Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kull og grønne skoger

Klimaeffektene er så små og usikre, og de negative miljøkonsekvensene så mange og omfattende, at Norge bør avstå fra å inkludere karbon som bindes i skog i et nasjonalt klimaregnskap og kvotesystem for CO2. Det er tiltak i utslippssektorene som må spille nøkkelrollen.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Klimaeffektene er så små og usikre, og de negative miljøkonsekvensene så mange og omfattende, at Norge bør avstå fra å inkludere karbon som bindes i skog i et nasjonalt klimaregnskap og kvotesystem for CO2. Det er tiltak i utslippssektorene som må spille nøkkelrollen.

pdf  Les hele rapporten Kull og grønne skoger (7/2001)

Kyotoprotokollen åpner for at landene skal kunne krediteres for karbonbinding i skog i sine klimaregnskap. Konklusjonene i denne utredningen tilsier at klimaeffektene er så små og usikre, og de negative miljøkonsekvensene så mange og omfattende, at Norge bør avstå fra å inkludere karbon som bindes i skog i et nasjonalt klimaregnskap og kvotesystem for CO2. Det er tiltak i utslippssektorene som må spille nøkkelrollen når Norge lager strategier for å nå klimamålsettingen.

Bakgrunn
Skog binder karbon, og tilrettelegging for økt karbonbinding i skog blir derfor antatt å kunne bidra til å bremse klimaendringene. Kyotoprotokollen fordeler ansvaret for å bremse klimaendringene mellom enkeltland og åpner for at landene skal kunne krediteres for karbonbinding i skog i sine klimaregnskap. Dermed kan skogtiltak gi et land rett til økte utslipp fra andre sektorer, som industri og transport – forutsatt at dette er innenfor avtalens rammer forøvrig.

I følge Kyotoprotokollen skal kreditering for karbonbinding i skog i første rekke gjelde for tiltak som fører til en arealbruksendring. Skogreising og  gjenplanting av skog på arealer som ikke er dekket av skog, skal kunne krediteres, mens utslipp av klimagasser i forbindelse med avskoging skal føres som utslipp i klimaregnskapene. Det er ikke satt noen øvre grense for hvor mye som kan krediteres som følge av tiltak i skogbruket som innebærer arealbruksendring.

Inngrep i eksisterende skog som fører til at de kan lagre mer karbon, slik som treslagskifte og skoggjødsling, kan også gi kreditering. Kyotoprotokollen åpner for at Norge kan trekke fra opptil 1,44 millioner tonn CO2 i sitt klimaregnskap som følge av forvaltningstiltak som ikke innebærer endring i arealbruk.

Norge ønsker å opprette et nasjonalt kvotesystem for klimagasser for å oppfylle Kyotoforpliktelsene mest mulig kostnadseffektivt. Her er det foreslått at også skognæringa skal inngå. En slik ordning vil trolig innebære at skognæringa kan tjene karbonkreditter ved å legge til rette for økt binding av karbon på
utmarksarealene. Disse karbonkredittene vil kunne selges som utslippskvoter på et marked. Dette vil kunne gi skognæringa økte økonomiske incentiver for tiltak som skogreising, treslagskifte og skoggjødsling.

Problemstillinger
Kreditering for karbonbindende skogtiltak reiser to hovedspørsmål som denne rapporten tar opp:

  • Med hvilken sikkerhet kan man fastslå karbonbindingen ved skogtiltak, og dermed; med hvilken sikkerhet man kan fastslå skogtiltakenes virkning på det globale klimaet?
  • Hvordan virker karbonbindende skogtiltak inn på andre miljøverdier, som det biologiske mangfoldet?

Hovedfunn
Rapporten viser at det knytter seg betydelig usikkerhet til beregninger av karbonbindingen av skogtiltak. Usikkerheten kan i noen tilfeller være på 100 %, og ligger ofte på 50 %. Dette betyr at selv om karbonbindingen beregnes til 1 tonn CO2, kan den reelle bindingen ligge på 0,5 tonn CO2 eller lavere. Siden tiltaket likevel utløser en kreditt på 1 tonn CO2, vil atmosfæren kunne få tilført 0,5 tonn CO2 ekstra i forhold til en situasjon uten kreditering av skogtiltak.

Usikkerheten rundt klimabidraget til skogtiltak er mye høyere enn tilsvarende usikkerhet rundt andre klimatiltak. Dette skyldes at:

  • Naturen er mer komplisert enn en industriell prosess. Skogtiltak medfører effekter på flere karbonlagre, og på flere klimagasser.
  • Det kan derfor være vanskelig å kvantifisere og verifisere karbonbindingen. Disse problemene er spesielt store for tiltak som ikke innebærer noen endring i arealbruk, og det er ikke utviklet noen anerkjente metoder for å kvantifisere karbonbindingen av slike tiltak.
  • Det er vanskelig å forhindre at et karbonbindingstiltak et sted fører til økte karbonutslipp et annet sted, bl.a. fordi tømmerprisene kan stige. Dette kan bety store problemer med lekkasje ved avskogning av områder hvor det normalt ikke er lønnsomt å ta ut tømmer.
  • Det er umulig å sikre at skogtiltak vil være varige. Siden opptak av karbon i organisk materiale er en reversibel prosess, er det vanskelig å unngå at karbon som bindes sniker seg ut i atmosfæren igjen.
  • Man kan oppleve at det blir gitt kreditter til tiltak som uansett ville blitt gjennomført. I dag gror kulturlandskapet igjen. Denne tilgroingen vil trolig fortsette, med den forskjell at i framtiden kan dette bli regnet som skogreising og utløse karbonkreditter.

Den reelle og langsiktige effekten av skogtiltak kan altså ofte vise seg å være svært lav, selv om de utløser store karbonkreditter. Karbonkredittene vil gi økte utslipp fra sektorer som industri og transport, og nettoeffekten på atmosfæren vil være negativ.

Virkninger på andre miljøverdier
Et sentralt ankepunkt mot skogtiltak som et virkemiddel mot klimaendringer er at inngrep i økosystemene, som skogreising og treslagskifte, kan få store økologiske og miljømessige konsekvenser. Skogreising og treslagskifte vil ofte innebære planting av gran i områder hvor grana ikke hører naturlig hjemme.

Dette vil ha følgende konsekvenser:
a) Granplanting vil endre hydrologiske og næringsmessige forhold i jordsmonnet og føre til forsuring av jordsmonn og vassdrag.
b) Grana vil virke inn på lystilgang, og sammen med næringsmessige endringer fører dette til endringer i det biologiske mangfoldet.
c) Granplanting vil kunne skape store endringer i kulturlandskapet. Vestlandets lauvskoglier og lyngheilandskap er særpregete først og fremst på grunn av fraværet av gran, og granplanting vil føre til tap av naturtyper og artsmangfold.

Også andre aktuelle tiltak, som skoggjødsling og myrgrøfting, vil kunne medføre negative miljøeffekter. Gjødselens virkning på næringsforhold og pH vil påvirke artsmangfoldet. Grøfting endrer hydrologi og påvirker hele økosystemer. Teoretisk åpner Kyotoprotokollen for at hele karbonbindingspotensialet for skoggjødsling og treslagsskifte i Norge kan realiseres og utløse karbonkreditter.

Anbefalinger


I forhold til de internasjonale klimaforhandlingene

  • Usikkerhetsmomentene knyttet til karbonbindingseffekt og faren for negative miljøkonsekvenser tilsier at man bør være svært restriktiv med å gi kreditering for skogtiltak.
  • Rapporten anbefaler at Norge går foran som et godt eksempel ved å ikke benytte seg av kreditering av skogtiltak som ikke innebærer noen endring i arealbruk, slik som skoggjødsling og treslagskifte. Norge bør arbeide for at det ikke åpnes for slike tiltak i påfølgende forpliktelsesperioder.


I forhold til nasjonal klimapolitikk og opprettelsen av et norsk kvotesystem

  • Det er tiltak i utslippssektorene, som samferdsel og industri, som må spille nøkkelrollen når Norge og de andre i-landene lager sine strategier for å bremse klimaendringene. Skogtiltak vil trolig ha liten betydning sammenlignet med tiltak på utslippssiden. For å unngå alvorlige klimaendringer må Norge snarest sette i verk tiltak for å redusere norske utslipp av klimagasser.
  • Skogtiltak kan spille en rolle for å nå klimamålsetninger, men på grunn av usikkerhetsfaktorene nevnt over, bør ikke skogtiltak inkluderes i et nasjonalt kvotesystem. De klimabidragene skogen gir ved å erstatte bruk av fossile brensler og klimaskadelige byggematerialer, vil uansett omfattes av et kvotesystem ved at bruken av karbonintensive produkter og innsatsfaktorer gis økte kostnader.
  • Offentlige tilskuddsordninger kan være et sentralt virkemiddel for å ivareta skogens positive klimabidrag. Tilskuddsordninger må formes slik at de ivaretar et vidt spekter av skogens miljøfunksjoner, inkludert hensynet til det globale klimaet. En tilrettelegging for bevaring av gammelskog og vern mot avskoging er særlig viktig.

pdf  Les hele rapporten Kull og grønne skoger (7/2001)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -