Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 236

Skoleskip pusses opp med offentlig støtte: Kjøpte teak fra Burma

Skoleskipet Christian Radich har de siste årene gjennomgått omfattende restaurering. I forbindelse med oppussingen har stiftelsen som eier skipet mottatt 8 millioner kroner fra Oslo Kommune, og årlig får skipet millioner i gave fra Kulturdepartementet. Teaken i de nye dekkene som ble kjøpt inn i fjor kommer fra Burma. Dermed bidrar oppussingen av Christian Radich både til ødeleggelser av regnskog og til å støtte et av verdens verste militærdiktaturer, stikk i strid med regjeringens offisielle politikk.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Skoleskipet Christian Radich har de siste årene gjennomgått omfattende restaurering. I forbindelse med oppussingen har stiftelsen som eier skipet mottatt 8 millioner kroner fra Oslo Kommune, og årlig får skipet millioner i gave fra Kulturdepartementet. Teaken i de nye dekkene som ble kjøpt inn i fjor kommer fra Burma. Dermed bidrar oppussingen av Christian Radich både til ødeleggelser av regnskog og til å støtte et av verdens verste militærdiktaturer, stikk i strid med regjeringens offisielle politikk.


Av Tarjei Leer-Salvesen
Norwatch

Teak er militærjuntaen i Burmas nest største inntektskilde, etter illegal narkotikahandel. Militærjuntaen har monopol på tømmerhogsten i landet, og i tillegg til at virksomheten finansierer regimet, kritiseres hogsten i landet for både ødeleggelse av regnskogen og for å innebære utstrakt bruk av tvangsarbeid. FAO anslår at avskogingsraten i Burma er på 1,39% i året, mot 0,23% som er gjennomsnittet for verden. Disse tallene skiller imidlertid ikke mellom ulike skogtyper og gjelder ren flatehogst. Burma har verdens største gjenværende teakskog, og høye priser på eksportert tømmer gjør akkurat dette treslaget spesielt attraktivt for regimet.

- Alle vet at den hogsten som har foregått under regimet gjør at teakressursene er i ferd med å tømmes i et tempo som tilsier at det innen maks to tiår ikke er mer igjen. Dette er også paradoksalt fordi Burma i de siste 100 år har bevist at kan drive et forsiktig uttak av teak med hogstsykluser på 40 til 50 år, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogsfondet.

- Det er kjent at det hogges tømmer ved hjelp av tvangsarbeid i Burma og at militære enheter tvangsrekvirerer både arbeidskraft og tømmer fra forsvarsløse landsbyer, sier Christian Moe i Samarbeidsutvalget for Burma.

Norges import fra Burma økte i år 2000 sammenlignet med 1999, og importøkningen skyldtes hovedsakelig import av tømmer og trelast i teak. Tallene er små, sammenlignet med norsk utenrikshandel med andre land, men bistandsminister Ann Kristin Sydnes uttrykte en klar skuffelse over økningen da tallene ble presentert for Stortinget sent i høst gjennom et spørsmål i Stortingets spørretime ved Venstres representant Odd Einar Dørum. Sydnes ville imidlertid ikke gå med på Dørums forslag om å formalisere sanksjonene mot landet. Hun mente en oppfordring om boikott bør være tilstrekklig.

NorWatch har undersøkt hvem som er de største aktørene i teakhandelen. Etter at møbelprodusenten Arve Varleite i Scansia sluttet å sende sine Burma-produserte hagemøbler til Norge, er det trelasthandlere og skipsbyggere som er de største importørene. Etter det NorWatch kjenner til var drammensfirmaet Interwood den største importøren av teak fra Burma i år 2000.

Vil ikke si noe
Da Christian Radich trengte nye teakdekk, henvendte Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich seg til Frito, et porsgrunnsfirma med lang erfaring i å legge teakdekk på større skip. Frito importerte et parti teak fra Tyskland av ukjent opprinnelse og kjøpte et annet parti teak fra Interwood i Drammen for å dekke behovet til Christian Radich.

- Hvis norske båtbyggere kun er ute etter den beste kvaliteten, nemlig naturskog, så kommer de umiddelbart opp i et moralsk dilemma. Nesten all den såkalte naturteaken er fra Burma, et regime hvis brutalitet ikke bare vekker avsky, men også et regime som har valgt å benytte plyndring av de store naturskogene som en av sine viktigste inntektskilder, mener Lars Løvold i Regnskogsfondet.

En annen mulig kilde til såkalt naturteak er Thailand. Thailand har innført forbud mot hogst av sin egen teakskog, som det er svært lite igjen av, men eksporterer noe teak som er hogget i Burma.

NorWatch kontaktet Interwood for kommentar. Fredrik Johnsen ville først ikke bekrefte at selskapet hadde kjøpt teak fra Burma. Han fulgte opp med å si at han ikke visste hvor teaken kom ifra, men ombestemte seg og sa at opprinnelsen var Singapore. Imidlertid måtte han innrømme at Singapore ikke har noen teakskog og forklarte forvirringen med at det er så mange mellomledd i slike handler.

Fredrik Johnsen i Interwood avsto fra å kommentere selskapets brudd med den norske regjeringens boikottoppfordring, men bekreftet overfor NorWatch at Frito kjøpte teaken de importerte i år 2000.

Vil ikke vite noe
Administrerende direktør Jan Kvidaland i Frito bekrefter at hans firma har ansvaret for å legge de nye teakdekkene på Christian Radich Han bekrefter også at Frito kjøpte et parti teak fra Interwood i fjor. Han presiserer at teaken som ble lagt på Christian Radich ikke bare stammer fra Interwood. Frito kjøpte et annet parti teak i Tyskland, av ukjent opprinnelse.

- Det er ikke teakskoger i Tyskland.?

- Du kjenner jo dette markedet godt nok til å vite dette. Vi har kjøpt en del plank fra en grossist i Tyskland som hadde noe teak liggende. Dette er helt spesielle formater, skjønner du. Svært lange planker. Det er ikke så mange som fører denne kvaliteten lengre, svarer Kvidaland.

- Nei, det er jo snart ikke naturteak igjen. Det er en sentral del av problemet. Det er derfor jeg ringer.

- Skal du fokusere på dette i artikkelen din? Det tjener ikke saken å fokusere på norsk Burmahandel, når den er så forsvinnende liten som den er!

- Handel med teak fra Burma er et brudd med regjeringens boikottoppfordring.

- Nei, vet du hva! Jeg vil ikke vite mer om dette. Du bør bruke kreftene på noe annet, avslutter Kvidaland og slenger på telefonrøret.

Per Rønnevig er styreformann i Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich og har ansvaret for oppussingen av skipet. I april 2000 trykket Stiftelsen et eget annonsebilag til Dagens Næringsliv der den beskrev kapitalbehovet for oppussingen av skipet. Der fremlegges også et budsjett for oppussingen. I budsjettet står det at Stiftelsen vil bruke 3,7 millioner kroner på de nye teakdekkene. NorWatch snakket med Rønnevig i april 2000 og spurte hvor teaken kommer fra.

- Hvor teaken kommer fra? Det har ikke vi noe forhold til. Vi kjøper den fra Frito, svarte Rønnevig den gang. NorWatch spurte om Rønnevig var interessert i å unngå at den kom fra Burma. Det svarte han bekreftende på, men det ble ikke lagt inn som forutsetning da Stiftelsen gjorde sin bestilling hos Frito.

- Det eneste vi formelt sett forholder oss til, er at teaken er lovlig innført til landet, bekreftet Rønnevig. Han kunne også opplyse om at teaken allerede var betalt.

NorWatch kontaktet Rønnevig igjen i januar 2001 og kunne opplyse at vi nå har funnet ut at deler av teaken kom fra Burma, noe har fortsatt uklar opprinnelse. Om Rønnevig har en kommentar?

- Vi bad leverandøren ta hensyn til dette, uten at det var en forutsetning. Vi har ikke sjekket om leverandøren har etterkommet dette ønsket fra vår side, og har ingen planer om å gjøre det, sier Rønnevig nå.

- Hvorfor var det ingen forutsetning, og hvorfor har dere ikke sjekket det i etterkant?

- Det er vanskelig å få tak i teak, vet du, spesielt når vi snakker om de beste kvalitetene, svarer Rønnevig.

Vil ikke love noe
Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich oppgir i sitt budsjett for oppussingen at kostnadsrammen for de ulike fasene til sammen kommer på drøyt 15 millioner. Til dette har stiftelsen oppgitt at de vil betale 1 million av egne midler. Oslo Kommune støttet oppussingen med 8 millioner ved en ekstraordinær fordeling av overskuddet fra driften av Oslo Havn i 1999. Pengene ble bevilget over Museumskapitlet, underlagt byråd for Kultur og Utdanning. Fortsatt gjenstår 6,6 millioner som stiftelsen søker dekket gjennom gaver og ekstraordinære midler.

- Hvis teakdekkene koster 3,7 millioner, og stiftelsen selv bare bidrar med 1 million til oppussingen, er det da riktig å anta at støtten fra Oslo Kommune har betalt dekkene?

- Pengene fra Oslo Kommune gikk til fase 1 i oppussingen, stålkonstruksjoner og innredning innvendig. Dessuten sendte vi en søknad om midler til Kulturdepartementet, men vi fikk ikke fem flate øre, sett bort i fra de tre millionene som årlig bevilges til drift.
- Hvem betaler teaken, da?

- Det er et godt spørsmål, sier Rønnevig, som presiserer at man like godt kan se oppussingen under ett.

- Det er så mye som skal gjøres og det koster drøyt femten million til sammen. Det viktige er at vi fortsatt mangler penger til en del av det vi vil ha gjort, ikke hvilken dato vi betaler de ulike regningene, sier Rønnevig.

NorWatch har forgjeves forsøkt å få kommentarer til denne saken fra Oslo Kommune ved byråd for Kultur og Utdanning, Trine Skei Grande. Hun klarte i løpet av en uke ikke å svare på ett eneste av de spørsmålene NorWatch oversendte, til tross for gjentatte purringer.

Til slutt fikk vi svar på henvendelsen fra byrådssekretær Øyvind Såtvedt.

- Dette er helt nye opplysninger for oss, bedyrer Såtvedt.

- Primært er det Christian Radich sitt ansvar å undersøke hvor teaken kommer fra, fortsetter han, og legger til at kommunen ikke vet om saken vil få noen konsekvenser for videre økonomisk støtte.

- Det vil vi ta stilling til i dialog med Christian Radich hvis, og jeg presiserer hvis, det skulle bli aktuelt med ytterligere støtte til oppussingen, avslutter byrådssekretæren.

NorWatch har også forsøkt å få kommentarer fra Kulturminister Ellen Horn, ettersom Christian Radich hvert år støttes med drøyt tre millioner kroner fra Kulturdepartementet. Da det ble klart at spørsmålene ikke gjaldt oppussing av den vakre skuta generelt, men opprinnelsen til teakdekkene spesielt, ble det imidlertid umulig for Ellen Horn å kommentere saken. Informasjonssjef Berit Gribenow lovet å kommentere saken i stedet for Horn. Imidlertid klarte heller ikke Gribenow å kommentere saken. Like før NorWatch gikk i trykken, kontaktet imidlertid politisk rådgiver Aina Holst oss.

- Dette har tatt en del tid, ettersom vi måtte konferere med Utenriksdepartementet før vi kunne gi deg et svar. Først vil jeg presisere at de signalene du nevner om økning i den økonomiske støtten til Christian Radich ikke refererer til noe politisk vedtak. Den saken er ikke avklart. Det er heller ikke avklart om Kulturdepartementet vil støtte oppussingen direkte, utover de midlene som allerede gis i driftsstøtte.

- Var departementet klar over at de nylig innkjøpte teakdekkene har sin opprinnelse i Burma?

- Nei, det var vi ikke klar over. Vi har i og for seg heller ikke mottatt noen bekreftelse på at det stemmer,

- Vil opprinnelsen til teaken få konsekvenser for departementets syn på søknader om støtte til oppussingen av skipet?

- Det er et vanskelig spørsmål som vi i Kulturdepartementet må se nærmere på, sier Holst, og legger til:

- Det vi nå gjør fra departementets side er å sende et brev til Norsk Museumsutvikling. Det er de som sender videre pengene fra Kulturdepartementet til Christian Radich. I det brevet kommer vi med en oppfordring om at de prosjektene som støttes skal følge Regjeringens politikk, nemlig at man skal unngå å handle med Burma.

- Du sier dere vil oppfordre en statlig instans til å ta hensyn til Regjeringens politikk. Kan dere ikke instruere dem til å gjøre som dere vil?
- Som sagt, det vi gjør i brevet er å oppfordre dem. Det er alt vi foretar oss nå, avslutter Holst.

Christian Moe i Samarbeidsutvalget for Burma er oppgitt over at myndighetenes rolle i saken.

- Staten bør jo ikke tale med to tunger, og det gjør den i denne saken. Regjeringen har gjentatte ganger oppfordret norsk næringsliv til å la være å handle med Burma. Da kan ikke Kulturdepartementet og Oslo Kommune sånn uten videre sponse import av teak fra Burma, uttaler han.

Moe henviser til ILOs nylige oppfordring til sine medlemsland om å slutte å støtte opp om handel med Burma som bygger opp om tvangsarbeid.Lars Løvold i Regnskogfondet har følgende kommentar til de involverte selskapene, samt norske myndigheter:

- Det er fullstendig uansvarlig å bidra til plyndring av dette landets siste store naturressurser. Både fordi de involverte i denne handelen dermed støtter regimet og fordi de blir aktivt medskyldig i å fjerne en av Asias mest verdifulle naturskoger, så må de slutte med denne importen og stille samme krav når de er ute etter teak som alle andre ansvarlige forbrukere må gjøre. Dette kravet er at tømmeret må være miljøsertifisert av et troverdig, uavhengig sertifiseringsorgan som Forest Stewardship Council (FSC).

-----------------------------------------

"Hvis norske båtbyggere kun er ute etter den beste kvaliteten, nemlig naturskog, så kommer de umiddelbart opp i et moralsk dilemma. Nesten all den såkalte naturteaken er fra Burma, et regime hvis brutalitet ikke bare vekker avsky, men også et regime som har valgt å benytte plyndring av de store naturskogene som en av sine viktigste inntektskilder."
Lars Løvold, daglig leder i Regnskogsfondet

"Det er vanskelig å få tak i teak, vet du, spesielt når vi snakker om de beste kvalitetene."
Per Rønnevig, styreformann i Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich

"Det eneste vi formelt sett forholder oss til, er at teaken er lovlig innført til landet."
Per Rønnevig, styreformann i Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich

"Staten bør jo ikke tale med to tunger, og det gjør den i denne saken. Regjeringen har gjentatte ganger oppfordret norsk næringsliv til å la være å handle med Burma. Da kan ikke Kulturdepartementet og Oslo Kommune sånn uten videre sponse import av teak fra Burma."
Christian Moe, Samarbeidsutvalget for Burma

Artikkelen sto på trykk i Norwatchs nyhetsbrev nr. 2/01

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -