Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Utvinning i tettbefolket område

Store deler av råstoffet til norske aluminiumsverk produseres på den karibiske øya Jamaica. Utvinningen av bauxitt foregår på landsbygda utenfor byen Mandeville, og langt over tusen bønder har måttet forlate sine hjem siden Norsk Hydro ble medeier i Jamaicas største selskap Alpart. De fleste familiene blir kompensert med nye boliger og landområder, men mange klager fortsatt over støy og støv fra gruvedriften.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Store deler av råstoffet til norske aluminiumsverk produseres på den karibiske øya Jamaica. Utvinningen av bauxitt foregår på landsbygda utenfor byen Mandeville, og langt over tusen bønder har måttet forlate sine hjem siden Norsk Hydro ble medeier i Jamaicas største selskap Alpart. De fleste familiene blir kompensert med nye boliger og landområder, men mange klager fortsatt over støy og støv fra gruvedriften.


Av Jørn Stave
Norwatch

- Vi fører en kamp fra dag til dag for å sikre lokalbefolkningens støtte til gruvedriften, forteller administrerende direktør for Alparts gruver, Lyle Newbold.

Det er ingen små dimensjoner over selskapets inngrep; over 1000 hektar har de siste årene blitt gravd opp for å utvinne bauxitten, som befinner seg i jordsmonnet like under matjorda og ned til grunnfjellet opptil 15 meter under. Store dagbrudd, omgitt av trær, beitemarker og småbøndenes jordflekker, ligger som et lappeteppe utover Manchester-platået, der Alpart utvinner råstoffet som benyttes i Hydros aluminiumsproduksjon.

Nye boliger
Ifølge selskapets egne statistikker har 1215 personer, hovedsakelig bønder som livnærer seg av et variert småskala jordbruk, blitt flyttet fra sine hjem siden 1993. Dette tallet omfatter imidlertid bare de som har blitt kompensert med nye boliger, og ikke de bøndene som kun har mottatt nye landområder eller som har leid ut eiendommene sine til selskapet.

- Vi har flere strategier for å sikre oss tilgang på landområder. Det viktigste er at landeieren er fornøyd med avtalen, noe som betyr at forhandlingene kan føre frem til ulike løsninger, forklarer Judith Ogilvie, som er ansvarlig for selskapets landrettigheter.

De fleste bøndene velger å akseptere tilbudet om nye hus med tilhørende jordflekker. Alpart har finansiert byggingen av flere landsbyer i områdene omkring dagbruddene. Disse blir forsynt med strøm og veiforbindelse, og alle husene får dessuten innlagt vann eller blir utstyrt med en vanntank. 

En av de som ble tvunget til å flytte fra eiendommen sin for et par år siden er Jane Brissett, en ung mor som nå har blitt tildelt et hus i et boligområde utenfor landets tredje største by, Mandeville.

- Det nye huset er minst like bra som det vi hadde før, og i tillegg har vi fått telefon. Tidligere bodde jeg ved siden av transportbåndet som frakter bauxitten til fabrikken nede i dalen. Det bråkte mye og gjorde det vanskelig å sove om natten, sier Jane Brissett.

Flere av dem NorWatch snakker med i området er fornøyd med selskapets kompensasjonsordninger, men enkelte klager over at avlingene ikke er like store som før. Noen hevder at dette skyldes alt støvet som blåser fra gruveområdene, mens andre mener årsaken kan være at jordsmonnet ikke er like produktivt etter at bauxitten er fjernet.

Ifølge Jamaicas gruvelovgivning fra 1947, kreves det at alle gruveområdene skal rehabiliteres etter at reservene er utvunnet. Når bauxitt-forekomstene er tømt i et område, fylles de åpne sårene i terrengetmed jord og stein for å gjenskape den tidligere topografien. Deretter blir overflatejorda, som oppbevares mens gruvedriften pågår, lagt tilbake og ulike gressorter blir plantet.

- De fleste områdene blir benyttet til beitemarker, men vi har også hatt suksess med å dyrke peanøtter og andre matplanter. Alle forsøkene vi har gjort viser at jordsmonnet er like produktivt etter at bauxitten har blitt fjernet, understreker landbruksansvarlig Frank Ross i Alpart.

Dianne Gordon i Jamaica Bauxite Institute forteller imidlertid at ikke alle nyttevekster  trives like  bra  og at gode avlinger krever riktige dyrkingsmetoder. Med tanke på at folk skal leve i de tidligere gruveområdene lenge etter at bauxitten er utvunnet, er det særlig viktig å sørge for at jordbruket ikke tar langvarig skade.

Støv og støy
Selv om gruveområdene etter loven skal tilbakeføres til sin tidligere funksjon så snart bauxitten er gravd opp, ligger ennå 30 % av Alparts dagbrudd som uproduktive groper av stein og jord. Dette er et problem som Alpart og andre gruveselskaper på Jamaica har mottatt mye kritikk for, men ifølge administrerende direktør Lyle Newbold, skyldes noe av den manglende progresjonen at myndighetene ikke ønsker rehabilitering av et stort område som etter planen skal benyttes til en ny flyplass utenfor Mandeville. Den politiske debatten om flyplassen har gått frem og tilbake i mange år, og inntil regjeringen fatter et vedtak om bygging blir områdene liggende brakk.    

Jamaicas gruvelovgivning fastsetter også at selskapet må be om tillatelse fra landeieren til å drive gruvevirksomhet nærmere enn 100 meter fra en bolig. Dette har medført at Alpart tilbyr kompensasjoner til berørte bønder som bor i nærheten av dagbrudd.

- Min familie fikk tilbudet om enten å bli flyttet eller å motta kompensasjon i form av en ny vei frem til huset og en erstatningssum for tort og svie, forteller Gvy Hanson, som bor bare 15 meter fra ett av dagbruddene.

- Vi valgte å bli boende her i nærheten av slekt og venner. Det er selvfølgelig mye bråk fra gravemaskinene og lastebilene, men heldigvis arbeider de ikke mellom klokka  seks  på  ettermiddagen  og  åtte  om morgenen, så vi er egentlig fornøyde med hvordan selskapet har behandlet oss. Et problem er imidlertid alt støvet, som av og til fører til hodepine og som har gjort at trærne i hagen ikke bærer så mye frukt som tidligere.  

Klager på støv og støy møter også NorWatch når vi besøker Berry Hill, et lite lokalsamfunn like ved transportbåndet som er anlagt fra Manchester-platået og til aluminafabrikken i dalen nedenfor.

- Vi får utbetalt usle 500 Jamaica-dollar (100 kroner) i måneden som en kompensasjon for bråket fra transportbåndet. Dette er "monkey money", som på ingen måte tilfredsstiller våre behov, sier en frustrert Mable Thomson. Hun har en liten åkerlapp og prøver ellers å spe på med en salgsbod i veikanten. 

Ifølge administrerende direktør Lyle Newbold, er det mye frustrasjon blant de lokale innbyggerne. Han mener det meste av dette skyldes at regjeringen gjør lite for å tilbakeføre penger fra gruvedriften til lokalsamfunnene.

- Mange ser på Alpart som sin lokale "regjering" og dermed rettes mye urettferdig kritikk mot selskapet. Etter min mening bør myndighetene pumpe langt mer av de skattene og avgiftene som Alpart betaler tilbake til den lokale økonomien. På den måten kan man også sikre mer stabile forhold for vår virksomhet.

Visepresident i fagforeningen National Workers Union, Norman DaCosta, frykter imidlertid at det bare er et tidsspørsmål før innbyggerne vil sette en stopper for videre gruvedrift slik den praktiseres i dag. DaCosta hevder at det vil oppstå en situasjon der det ikke lenger vil være sosialt akseptabelt å grave i hagen til folk.

Inntil det skjer vil Alpart forsette sin gruvevirksomhet på Manchester-platået, der det fortsatt finnes forekomster som vil vare i mange år. Også nabobedriften Jamalco (Alcoa Jamaica)  utvinner bauxitt i det samme området, og i 1999 inngikk Alpart og Jamalco et strategisk joint-venture for å gjøre gruvedriften mer effektiv og konkurransedyktig. Det felles selskapet bærer nå navnet AMV (Alpart Mining Venture), med Alpart som hovedaksjonær (59,6 %).

--------------------------------------------

"Vi fører en kamp fra dag til dag for å sikre lokalbefolkningens støtte til gruvedriften."
Lyle Newbold, administrerende direktør i Alpart Mining Venture, 31. april 2001.

 

"Vi får utbetalt usle 500 Jamaica-dollar (100 kroner) i måneden som en kompensasjon for bråket fra transportbåndet. Dette er monkey money, som på ingen måte tilfredsstiller våre behov."
Mable Thomson, innbygger i landsbyen Berry Hill, 3. mai 2001.

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!