formell boikott er det likevel ikke aktuelt å innføre mot Burma nå, mener Bondevik. Til det er utviklingen for lovende. Han utdyper:

- Jeg har jo nær kontakt nå med de som jobber for demokrati i Burma, blant annet FNs spesialutsending Rasali Ishmail. Det er jo en dialog gående mellom Aung San Suu Kyi og regimet, den har pågått i nå snart halvannet år. Og det knyttes forhåpninger til den.

- Pisk og gulrot

Det har allerede skjedd noe positivt i Burma under tiden med dialog. Statsministeren nevner tre punkter:
1) NLD, demokratibevegelsen har fått tilbake sitt partihovedkvarter i Rangoon.
2) En god del politiske fanger har blitt satt fri.
3) Det har gått rykter om at Aung San Suu Kyi snart kan bli løslatt

- Mitt klare inntrykk er at det for øyeblikket er riktig å føre en politikk som er en kombinasjon av det en kaller "stick and carrot". Det vil si at vi opprettholder det presset som er på regimet nå - men ikke forandrer noe på det for øyeblikket - kombinert med løfter om at dersom vi får helt klare steg i retning av demokrati, så kan også Burma få løfter om økt samhandel og bistand, forklarer Bondevik.

Men han presiserer at det forutsettes at det da må skje noe håndfast.

- Hva er i din vurdering et realistisk håp for utviklingen i nær fremtid? spør vi.

- Et realistisk, altså mitt håp, er at Aung San Suu Kyi nå kan bli løslatt før sommeren, svarer Bondevik optimistisk.

Kommer man så i gang med brede politiske forhandlinger, tror statsminister Bondevik at det allerede neste år kan være duket for det første frie, demokratiske valg i Burma siden Aung San Suu Kyi vant med utklassingssifre i 1990.

Fakta: Konflikten i Burma
Burma er et land bestående av mange forskjellige etniske grupper som styres av militærjuntaen SPDC (State Peace and Development Council). Etter en økonomisk oppgangstid i tiden etter frigjøringen fra Storbritania i 1948 og frem til innføringen av en ettpartistat i 1962, er Burma i dag et av verdens fattigste land. I 1988 brøt det ut massedemonstrasjoner mot det sittende regimet og en sterk demokratibevegelse under ledelse av Aung San Suu Kyi oppsto. Opprøret ble imidlertid slått ned av militærjuntaen som tok makten. Juntaen tillot frie valg i mai 1990, men ga likevel ikke fra seg makten da Aung San Suu Kyis parti NLD (National League for Democracy) vant valget. Suu Kyi har siden sittet lange perioder i husarrest og kunne ikke reise til Norge for å motta Nobels fredspris i 1991. Militærjuntaen undertykker landets befolkning med grove midler, og kontrollerer det meste av utenrikshandelen. Det folkevalgte NLD oppfordrer derfor til økonomisk boikott av Burma

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -