Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Bannlyser levendeplukking av gjess

Norsk Dun og Bergen Dun garanterer at det ikke finnes levendeplukket dun og fjær i dynene og putene de sender ut på markedet. - Vi har skrevet under på det gjennom den europeiske bransjeorganisasjon EDFA, fortalte de NorWatch.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norsk Dun og Bergen Dun garanterer at det ikke finnes levendeplukket dun og fjær i dynene og putene de sender ut på markedet. - Vi har skrevet under på det gjennom den europeiske bransjeorganisasjon EDFA, fortalte de NorWatch.


David Stenerud
Norwatch

I oktober sendte Danmarks Radio (DR) sin egenproduserte dokumentar "Plukket til skindet". Programmet, som også ble sent på NRK (FBI) i januar, viste hvordan gjess i Polen og Ungarn fikk sine føtter bundet og ble holdt fast mellom knærne til plukkerne mens fjærene ble røsket ut fra bukpartiet. Det faglige forsvaret av denne plukkepraksisen, nemlig at fjærene sitter løst
under fellingsperioder 3-4 ganger i året, ble kraftig tilbakevist av flere biologer som sto frem i dokumentaren. Fagfolkene mente at de tamme gjessene, akkurat som de ville, kun feller fjærene sine ‚n gang i året. Dessuten ble det påpekt at man uansett må bruke kraft for å få ut fjærene, siden hele drakten ikke er løs samtidig.

Avsky-reaksjoner
Dokumentaren har skapt kraftige reaksjoner, ikke bare blant dyrevernere, men også blant folk flest - og i bransjen selv: Vi fikk se hvordan flere bransjefolk gjorde grimaser i avsky når de fikk se bildene og høre lyden fra en arbeidsøkt med levendeplukking av hvite gjess i Polen. Samtlige reagerte på den brutale, og åpenbart smertefulle behandlingen fuglene fikk. Det gjaldt også danske Ib Fagerlund, som er formann i EDFA:

- Ja, det så ikke bra ut, innrømmer Fagerlund overfor NorWatch. Han forsvarer like fullt praksisen; han mener plukkeseansen DR har filmet ikke er representativ. Dessuten tilbakeviser han påstanden fra biologene om at gjessene bare feller fjær Šn gang i året.

- Jeg vet ikke om det er så mange tamgjess i Storbritannia, sier han ironisk - med referanse til en britisk biolog som uttaler seg i dokumentaren. - Jeg skjønner ikke hvor hun har sin kunnskap fra. Det hun sier er uansett ikke riktig, fastslår bransje-toppen.

- Intet krav
NorWatch tok i utgangspunktet kontakt med EDFA-formannen for å få bekreftet påstander fra daglig leder John G. Østereng i Norsk Dun og daglig leder Reidar Hove i Bergen Dun. Disse to største norske dyneprodusentene hevdet at de gjennom EDFA i oktober skrev under på en obligatorisk kontrakt, felles for alle organiserte dunvare-produsenter i Europa, om at de ikke skulle handle med levendeplukket dun og fjær.

Men da vi snakket med generalsekretær Juliana Hedderich i EDFA fikk vi en annen versjon. General-sekretæren forsvarer levendeplukkingen relativt heftig, og hevder at den danske dokumentaren gir et helt feilaktig bilde. Og:

- Det er ikke noe krav til våre medlemmer at de ikke handler med levendeplukket fjær.

Formann Ib Fagerlund bekrefter nå bildet - og oppklarer misforståelsen.

- Det bedriftene skrev under på i oktober er at eventuell levendeplukking skal skje uten at det volder dyret smerte eller skade, forklarer Fagerlund.

----------------------------------------------------------------------------------------
- Det er ikke noe krav til våre medlemmer at de ikke handler med levendeplukket fjær. Juliana Hedderich, General-sekretær EDFA
----------------------------------------------------------------------------------------

Bannlyser likevel
Når NorWatch tar kontakt med John G. Østereng i Norsk Dun, anerkjenner han misforståelsen.

- Men vi har etterhvert fått øynene opp for denne problematikken internt og kan garantere overfor våre kunder det ikke finnes levendeplukket dun og fjær i våre produkter, svarer han på direkte spørsmål fra NorWatch. Reidar Hove i Bergen Dun går enda lenger:

- Det var på et tidspunkt snakk om å handle dun med Ungarn, men vi valgte å la det være,  selv om vi fikk garantier for at fuglene ikke skulle plukkes levende. Vi ønsker ikke slikt i våre produkter og tar ingen sjanser, forklarer han.

Norsk Dun står for omtrent 80 prosent av produksjonen av dundyner og -puter i Norge. Bergen Dun fyller opp den siste femtedelen.

Polsk og ungarsk dun i Norge
Ingen av de to daglige lederne tør si noe om hvor utbredt levendeplukket dun er i norske butikker:

- Mange kjeder importerer jo dyner selv, så det er umulig å si noe sikkert, sier de.

I fjor ble det importert dundyner og -puter fra Polen til en verdi av 470.000 kroner og dun og fjær i løsvekt til en verdi av nær 150.000 kroner, viser tall NorWatch har innhentet fra Statistisk Sentralbyrå. Fra Ungarn importerte vi dyner og puter med dun for 430.000 kroner.

Tallene representerer kun direkteimport, men det foregår selvsagt også utstrak triangulærhandel:  Det norske markedet innfører for eksempel betydelige mengder dyner og puter fra Danmark - som i sin tur importerer gåsedun fra Polen. Det anslås at om lag 60 prosent av all gåsedun og -fjær fra Ungarn og Polen er levendeplukket.

***********************************

Dun i Norge
Norsk Dun og Bergen Dun står sammen for mesteparten av dundyne- og dunputeproduksjonen i Norge. Norsk Dun står alene for rundt 80 prosent av produksjonen. Begge selskapene er heleid av danske dungiganter: Norsk Dun AS eies av Nordisk Fjer A/S, mens Bergen Dun AS kontrolleres av Ringsted Dun A/S. Norsk Dun AS (eg. Nordisk Fjer Norge AS) hadde i 2000 en omsetning på 67 millioner norske kroner, mens Bergen Dun AS stoppet på 9,6 millioner. Begge selskapene oppgir at de i all hovedsak får dunråvarene sine fra slakterier iMellom-Europa.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!