Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

- Bidrar til arbeidsledighet

Norsk-eide EWOS  lager laksefôr i fattigbyen Coronel i Chile:

CHILE (NorWatch): EWOS i Coronel er verdens største fiskefôrfabrikk. Her blir mel og olje fra 620.000 tonn matfisk til 360.000 tonn fiskefôr i året - nesten uten arbeidskraft. NorWatch har besøkt fabrikken.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norsk-eide EWOS  lager laksefôr i fattigbyen Coronel i Chile:

CHILE (NorWatch): EWOS i Coronel er verdens største fiskefôrfabrikk. Her blir mel og olje fra 620.000 tonn matfisk til 360.000 tonn fiskefôr i året - nesten uten arbeidskraft. NorWatch har besøkt fabrikken.


Av David Mikal Stenerud
NorWatch

Omtrent midt i det langstrakte Chile, ved storbyen Conception, ligger Coronel. Her ligger verdens største fiskefôrfabrikk, Cermaq-eide EWOS.
Markedet for fiskefôr har eksplodert i Chile de siste årene. Landet produserer i dag 250.000 tonn laks i året. Mange spår at Chile vil passere Norge som verdens største lakseprodusent innen utgangen av dette tiåret.

-­ Vi har i dag rundt 60 prosent markedsandel på fiskefôr i Chile, forteller fabrikksjef Alejandro Toledo. ­ Alt vi produserer blir i landet, vi eksporterer ingenting.

Automatisert
Fabrikksjefen viser oss hele produksjonen: Lossehall, kvernere, kjølere, tromler og kontrollrom. Det aller meste er automatisert; svære maskiner gjør all jobben, bare overvåket av et lite knippe «ansvarlige».

Bare pakkingen er manuell.

-­ Det arbeider tilsammen 200 mann i produksjonen, forklarer Toledo. ­100 av dem jobber her på pakkerommet. Jeg har vurdert å automatisere pakkingen også, slik som resten av produksjonen. Men det vil ta meg sju år å tjene inn investeringskostnadene, så... dessuten er det tross alt jobben til 100 menn det er snakk om.

Pakkerne er de som tjener dårligst på hele fabrikken. De ferskeste får 180 000 chilenske pesos i måneden. Det tilsvarer bare knapt 2500 kroner, og det er før om lag 20 prosent trekkes i skatt og forsikring. Likevel er lønnen langt over den chilenske minstelønna; ingen arbeidsgiver har i dag lov å betale en heltidsansatt mindre enn 105 500 pesos, rundt 1300 kroner, brutto i måneden.

­ Miljøvennlig
-­ Vi har kloret vannet slik at det kan drikkes rett fra springen, forteller Toledo.

Også avfallet behandles med omhu: Alt biologisk avfall fra fabrikken havner i en kompost (bioavfallsanlegg) der det brytes ned og blir til jord.
­
- Det er ingen krav til dette i Chile, men vi synes det er viktig å drive miljøvennlig, informerer fabrikksjef Toledo. Han innrømmer likevel at påleggene kan komme når som helst, og at det «kan være greit å være litt i forkant».

Kantina på fabrikken er åpen 24 timer i døgnet, akkurat som fabrikken.
­
- Her spiser alle sammen, forteller fabrikksjefen. ­ Ledelsen, kontorfolkene, arbeiderne... alle.

Arbeiderne vi snakker med forteller at de tjener bra ­ og at de ikke behøver noen fagforening.

Fattigbyen
I omegnen og nedi byen, Coronel, er det langt fra like rent og pent som inne på fabrikkområdet. Her er fattigdommen påtrengene: Hus forfaller, folk er slitte i tøyet, den gjennomhullete veien trafikkeres av skranglete vrak av noen biler ­ samt enkelte hester og kjerrer.

For noen år siden ble de statlige kullgruvene  i Coronel lagt ned og 2000 mennesker mistet jobbene sine. Nå er fiske eneste inntektskilde til byen. Mange har flyttet og enda flere er uten arbeid ­ og her er det ingen spøk å være arbeidsledig. Ledighetstrygd er et ukjent begrep, likså sosialhjelp.

I Chile fordeles de fleste kvotene etter 80-20-prinsippet. Kystfiskerne får 20 áprosent, industriflåten får 80.

Dermed er det kystfiskerne som kraftigst merker, og minst er å skylde for, nedganger i bestander og således nedsatte kvoter.

Tall fra ressursorganisasjonen Terram i Santiago viser at alle de fire fiskeábestandene kystfiskerne og industriflåten konkurrerer om, vanlig og sørlig sardin, ansjos og taggmakrell, er på foruroligende lave biomassenivåer. Tre av dem er fremdeles nedadgående.

«Struktur-ledighet»
Det er mye fiskeindustri i denne delen av Chile; mange båter, fiskemelprodusenter, fiskefôrprodusenter og hermetikkfabrikker. Men i forhold til mengden fisk som fangstes og foredles sysselsettes likevel få mennesker. Noe EWOS-fabrikken står som et klart eksempel på.

Terrams Marcel Claude, mener situasjonen i fiskeri-næringen er illustrerende for situasjonen i Chile i dag.

-­ Vi har rundt 10 prosent arbeidsledighet i Chile i dag, og dette er en «strukturell arbeidsløshet», en konsekvens av den samme markedsliberalismen som har ført til den økonomiske veksten, sier Marcel Claude.

-­ Ledigheten skyldes at storindustrien innen alle de tre store næringene (fiskeri, skog og gruvedrift, red. anm.) benytter den gode finansielle situasjonen til å effektivisere driften ­ gjennom fusjonering og automatisering. Dermed blir det bruk for færre arbeidstakere, forklarer han.
­
Ikke vårt bord
Karl Samsing er administrerende direktør for EWOS Chile. Vi møter ham i på hovedkontoret i Santiago.

­ Hva sier direktøren til kritikken fra miljøvernere og andre, som går på at man fôrer fisk med fisk som kunne blitt brukt til menneskemat?
­
- Jo, jeg kjenner til kritikken fra de grønne... men se her!

Samsing setter opp et regnestykke som viser til verdiskapningen i foredlingsprosessen.
­
- Fortell meg hva som er best! oppfordrer Samsing retorisk. ­ Å effektivt doble verdien av fisken gjennom å produsere laks av den, eller å la være? Hva er best for Chile?
­
- Men hva med matforsyningsproblematikken? følger jeg opp. ­ Det er jo proteinmangel i verden.

­- Det er klart du kan fø flere mennesker hvis fisken går direkte til menneskemat, medgir Samsing. ­ Men det er ikke vårt anliggende.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -