Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Damprosjekt ned i sluket?

Bujagali-kraftverket i Uganda har satt norske og svenske bistandsorganer på kollisjonskurs. Det norske garantiinstitutt for eksportkreditt, GIEK, er under press fra Verdensbanken og bedrifter for å støtte prosjektet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Bujagali-kraftverket i Uganda har satt norske og svenske bistandsorganer på kollisjonskurs. Det norske garantiinstitutt for eksportkreditt, GIEK, er under press fra Verdensbanken og bedrifter for å støtte prosjektet.


Av Pia A. Gaarder
NorWatch

Norske og svenske bistandsorganer er på kollisjonskurs. Mens NORAD mener  det omstridte Bujagali-kraftverket i Uganda fremmer utvikling, har svenskene avslått å støtte prosjektet fordi det er for stort for Ugandas økonomi. Nå er det norske garantiinstitutt for eksportkreditt, GIEK, under press fra Verdensbanken og bedrifter for å støtte prosjektet.

Kraftverket i Bujagali så ut til å være i boks etter at det fikk grønt lys fra Verdensbanken i desember. Men først sa svenskene nei. Deretter måtte byggherren, den amerikanske energigiganten AES Corp, utsette byggestart på grunn av finansieringsproblemer. AES Corp er selv inne i et børsfall uten like og har siden årets begynnelse mistet over 70 prosent av sin verdi (se egen undersak).

Etter lang vurdering vedtok Verdensbanken før jul å støtte det omstridte Bujagali-prosjektet som skal forsyne Uganda med 200 MW elektrisk kraft årlig. Bujagali-kraftverket er ledd i privatiseringen av energiforsyningen i et av verdens fattigste land hvor bare tre prosent av befolkningen har tilgang på elektrisk strøm.

Bujagali vil koste rundt 580 millioner dollar og skal drives av det amerikanske selskapet AES Nile Power, som eies av energigiganten AES Corp. Entreprenørarbeidet skal utføres av et konsortium ledet av norske Veidekke sammen med svenske og sveitsiske firmaer (NorWatch 11/2000).

Da det svenske eksportgarantiinstituttet EKN i januar sa nei til å støtte prosjektet, kom avgjørelsen som et slag i ansiktet til prosjektets politiske og økonomiske sponsorer. Svenskene ville ikke støtte et prosjekt som de mener er for stort for Ugandas økonomi. Tapsrisikoen ble dermed for høy for den svenske staten. Alt ifølge begrunnelsen som Eva Björklund i EKN ga NorWatch.

Prosjektet mistet ikke bare eksportgarantier på 100 millioner dollar. Det som skulle være et eksempel på en bærekraftig og fattigdomsreduserende kraftverkinvestering i den 3.verden, fikk en alvorlig ripe i lakken.

Styrker kritikken
For svenskenes nei styrker motstandernes argumenter om at prosjektet er for risikabelt og på ingen måte fordelaktig for Ugandas økonomi. Avgjørelsen står i sterk kontrast til Verdensbankens beslutning og NORADs vurdering av prosjektet som "utviklingsfremmende".

Vurderingsforskjellen kommer ikke fra miljøorganisasjoner på en side og de institusjonelle bistandsorganene på den annen, men derimot fra hjertet av den "offisielle" siden av bistandsapparatet.

Svenskenes avgjørelse skal ha blitt tatt delvis på grunnlag av en økonomisk konsekvensrapport utarbeidet av International River Network (IRN) som i flere år har trukket fram de negative sidene ved prosjektet. I Norge er det Foreningen for internasjonale vann og skogsstudier (FIVAS) som har fulgt saken på kloss hold også overfor norske bistandsmyndigheter.

Økonomisk felle
Flere uavhengige eksperter advarer mot at Bujagali kan bli en økonomisk felle for Uganda.

- Problemet ligger i finansieringen av Bujagali-prosjektet. Få land er i dag villige til å undertegne denne type kontrakter som innebærer at landet selv garanterer overfor private investorer isteden for at de private tar risikoen selv, sier Mark Davis i senteret for økonomiske analyser, ECON, til NorWatch. Han jobber i ECONs Oslo-kontor, og er prosjektleder for en rekke rapporter om energispørsmål som ECON har utarbeidet for Ugandas myndigheter.

Store deler av kraftavtalen er hemmeligholdt, noe to lokale organisasjoner - NAPE (National Association of Professional Environmentalists) og Save Bujagali Crusade - har klaget inn for Ombudsmannen i Verdensbankens datterselskap IFC. De har fått medhold i at det er vanskelig - om ikke umulig - å ha en nyttig diskusjon om de økonomiske konsekvensene av Bujagali uten tilgang til avtaleteksten.

Nå er det kjent at Uganda skal betale rundt 100 millioner dollar til AES Nile Power hvert år i ti år fremover for kraft fra Bujagali. Betalingen skal skje enten kraftverket produserer strøm eller ikke, dvs om for eksempel tørke gjør at den øverste delen av Nilen ikke har nok strømføring. Deretter skal prisen gradvis reduseres. Etter 30 år skal kraftverket overføres til ugandiske myndigheter.

Et gullegg
Kraftavtalen skal i tillegg inneholde en rekke mekanismer som automatisk overfører risiko og økte kostnadene til strømprisene og dermed til forbrukerne i Uganda. Nettopp av denne grunn er avtalen blitt betegnet som et gullegg for det amerikanske prosjektselskapet.

I og med at også utvidelsen av strømnettet også må finansieres gjennom prisene, risikerer Uganda at strømprisene blir så høye at landets økonomi kan stagnere. Gjennomsnittsinntekten i Uganda i dag er på 310 dollar i året og strømprisene er allerede mye høyere enn i Norge.

Alle er enige om at Uganda har behov for kraft. Uenigheten dreier seg om man skal satse på Bujagali eller geotermisk energi slik Kenya er i ferd med å gjøre.

Omgjøre svenskenes beslutning
Svenskenes beslutning har vist seg å skape mye større problemer for Bujagali-prosjektet enn først antatt. Den amerikanske byggherren fikk 175 millioner dollar i finansiering fra Verdensbanken i desember. Selskapet hadde regnet med at eksportgarantiinstituttene i Sverige, Norge, Finland og Sveits ville garantere lån for 250 millioner dollar fra blant annet tyske og australske banker. Hittil er det bare det sveitsiske garantiinstituttet som har sagt ja. Og nå er altså byggestart utsatt på grunn av vanskeligheter med å få finansieringen i boks.

Må ha garantier
Bekymringen er til å ta og føle på i kretsene rundt bedriftene som har fått kontrakter i Bujagali. For Veidekke er kontraktsummen på en milliard kroner den største noensinne. NorWatch har spurt konserndirektør for informasjon i Veidekke, Kai Krüger Henriksen, om hvilke konsekvenser svenskenes nei vil få for prosjektet. Ifølge deres egen pressemelding fra november 2000, forutsetter oppstart at det stilles lånegarantier fra leverandørenes garantiinstitutter.

- Alle arbeider for å komme fram til en løsning. Kanskje kan beslutningen bli omgjort. EKN har i hvert fall sagt seg villig til å vurdere ny informasjon som kan ha relevans for saken. Verdensbanken og IFC har godkjent prosjektet. Det sveitsiske garantiinstituttet har godkjent prosjektet. I kraft av dette har myndighetene i Sverige, SIDA og EKN satt seg ned sammen for å se på detaljene. Problemet er å avklare og bli enige om de objektive tallene. For vurderingene er blitt tatt på ulikt grunnlag, sier Krüger Henriksen.

GIEK under press
All oppmerksomhet er nå rettet mot det norske garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) som skal gi et svar på søknaden til de norske eksportørgruppen om en garanti på 70 millioner dollar.

GIEK har bedt NORAD om en vurdering av prosjektets utviklingsfremmende karakter. Dette for å se om garantistøtten kan innvilges fra det som heter GIEKs uhjelpsportefølje eller ulandsordning slik eksportørgruppen ber om. NORAD har gitt et positivt svar - til tross for at de kjenner til den store risikoen for Uganda som er knyttet til Bujagali-prosjektet.

- Vi opplever nå et stort press fra bedrifter og Verdensbanken som veldig gjerne vil at prosjektet realiseres, sier GIEKs administrerende direktør, Erling Naper, til NorWatch.

Avgjørelsen på søknaden om garantistøtte ventes å komme om kort tid.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -